Afrika skulle redde Europa ut av krisen
Ville tømme Middelhavet for vann, men Hitler sa nei
Den tyske arkitekten Herman Sörgel drømte om å tømme Middelhavet for vann og slå sammen Europa og Afrika. Superkontinentet skulle ledes av «siviliserte» hvite. Likevel sa Hitler nei.
Planen var verdenshistoriens største fusjon: Afrika og Europa slått sammen til én verdensdel. Middelhavet redusert til en innsjø. Med innlandsbyer som Marseille, Venezia og Barcelona.
Alt gjort mulig ved hjelp av en 30 kilometer lang og 300 meter høy demning over Gibraltarstredet som både stengte Atlanterhavet ute og fungerte som verdens største vannkraftverk.
Den tyske arkitekten Herman Sörgel var mannen som svermet for et nytt europeisk superkontinent. Atlantropa var navnet på det ambisiøse prosjektet som først ble beskrevet på slutten av 1920-tallet.
Det skulle ifølge Sörgel være løsningen på europeisk overbefolkning, arbeidsløshet og mangel på ressurser og energi.
Sörgel planla ytterligere to demninger mellom Sicilia og Tunisia og ved Svartehavet. Slik skulle Middelhavets overflate senkes mellom 100 og 200 meter.
Det ville ifølge Sörgel frigi et område på rundt 600 000 kvadratkilometer, litt større enn Frankrike til enorme arealer for jordbruk og nye byer.
– Teknisk mulig
Forfatter Eirik Newth jobber med fremtidsforskning som tema og har tidligere omtalt Atlantropa-prosjektet i sin blogg.
Han ser på Atlantropa som en nyttig påminnelse om at folk lenge har syslet med gigantprosjekter, og at de aller fleste av dem ikke blir virkelighet − noe vi antagelig skal være glade for.
– Det ville garantert ha blitt for dyrt og for politisk omstridt for sin tid, sier Newt, men legger til;
Til sammen fire demninger skulle bygges for å realisere arkitekt Sörgels plan.
Demningene kunne senke vannstanden i Middelhavet nok til å danne 600 000 kvadratkilometer nytt land og til å transformere Afrika.
I tillegg til demningen over Gibraltarstredet var det planlagt en demning over Dardanellene for å holde tilbake Svartehavet. Demningen mellom Sicilia og Tunisia skulle også brukes som transportåre mellom Europa og Afrika. Den siste demningen skulle bygges over Kongoelva for å fylle Tsjadsjøen. Denne sjøen skulle bidra til gjøre Sahara grønn og skape en skipsled inn til de indre delene av Afrika.
Arkitekt Herman Sörgel så også for seg en forlenging av Suezkanalen for å opprettholde forbindelsen til Rødehavet.
De totale kostnadene for å gjennomføre et slikt prosjekt er umulig å anslå. Trolig overvurderte Sörgel fordelene og minimerte utfordringene.
Ifølge VGs omtale av prosjektet i 1951 ville det koste 300 milliarder bare for demningen over Gibraltarstredet alene. Og da snakker vi 1951-dollar.
− Men teknisk sett er det faktisk mulig å bygge en demning over Gibraltarstredet, som på det smaleste bare er 14 kilometer bredt, sier Newth til Vi Menn.
Store sjøer i Afrika
Han forteller at Herman Sörgel var tydelig på at Atlantropa-prosjektet handlet om å styrke Europa. Sörgel så for seg at verden i fremtiden ville bli dominert av USA og en union av store asiatiske land.
For at Europa skulle kunne hevde seg, foreslo han en europeisk union med Afrika. Unionen skulle ikke være jevnbyrdig, men et samarbeid hvor det hvite og rike Europa skulle være dominerende. Afrika var den nødvendige grunnmuren «siviliserte» europeere kunne bygge sin suksess og makt på.
– Som et lite kontinent med få ressurser måtte Europa ha tilgang til mer land og menneskelige ressurser. Dette innebar å sikre seg territorier i alle klimasoner. Derfor så Sörgel på kolonisering av Afrika som en nødvendighet, forteller Newth.
Les også (+): De norske nazistenes flukt førte først til sinne i befolkningen – men så kom nyheten som gjorde folk rasende
Motorveier og nye toglinjer ville gjøre det mulig for folk å kjøre fra Berlin til Cape Town. Elver skulle demmes opp i Afrika for å gjøre det Sörgel beskrev som ufruktbare regnskoger om til store sjøer. Slik skulle Afrikas indre gjøres fruktbart.
Fredsprosjekt
Ved å tilføre Europa ekstra ressurser og gi nytt land til den stadig økende befolkningen, var håpet å fjerne spenningen som var mellom de europeiske landene.
Herman Sörgel sammenlignet Europas nasjoner med dyr i bur, hvor nasjonene glefset mot hverandre. Bare ved å åpne døren til burene og vise vei til ekstra land, ville problemet forsvinne, mente han.
For Sörgel var Atlantropa et fredsprosjekt. En slags garanti for verdensfreden.
Dette synet bekreftes av professor Ricarda Vidal, foreleser i kulturhistorie ved King›s College London, som har omtalt Atlantropa i både bok og artikler.
– Sörgel var av den oppfatning at fremtidens kriger ville utløses av energimangel. Men ifølge beregningene hans ville demningen ved Gibraltar produsere så mye vannkraft at det ville forsyne hele Europa og Afrika med strøm, forteller Vidal til Vi Menn.
Løse konflikter
– I tillegg mente Sörgel at alle lands energiforsyning burde kontrolleres av FN. Slik at om for eksempel Italia gikk til krig mot et naboland, kunne det internasjonale samfunnet bare skru av bryteren med «Italia» på. Vips var landet uten strøm.
Herman Sörgel trodde også at Atlantropa ville kunne løse konflikten mellom Palestina og jødiske bosettere. Ved å senke havet ville nytt land vokse frem, hvor et Israel kunne etableres uten å ofre palestinske territorier.
Les også (+): Torgeir (27) havnet i et forferdelig dilemma. Noen dager senere var han og 16 andre døde
Forferdelige konsekvenser
Gode intensjoner til tross, Eirik Newth understreker at konsekvensene ved å gjennomføre Sörgels planer ville vært forferdelige:
– For det første er det lite sannsynlig at man hadde kunnet dyrke opp mye av den gamle havbunnen på grunn av alt saltet som ville ligget igjen. Dessuten ville det nesten garantert ha utløst endeløse konflikter mellom alle landene rundt Middelhavet som ville gjøre krav på «sine» områder av havbunnen. Se for deg 2. verdenskrig utkjempet der Middelhavet lå tidligere!
Prisen for å demme opp Afrikas indre ville også vært astronomisk høy. I tillegg er det vanskelig å prissette de økologiske, kulturelle og økonomiske konsekvensene av å legge enorme områder av Afrika under vann.
Sammenligner man skissene til Sörgel med dagens politiske afrikakart, synes det klart at dagens Niger, Tsjad og DR Kongo ville ha vært delvis oversvømt. Og Den sentralafrikanske republikk hadde blitt en kystnasjon, klemt mellom to store innlandssjøer.
– Prosjektet ville antagelig ha forandret vær og klima i det meste av Europa og Nord-Afrika på måter ingen kunne forutse, mener Newth.
Les også (+): Seilasen skulle bli et eventyr for Erling og vennene hans. Den ble et mareritt
Hitler ville ikke støtte
Sörgel grunnla Atlantropa Instituttet og reiste verden rundt for å misjonere om sine grandiose planer. Han skrev brosjyrer og bøker, foreleste og drev omfattende lobbyvirksomhet.
I 1939 ble han invitert til å presentere Atlantropa på verdensutstillingen i New York. Men ingen regjeringer var interessert i å støtte det enorme prosjektet.
Heller ikke Hitlers Tyskland ga Sörgel gehør. Det skyldtes ikke minst at det på to sentrale punkt sto i kontrast til Det tredje rikets ambisjoner og planer om et mektig tysk rike: Atlantropa ble beskrevet som et europeisk fredsprosjekt mens Hitler rustet opp til krig. Dessuten rettet det blikket sørover, mot Middelhavsområdet og Afrika, Hitlers interesse lå mot øst.
At flere av de involverte i prosjektet hadde jødisk bakgrunn, deriblant Herman Sörgels kone, var heller ikke et pluss.
Planene fikk litt ny vind i seilene i tiden etter 2. verdenskrig, da allierte ønsket tettere bånd med Afrika, samtidig som det var et overordnet mål å bekjempe kommunismen. Kanskje kunne Atlantropa være en mulig løsning på begge deler?
Terrormål
Samtidig gjorde oppdagelsen av kjernekraft, avskaffelsen av kolonialismen og de enorme kostnadene prosjektet ville båret med seg at Atlantropa-ideen ble sett på som teknologisk og politisk unødvendig.
Bare den 30 kilometer lange demningen over Gibraltarstredet skulle være 2,5 kilometer bred og 300 meter høy. Ifølge beregningene ville det ta 200 000 arbeidere ti år å bygge. Det ble spekulert i om det i det hele tatt fantes nok betong i verden til å gjennomføre et prosjekt med slike gigantiske proporsjoner.
Demningen ville også blitt et opplagt terrormål som kunne ført til ødeleggelser så ekstreme at vi vanskelig kan forestille oss det.
Eirik Newth understreker imidlertid at tanker om gigantprosjekter tilsvarende Atlantropa fortsatt lever den dag i dag.
– På kort sikt kan vi bli nødt til å ta kontroll over Jordas klima, og det er jo minst like ambisiøst som å tørrlegge Middelhavet. På lang sikt kan vi sende millioner av mennesker til Mars. I så fall må hele planeten terraformes for å bli mer levelig.
Les også (+): Da russerne plutselig sto på grensa til Norge
Kjørt ned og drept
Herman Sörgel forsvarte sin store visjon frem til han døde brått i 1952, 67 år gammel. Ifølge kildene ble han kjørt ned og drept av en bil på en helt rett vei. Bilføreren ble aldri tatt.
Åtte år senere, i 1960, ble Atlantropa Instituttet lagt ned. Med det var den endelig spikeren i kista satt for Atlantropa.
Kilder: Independent.co.uk, Newth.net, Interestingengineering.com
Innsjø i ørkenen
En variant av Sörgels visjoner lever fortsatt: Planen om å gjøre Saharas ørken grønn og fruktbar.
Atlantropas idé om store sjøer i Afrika er for lengst skrinlagt. Men fortsatt diskuteres muligheten for
å grave en kanal fra Middelhavet og inn i Egypts ørken for å skape en kunstig innsjø.
Planen innebærer å lede vann gjennom en 65 kilometer lang kanal inn til Qattara-depresjonen nordvest
i Egypt. Dette er et område på 18 000 kvadratkilometer som på sitt laveste punkt er rundt 130 meter under havnivået. En innsjø her ville blitt 50 ganger større enn Mjøsa.
På grunn av ørkenvarmen mener forskerne at mye av vannet ville fordampet, som ville medført stadig tilsig fra Middelhavet. Dette igjen åpner muligheten for å produsere enorme mengder strøm.
Kilder: Wikipedia, snl.no, energycentral.com, BT.no: Vann til Sahara
