Historiens største bedragere
Ferdinand viet livet til å lure andre trill rundt: – Han er det mest miserable og ulykkelige mennesket jeg har møtt
Noen behersker kunsten å bedra bedre enn andre. Vi har samlet historiene til de aller beste.
Mest beryktet av dem alle, Ferdinand Waldo Demara, kongen på haugen av bedragere. Han satt på en rekke stjålne identiteter som han brukte som aliaser enten han utga seg for å være kreftforsker, feltlege, maskinist, ingeniør, zoolog, fengselsvakt, filosofiprofessor, advokat, lærer, prest og munk, bare for å nevne noen av «karrierevalgene».
Tiårene da Ferdinand herjet som verst var fra 1940 til 1970-tallet. I 1957 ble han beskrevet i en artikkel i amerikanske TIME Magazine som vågal, uskolert, men med høy IQ og en bemerkelsesverdig evne til å etterligne andre. Hans inntreden i Koreakrigen (1950–1953) hører definitivt til kategorien vågal.
I konflikten mellom Nord- og Sør-Korea, med USA og FN på den ene siden og Kina på den andre, dukket han opp som lege på den kanadiske destroyeren HMCS Cayuga.
Da 16 sårede koreanere ble reddet om bord, var livene til flere av dem i hendene på krigsskipets eneste «lege». Her kom klisterhjernen som Demara visstnok var født med til sin rett. Han forskanset seg på skipets legekontor mens han pløyde gjennom medisinske oppslagsverk, kom ut igjen og reddet alle de sårede med sine inngrep og bruk av store mengder penicillin.
En heltemodig operasjon hvor han fjernet en livstruende kule i brystregionen på en såret soldat fikk omtale i kanadisk presse. Tragikomisk nok var det nettopp denne heltedåden som avslørte ham. En person som leste saken var moren til doktor Joseph Cyr, navnet på den heltemodige doktoren om bord i krigsskipet i Korea.
Problemet var bare at sønnen hennes på det tidspunktet praktiserte som lege i Grand Falls i den kanadiske provinsen New Brunswick.
Da nyheten om bedrageren nådde destroyeren som fremdeles patruljerte utenfor kysten av Korea, nektet kaptein James Plomer å tro at Demara ikke var legen Joseph Cyr.
Demara hadde satt det amerikanske sjøforsvaret i forlegenhet. I stedet for å gå til sak mot ham i full offentlihet ble Demara tvangsreturnert til USA i all stillhet.
Les også (+) Ni lik i snøen
Full av hemmeligheter
Det er ikke så mye man vet om bakgrunnen til Demara. Han ble født inn i en ganske velstående familie i Lawrence i den amerikanske delstaten Massachusetts enten i 1921. Faren jobbet i filmbransjen frem til det økonomiske krakket på slutten av 1920-tallet.
Familien mistet da inntekten og måtte flytte til en fattigslig del av byen. Her skal han ha benyttet sitt talent som taskenspiller for første gang, da han lurte en lokal butikkeier til å gi Demara og kameratene gratis sjokolade.
Juksemakeren som ble en helt
Ferdinand Demara er kanskje den mest fantasifulle og sympatiske bedrageren i historien, men Frank Abagnale (72) må være en god nummer to. Takket være filmen «Catch Me If You Can» fra 2002 er Abagnale antakelig verdens mest berømte bedrager. Karrieren var forholdsvis kort, fra han var 16 til han var snaut 22. Abagnale startet som sjekksvindler, og fra 1964 til 1970 rakk han åtte identiteter, deriblant pilot, lege, føderal agent og advokat. To ganger greide han å rømme etter at han ble tatt, én gang fra et fly på rullebanen og én gang fra fengsel. Da myndighetene fikk has på ham, sonet han bare i underkant av fem år mot at han jobbet for FBI med å avsløre sjekksvindlere og stoppe identitetstyverier. 72 år gamle Abagnale jobber fortsatt innenfor disse områdene.
Ferdinand – bare kalt «Fred» lokalt – rømte hjemmefra og fra fattigdommen da han var 15-16 år gammel, og dukket opp igjen som munkelærling i et kloster på Rhode Island i delstaten New York.
Han kom til klosteret i 1937 eller 1938 og ble der til han ble innrullert i den amerikanske hæren i 1941. Året etter debuterte han med sitt første alias da han stjal identiteten til medsoldaten Anthony Ignolia for så å desertere.
Deretter fulgte to korte klosteropphold før han igjen med sin nye identitet vervet seg til sjøforsvaret. Men han ble raskt misfornøyd med karrieremulighetene, fingerte selvmord og gjenoppsto som den religiøse psykologen Robert Linton French.
Med dette aliaset underviste han blant annet i psykologi ved to universiteter og ved et sanatorium i Los Angeles før FBI fikk kloa i ham og fikk ham dømt til 18 måneders fengsel for desertering.
Da han hadde sonet ferdig, studerte han jus på kveldstid ved Northeastern University en kort periode, for så å bli innlemmet som Broder John Payne i den katolske ordenen Brothers of Christian Instruction i delstaten Maine – så langt nordøst som du kan komme i USA.
Det var der han møtte den unge legen Joseph C. Cyr, hvis identitet han lånte da han dukket opp som feltlege på den kanadiske destroyeren under Koreakrigen.
I 1957 ble Demara arrestert etter å ha gitt seg ut for å være læreren Martin Godgart. I 1959 kom boken «The Great Imposter», basert på Demaras liv. Den ga ham en plass i rampelyset. Han spilte kirurg i en skrekkfilm og var gjest i tv-showet «You Bet Your Life». I 1961 filmatiserte Hollywood «The Great Imposter» med Tony Curtis i hovedrollen. Demara skal ha mislikt filmen og uttalte at Curtis ikke lignet på ham i det hele tatt.
I 1967 ble han ordinert som prest etter å ha tatt kurs ved en bibelskole i Portland. Han ble så god venn med skuespilleren Steve McQueen at han ga den legendariske skuespilleren den siste olje på dødsleiet i 1980.
Demara døde selv i Anaheim, California i 1982, bare to år senere, 60 år gammel. Livet som seg selv skal ha gjort Demara deprimert.
– Han er det mest miserable og ulykkelige mennesket jeg noensinne har møtt, uttalte doktoren Dr. John J. Zane etter Demaras død i 1982. Zane var Demaras psykolog.
Motivet til Demara er ikke klarlagt, men han hadde etter alt å dømme et behov for å være betydningsfull. Alle yrkene han valgte var prestisjefulle yrker.
Les også (+) Mammas grufulle hemmeligheter: –Ikke spør, det er verre enn du tror
– Jeg er en Rockefeller
Det var ikke noe ondskapsfullt i Fernando Demaras mange aliaser. Han hadde bare et voldsomt behov for å være viktig. Da er det langt verre med bedrageren «Clark Rockefeller» som opprinnelige var Christian Gerhartsreiter.
Han ble født i Tyskland i 1961 og sitter i dag fengslet for mord. I 1978, 17 år gammel, møtte han tilfeldigvis det amerikanske ekteparet Elmer og Jean Kelin som var på ferie i Tyskland. Han brukte navnene deres til å få visum i USA.
og også drept. Foto: Getty Images
Han løy og sa de hadde invitert ham til å bo hos seg i California. Han landet i New York, men drømmen var å dra til Hollywood og bli skuespiller. Innen han ankom Milwaukee i delstaten Wisconsin på veien vestover, hadde han skiftet navn til Christopher Kenneth Gerhart, og tok noen undervisningstimer ved et av byens universiteter. Han var fast bestemt på å bli amerikansk statsborger så fort som mulig.
Da han møtte 22 år gamle Amy Jersild Duhnke, fremdeles i Wisconsin, i 1981 tryglet han henne om å gifte seg med ham så han kunne bli statsborger. Gerhartsreiter løy og hevdet at han ville bli sendt hjem til Tyskland for å kjempe i den kalde krigen på den russiske grensen. Og det ville han «aldri komme levende fra». Dagen etter bryllupet stakk han til California. De to så aldri hverandre igjen.
Som Christopher Chichester leide han et gjestehus hos familien Sohus i en velstående del av byen San Marino i California. I 1985 forsvant ekteparet Jonathan og Linda Sohus. Da familiemedlemmer og etter hvert politiet kom og spurte hvor det var blitt av dem, svarte leietakeren at de hadde reist til Europa på en lengre ferie. Deretter forsvant også Christopher Chichester sporløst.
Han flyttet seg tvers over kontinentet til Connecticut på USAs østkyst. Der tok han navnet Christopher C. Crowe, sa han var TV-produsent fra Los Angeles, og at han blant annet hadde jobbet med Alfred Hitchcock. Christopher Crowe var navnet på en av produsentene bak serien «Alfred Hitchcock Presenterer!
Med en slik CV landet han en flott jobb, men fikk sparken da det ble oppdaget at fødselsnummeret hans tilhørte seriemorderen David Berkowitz, herostratisk berømt som Son of Sam.
Først i 1995, 35 år gammel, diktet han opp navnet James Frederick Mills Clark Rockefeller. Han menget seg med den amerikanske eliten i og rundt Boston, og hevdet å være en del av den superrike Rockefeller-familien. Han møtte forretningskvinnen Sandra Boss som var utdannet ved Harvard og hadde direktørstilling i forretningsimperiet McKinsey. De giftet seg.
En datter ble født i 2001. Boss sto for alle inntektene. «Rockefeller» kjempet innbitt for å holde sin identitet skjult. Til de rike naboene sa han at han var uteksaminert fra prestisjeuniversitetet Yale og drev forretningsvirksomhet i Canada. Men kona ble mer og mer mistenksom og hyrte et privatdetektivfirma til å sjekke bakgrunnen. Det kom raskt for en dag at han ikke var den han utga seg for.
I mellomtiden var det blitt funnet beinrester i hagen til familien Sohus som tilhørte Jonathan. Funn på stedet satte etterforskerne på sporet av «Clark Rockefeller». Den 15. august 2013 ble mannen med de mange aliaser, alle med fornavn som begynte på «C» dømt til minimum 27 års fengsel for drap. 59-åringen sitter i dag i Californias San Quentin State Prison.
Les også (+) Mannen som drepte Christel (23) villedet Norges skarpeste etterforskere i flere måneder, men han gjorde én stor feil
– Jeg er Sydney Poitiers sønn
David Hampton var en amerikansk bedrager som lurte rikfolk i New York til å investere, gi ham penger, mat og husly fordi han sa han var skuespilleren Sidney Poitiers neglisjerte sønn.
Hampton vanket på de dyreste og fineste restaurantene og sa at han var der for å møte faren Sidney Poitier. Mens han ventet, ble han servert de flotteste matretter og viner. Da alt var fortært oppgav han at faren hadde sviktet ham.
Det var en Newsweek journalist som kjente til Hampton som til slutt avslørte svindelen. Han ble arrestert i 1983, men ikke dømt for annet enn å betale tilbake 4500 dollar til noen av dem han hadde svindlet. David Hampton døde i 2003 bare 39 år gammel, men har satt spor etter seg. Rollefiguren Will Smith spiller i filmen «Six Degrees of Separation» fra 1993 er basert på Hampton.
– Neste gang stjeler jeg et fly
Mange bedragere er drevet av ønsket om anerkjennelse og rikdom. Andre er besatt av busser og t-baner. Som Darius McCollum (55). Han er først og fremst kjent for å late som om han var en autorisert fører av t-baner og busser i kollektivtrafikken i metropolen New York. Kanskje ingen voldsom forbrytelse, men McCollum var en notorisk gjenganger, iherdig og standhaftig.
Han er blitt arrestert over 30 ganger for å sette seg inn i førerseter på busser og t-baner for så å kjøre av gårde. Første gang det skjedde, var han bare 15 år gammel. McCollum er autist og har vært sykelig opptatt av t-baner, tog og busser siden han var liten. Innen han var fem år gammel hadde han lært seg hele New Yorks kollektivtrafikk utenat.
Alle arrestasjonene gjør at McCollum har forbud mot å forlate New York, noe foreldrene har argumentert imot. De ønsker å flytte sønnen fra alle fristelsene: Bussene og t-banene i millionbyen. Og med god grunn. I 2015 ble McCollum arrestert igjen etter å ha satt seg bak rattet på en Greyhound-buss.
Han ble stanset etter to timer på en holdeplass i bydelen Brooklyn. Da sa han til politiet: – Neste gang stjeler jeg et fly. I 2018 ble han innlagt på psykiatrisk avdeling på ubestemt tid.
– Jeg er deres savnede sønn
Frederic Bourdin med kallenavnet «Kameleonen» har minst 40 falske identiteter på samvittigheten. Selv hevder 46-åringen at tallet er minst 500. Gutten bodde hos besteforeldrene i oppveksten, moren stakk og faren visste han ikke hvem var.
13 år gammel rømte han til Paris fra den franske småbyen hvor han vokste opp. Her brukte han tid på å finne opp historier og identiteter for at folk skulle synes synd på ham, ta ham til seg og mer eller mindre adoptere ham.
23-åringen ble tatt på fersken og arrestert i 1997 da han hevdet han var en savnet amerikansk tenåringsgutt som het Nicholas Barclay. Til tross for at han snakket engelsk med fransk aksent, hadde brune øyne mens Barclays var blå, gikk den amerikanske familien på limpinnen. De tok ham med seg hjem til USA, sendte ham på high school og tok for gitt at de hadde fått sin tenåringssønn hjem igjen.
Familien oppdaget at de var blitt lurt da en etterforsker som jobbet for tv-serien «Hard Copy» intervjuet «Nicholas» om den mirakuløse gjenforeningen. Da først la de merke til alle avvikene i historien. Han fikk seks års fengsel for bedrageri og deretter sendt tilbake til Frankrike. Der fortsatte han med bedrageriene inntil han i 2007 møtte en kvinne han forelsket seg i. De giftet seg og har i dag en datter.
Les også (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – visste ikke at krigen var over
– Jeg er prinsesse
En kvinne som historien beskriver som vakker og mystisk dukket opp fra nærmest ingenting i en landsby nær Bristol i England i 1817 og snakket kaudervelsk. Først trodde innbyggerne at hun var en tjenestepike av utenlandsk opprinnelse.
Men en portugisisk sjømann som også dukket opp av intet, hevdet han forsto den merkelige bablingen. Han greide å overbevise landsbybeboerne om at den fremmede kvinnen var en vaskeekte prinsesse som het Caraboo, kom fra en øy som het Javasu i Indiahavet og var blitt kidnappet av pirater.
En natt hadde hun hoppet over bord og svømt i land. Og her var hun. Hun ble berømt og omtalt i datidens engelske aviser. En kvinnelig leser kjente «prinsessen» igjen som sin barnepike som pleide å underholde ungene med på snakke liksomspråk. Hun het egentlig Mary Baker og kom fra Devonshire. Men prinsesse Caraboo ble berømt. I 1994 kom Hollywood-filmen Princess Caraboo med Phoebe Cates som svindleren.
– Jeg er Andrew Carnegies hemmelige datter
Kanadiske Elisabeth Bigley (1857-1907) er bedre kjent som Cassie Chadwick, kvinnen som svindlet flere amerikanske banker og rikinger for mange millioner dollar ved å hevde at hun var styrtrike Andrew Carnegies uekte datter. Historien hennes var at hun ville arve 400 millioner dollar for ikke å røpe Carnegies hemmelighet.
Hun ble trodd, og både banker og rike lånte ut store summer inntil svindelen ble avslørt i 1904 da en bank i Massachusetts som hadde lånt henne 190 000 dollar, krevde lånet tilbakebetalt.
Banksjefen fikk sjokk da han oppdaget alle lånene hennes. Hun ble arrestert, dømt og sendt i fengsel i 1905. Der døde hun bare to år senere. Elisabeth Bigley regnes som en av de største bedragerne i amerikansk historie. Det som gjør hennes svindel så spektakulær er at hun gjorde det på en tid i historien da kvinner ikke en gang fikk låne penger i bank.
– Jeg er mirakelet som overlevde
Da Bolsjevikene overtok makten i Russland i juli 1918 ble Tsar Nikolaj 2, tsarinaen og alle parets fem barn henrettet i Jekaterinburg. Alle ble etter alt å dømme drept. Stor var derfor overraskelsen da en ung kvinne dukket opp to år senere og hevdet hun var tsarens yngste datter Anastasia. Angivelig hadde to brødre reddet henne ut av den blodige kjelleren, smuglet henne ut av landet og i sikkerhet i Romania.
Hun kalte seg Anna Anderson. Slektninger av tsarfamilien kalte henne raskt en svindler. En tysk journalist fant ut at «Anastasia» var Franziska Schanzkowska, en kvinne som nylig hadde forsvunnet fra en psykiatrisk anstalt i Tyskland like før Anastasia dukket opp. Men noen trodde på henne.
Som Maria Rasputin, datteren til den beryktede rådgiveren til tsarfamilien. Schanzkowska hevdet til sin død i 1984 at hun var tsarens yngste datter. Først på 1990-tallet avslørte DNA-bevis at Franziska Schanzkowska ikke var i slekt med Romanov-familien.
Les også (+) Dødsveien: Fangene måtte spise sine døde kamerater
Falsk student
Alt gikk Alexi Indris-Santanas vei. Som student på andre året i 1991 var 20-åringen en lysende stjerne på friidrettslaget til prestisjeuniversitetet Princeton, han fikk toppkarakterer i alle fag. Bakgrunnen hans smeltet alle hjerter, både blant medstudenter og fakultet. Alexi var selvlært cowboy med fartstid på rancher i Utah hvor han hadde sovet under åpen himmel med hesten tjoret like ved og kvegflokken under kontroll.
Både skoleavisen og lokale media fattet interesse for den begavede unge mannen med den fargerike bakgrunnen. Alt gikk bra inntil han stilte opp for skolelaget i trippelkonkurransen mellom Yale, Harvard og Princeton i 1991. En Yale-student gjenkjente ham fra en videregående skole i Palo Alo i California hvor han hadde utgitt seg for å være en skoleelev i tenårene mens han egentlig var 26.
Da kom det for en dag at den lysende stjernen var en tidligere straffedømt 31-åring fra Kansas City som het James Hogue. Han ble dømt til ni måneders fengsel for bedrageri og til å betale tilbake stipender på til sammen 22 000 dollar.
