Verdens merkeligste ørken

Sahara, Taklimakan, Gobi og Atacama. Alle disse ørkenområdene er for meg svært fascinerende og jeg drar tilbake til dem stadig vekk. Men til tross for all magien disse besitter, vil jeg faktisk krone en helt annen ørken når jeg skal liste opp de underligste og merkeligste ørkenområdene i verden.

Man skal selvsagt være forsiktig med å titulere noe som helst med «verdens» beste, rareste, magiske osv, for dette er jo flytende beskrivelser helt avhengig av hvem som ser.

Verdens merkeligste

Likevel tror jeg faktisk jeg har mine ord i behold når jeg døper Mojave Ørkenen i det vestlige USA for verdens merkeligste ørken.

Hvorfor, skal jeg snart liste opp, men en grunn er i alle fall helt klart; Mojave er tørr, ekstrem varm, enorm og på mange måter veldig lik de fleste andre ørkener… bortsett fra en ting; ikke langt unna Mojave, finner jeg en av verdens største byer, Los Angeles, med både filmbyen Hollywood og millioner av mennesker som stadig vekk setter spor i Mojaves områder på godt og vondt. Dette har ført til at en rekke underlige historier fra fortiden har dukket opp, samtidig som nye snodige historier har oppstått. Hva som er sant og usant, er ikke alltid lett å skille – Hollywoods fantasiverden er jo tross alt ikke langt unna – men her skal jeg i alle fall gjøre et forsøk på sortere ut noen av Mojave Ørkenens underligste eventyr og historier;

Skatten under sanddynene

På en av mine reiser gjennom Mojave i 2016, finner jeg en avsides plass hvor jeg mutters alene kan fyre bål og nyte ørkenkvelden. Men i dette området finnes langt mer enn bare ørkenstemning. I følge en gammel historie skal det ligge en spansk gallion, full av gull og perler, begravd i sanden under Mojave Ørkenens sørlige strøk.

Historien forteller at skuta på et merkelig vis i år 1615 ble slengt langt innover ørkenen av usedvanlig høyt tidevann kombinert med ekstremt høy vannføring i Colorado River, som ikke ligger veldig langt unna.

Sjansen for at dette kan ha skjedd er selvsagt liten, i alle fall når jeg ser på kartet der jeg sitter… havet er et godt stykke unna. Men selv om dette kan høres ut som en Donald Duck historie, så finnes det en rekke troverdige rapporter fra indianere, spanske oppdagelsesreisende og gullgravere, som hevder å ha observert et vrak av en spansk gallion midt i Mojave Ørkenen.

Historiene er faktisk såpass akseptert at det har vært leteaksjoner også i nyere tid etter skuta, så kanskje ligger det gull og rikdom under føttene mine der jeg sitter?

Neonbyen

Mojave Ørkenens største by er Las Vegas. Grunnlagt i 1905 og plantet midt i en ørken hvor sommertemperaturene ofte stiger til over 45 °C. Likevel er dette en av verdens fremste turistattraksjoner.

I følge Hollywood er det mafiabossen Ben «Bugsy» Siegel, som «står bak» Las Vegas slik vi kjenner byen. Dette er bare delvis sant, selv om filmen «Bugsy» fra 1991, hvor Warren Beatty spiller gangsteren Siegel, gir inntrykk av at Las Vegas ikke var annet enn et par gamle hus og noen kjerreveier før Siegel skapte Flamingo casinoet. Men allerede i 1920 hadde Las Vegas en opptur og du kunne finne både bordeller, salooner og spillebuler i byen – til tross for at gambling ikke ble tillatt i Nevada før 1931.

Sant er det likevel at det var drapsmannen og gangsteren Siegel som fikk bygget Flamingo casinoet (med hjelp av William Wilkerson, som etter hvert måtte søke tilflukt fra den halvgale Siegel). Og ikke minst er det sant at Flamingo casinoet i en lengre periode på slutten av 40-tallet ble drevet med hard hånd av mafiaen.

Så til tross for sin unge alder, har Las Vegas litt historie å by på…

Yrende liv

Med lykt og rolige skritt akkurat i det sola går ned eller opp, kan du enkelt oppleve et svært fascinerende dyreliv ute i Mojaves ørkenverden. Klapperslanger, skorpioner, sort-enke edderkopper, en rekke øgler og mye mer. Særlig er jeg alltid på jakt etter slanger og favoritten er klapperslanger. De ligger ofte kveilet sammen under en busk, kryper over en sti eller gjemmer seg under en stein eller stokk.

Hvert år blir rundt 8000 mennesker i USA bitt av en slange, men av disse er det i gjennomsnitt færre enn 10 som dør. En av de som dreper flest, finnes selvsagt i Mojave Ørkenen; diamondback klapperslangen. Den er svært hissig hvis du tuller litt med den. Under en av mine reiser i Mojave, besøkte jeg et sted ved navn Kelso Sanddunes. Her «snublet» jeg nærmest over denne typen klapperslanger. På en kveld så jeg fem stykker.

Og er du ikke fornøyd med slanger og kryp, finnes det også kengururotter og harepuser med overdimensjonerte ører i stort antall.

400 mil støvete historie

Den 11. november 1926 ble navnet Route 66 vedtatt av datidens politikere. Strekningen, som var en sammensveising av gamle grusveier og forskjellige lokale motorveier, starter i Chicago, passerer Illinois sine enorme sletter, krysser gjennom Missouri og toucher så vidt Kansas før den snirkler seg gjennom cowboystaten Oklahoma. Deretter følger Texas, New Mexico og Arizona, før veien ruller gjennom Mojave Ørkenen og ned til Los Angeles. I underkant av 400 mil gjennom USAs hjerte… helt til det var slutt en dag i 1985.

Etter mer enn 50 år i tjeneste ble Route 66 ”nedlagt” i 1985, men asfaltstripa ligger der enda, med alle sine minner og historier. Jeg har kjørt hele Route 66 fra Chicago til Los Angeles, og mulig jeg er spesiell, men strekningen fra Goffs til Ludlow, midt i Mojave Ørkenen, er det mest spennende stykket. Grunnen er enkel; her ligger minnene fra den gang gubben i huset stappet kone, barn og alle private eiendeler de kunne få med seg inn i familiebilen og dro mot vest for å søke lykken i California.

Gamle veikroer står forfalne under ørkensola, bensinstasjoner som engang hadde masse kunder ligger tomme og forlatte. Og størst inntrykk er de små samfunnene som oppstod i kjølevannet av biltrafikkens behov for mat og drivstoff, men som døde ut da ruta ble lagt ned. Flere steder vandrer jeg inn i små spøkelsesbyer, hvor det engang bodde familier.

Et av de stedene er Amboy. Her ligger det fortsatt en bensinstasjon som er i drift. Men da jeg var her sist i 2009, serverte de mat og drikke i en liten «Diner» ved Amboy. Nå er det kun stasjonen med sin lille, svært overprisede butikk, som er igjen.

Men dette er vel verdt å se, for vi snakker om et lite stykke amerikansk historie servert på en litt deprimerende men vaskekte måte.

Flykirkegård

Rett utenfor byen Mojave, sørvest i Mojave Ørkenen, ligger noe som i alle fall for meg er underlig; en kirkegård for fly. Men her kommer ingen inn uten invitasjon. Gamle, kondemnerte fly, noen såkalt reservefly, hvor fabrikanten i ny og ne henter ut reservedeler til fly i drift, samt enkelte fly som kanskje skal fly igjen, er tydeligvis topp hemmelig og krever all verdens sikkerhet. I alle fall hvis jeg skal tro Paula Madrid, som leier og drifter en stor del av dette området.

Hun puster og peser når hun forteller hvor viktig det er at ingen uvedkomne entrer dette området… hvis du derimot ikke har en neve dollar å tilby… da kommer invitasjonen raskt.

Mye kan sies om dette underlige området, men å rusle rundt her, krabbe inn i gamle flykropper og dra i noen utslitte spaker på et gammelt passasjerfly og forestille meg hvor i verden denne maskinen har flydd, er for meg underholdende.

Også Paulas historier er morsomme å høre på, for i følge henne har både Kiefer Sutherland, Steven Spielberg, Clint Eastwood, Liam Neeson og en rekke andre store stjerner vært her for å spille inn filmer. Og selvsagt er CIA også involvert her, i følge Paula.

- De plasserer noen av flyene sine her for både korttids -og langtidslagring, og det er topp hemmelig, hevder hun og det mangler bare at hun avslutter med; - det er helt sant.

Spøkelseby

Disse Hollywood folka med alt for mange penger mellom fingrene, finner på mye rart… som for eksempel Pioneertown. I 1946 ble Pioneertown bygd som en Hollywood western-film kulisse, med gater, hus, kaktuser og alt som hører med i en vill vest film.

Datidens kjente western-stjerner, Roy Rogers og Gene Autry var blant investorene. Byen ble meget populær hos filmprodusentene, og mer enn 50 filmer -og TV-serier ble spilt inn her i løpet av 1940 -og 1950-tallet.

I dag står byen her fortsatt, med gater av støv og sand, westerfilm-tro kopier av en saloon, kirke, fengsel og andre bygninger. Men stjernene er borte og det samme gjelder Hollywoods interesse for byen (nå bygger de bedre western-byer på dataskjermen). Men i et forsøk på å holde noe av interessen oppe, arrangeres revolverdueller i gatene hver helg fra april til oktober… sies det. Jeg var her på en lørdag og så knapt et annet menneske. Men en underlig og litt bisarr opplevelse, ja det finnes i rikelig omfang.

Alta, USA

Alta er navnet de har valgt på verdens tredje største, og USAs største, vindmølle park. Men lengre unna Alta i Finnmark, kommer jeg neppe. For dette er midt i en beinhard, knusktørr og glovarm ørken. Men blåser, ja det gjør det. Og det er bra, for disse møllene, som ser ut som en gigantisk metallskog på langt hold, gir strøm til 275 000 hjem i California.

De produserer visstnok så mye ren energi, at det kan sammenlignes med å ta 446 000 biler av veien… og de bygger stadig vekk nye vindmøller. Ikke så rart, USA er jo ikke kjent for å være tredje størst… de gir seg neppe før de kan si; - vi er verdens største.

Uansett er det en litt rar følelse å kjøre inn i denne metallskogen – for det kan du. Det går små veier overalt.