fallskjermjeger-angrepet på danmark:
Dansk humor fikk Hitler til å røpe tyskernes hemmelige våpen
Da de topptrente tyske soldatene startet historiens første fallskjermjeger-angrep, var de væpnet til tennene og forberedt på kamp. Men alt de møtte var to himmelfalne danske vernepliktige soldater med antikke geværer og en sivil fortmester.
Fortmester Henry N. Schmidt sto i bare pysjamasen og myste opp mot den fortsatt nattemørke himmelen. Var det ikke noen hvite flekker som kom til syne under noen av flyene som fløy over det lille fortet hans?
Bare et par minutter tidligere var Schmidt blitt vekket av en dyp brumming som nærmest hadde slengt ham ut av sengen i fortmesterhuset på den lille høya Masnedø utenfor Vordingborg syd på Sjælland. Lyden ble høyere og høyere over det lille huset inne på fortområdet der han bodde sammen med sin kone og en sønn.
Trodde det var flyveblad
Høyest oppe på himmelen denne morgenen 9. april 1940 sirklet en sverm med bombefly og en gruppe jagerfly. Under dem durte tunge og trege transportfly. Og altså; under dem noen hvite prikker.
– Jeg tenkte det måtte være flyveblad de kastet ned over oss, fortalte Schmidt i et intervju som ble gjort i 1943.
Men da hans kone kort etter også sto opp, kunne hun se mer.
– Det er mennesker i fallskjerm, utbrøt hun bestyrtet.
Piggtråd-svikt
Det er kanskje ikke så underlig at de få danske morgenfuglene på Sjælland ble både overrasket og bestyrtet over hva som traff dem fra oven. Vel hadde historien vist at et soldatliv ikke alltid ble tillagt veldig høy verdi. Men å angripe fremmede land ved å kaste egne soldater ut av fly, kunne fremstå litt i overkant.
Rett nok hadde flere land eksperimentert med fallskjermer etter 1. verdenskrig. Og under Vinterkrigen noen år i forveien hadde Russerne forsøkt seg, men uten å lykkes særlig godt. Men slikt skulle man være spesielt interessert og pålest for å vite om i april 1940.
I virkeligheten var fallskjermregimentene et av Hitlers hemmelige våpen. Tyskerne hadde de siste fem årene før krigen bygget opp en rekke fallskjermavdelinger som ble spesialtrent og -organisert for å kunne utføre overraskelsesangrep og hurtige fremrykninger.
De første 96
Da det eldre ekteparet Schmidt bivånet svermen av soldater som dalte rolig mot Masnedø fort fra rundt 150 meters høyde, var de vitner til en historisk begivenhet. De 96 luftbårne soldatene var de første fallskjermtropper som ble brukt i en større invasjon.
I alle fall de første som lyktes.
Ikke lenge etter kom flere konteinere med våpen og utstyr samme vei.
– I noen av skjermene hang det maskingeværer og i andre sykler, fortalte Henry N. Schmidt senere.
Fortmesteren måtte innse at piggtrådsperringene rundt hans lille festning neppe ville ha særlig effekt som forsvarsverk.
Klikk Historie: Les flere saker om andre verdenskrig
Slo alarm
Senere samme dag brukte de tyske overfallsstyrkene fallskjermsoldater også for å erobre flyplasser og andre viktige støttepunkter – både i Danmark og Norge.
Sovjet var først
Sovjetunionen fattet først interesse for fallskjermjeger-konseptet og startet et treningsprogram i stor skala på 1930-tallet.
Men det var tyskerne som først brukte dem operativt i kamp. Både Sola flyplass og Aalborg lufthavn ble erobret fra luften.
Soldatene brukte i begynnelsen en rund skjerm som bare i liten grad tillot styring. Tyske fallskjermsoldater var fullstendig prisgitt vinden. Dagens fallskjermsoldater bruker fortsatt runde skjermer, men som er langt enklere å manøvrere. Siden fallskjermsoldater ofte slippes i stort antall og fra lav høyde, har erfaringen vist at runde fallskjermer er å foretrekke, blant annet for å unngå at soldatene kolliderer i luften og at avdelingene spres utover store områder.
Noen avdelinger benytter også rektangulære fallskjermer med stor manøvreringsevne.
Men første mål for de luftbårne styrkene på vei nordover var altså det lille fortet like sør for Vordingborg på Sjælland. De kom i 12 transportfly av typen Junker Ju52.
Skvadronen tok av fra Uetersen-flyplassen nordvest for Hamburg rundt klokken 04.00 om morgenen den 9. april. Bare en halvtimes tid senere var de på plass over målet for operasjonen. 2. verdenskrig var i gang også i Danmark.
Nå var ikke Henry N. Schmidt forundret over å høre flystøy. Flymaskiner fra Avnø-basen sør for Næstved kom ofte forbi fortet. Men denne morgenen var det mange av dem. Og de fløy lavt.
Fortmester Schmidt var heller ikke overrasket over at tyskerne var på krigsstien. Soldatene i den lille styrken som var forlagt inne i Vordingborg hadde dagen før fått utlevert skarpe skudd, ID-brikker og førstehjelpspakker.
Les også: Ingeborgs tullebilde fikk forferdelige følger
Pistol mot brystet
Inne på kasernen Vordingborg var vakthavende i ferd med å lage et notat om observasjonen av 28 tyske fly over byen da telefonen ringte.
– Det er Masnedøfortet. Fiendtlige fallskjermjegere har landet her. Har De forstått? var alt Henry N. Schmidt rakk å si.
Fortmesteren hadde sendt sin 14-årige sønn Poul ut av huset for å vekke de to vernepliktige soldatene som normalt tok seg av patruljeringen på det lille fortet ved Storstrømmen. Imens ringte han videre for å rapportere det som skjedde på festningen. Han rakk et par telefoner før det banket hardt med geværkolber i de tykke tredørene.
Da Henry N. Schmidt åpnet døren, fikk han en skarpladd pistol mot brystet.
– Jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte bare løfte armene over hodet, fortalte fortmesteren senere.
Etter å ha blitt kroppsvisitert fikk han lov til å ta hendene ned igjen. Selv om Schmidt var sjef for Masnedø, var han ikke oppsatt med eget våpen.
Les også: (+) Da Tom fylte syv år, fikk han en helt spesiell gave av morfar – 50 år senere åpnet han den
Remington-rifler uten ammunisjon
Tyskerne var overrasket. Masnedø fort hadde en strategisk viktig beliggenhet. De hadde ventet å finne 60 mann på fortet, noen av disse skulle angivelig være spesialstyrker. I virkeligheten besto «Garnisonen» på fortet av tre – 3 − mann. I tillegg til den sivilt ansatte og ubevæpnede Henry Schmidt var det de to vernepliktige soldatene. Ingen av dem var væpnet til tennene, for å si det forsiktig. Adolf Kernwein og Olaf Jensen var oppsatt med 1867-modell Remington-rifler uten ammunisjon.
Fallskjermsoldatene var bevæpnet med hver sin pistol, tyngre våpnen lå i kassene som landet like i nærheten. Det tok ikke de topptrente fallskjermjegerne lang tid før de var kampklare og gikk i stilling. Men det ble ikke nødvendig å avfyre ett eneste skudd.
Tyskerne fikk raskt beskjed fra de to marinesoldatene på fortet om at «det lå i møllpose.» Okkupantene søkte kjapt gjennom fortet og inntok det uten videre anstrengelser.
Les også: (+) Arvid, Ivar og tvillingene Agnes og Aslaug skulle bare ta en snarvei den vakre maikvelden – da skjedde det ufattelige
Ingen skudd ble løsnet
Vel inne skjøt de grønne røyksignaler opp i luften, en beskjed til jagerne og bombeflyene om at de kunne returnere.
Nå var det ikke først og fremst det lille fortet som «lå i møllpose» de tyske okkupantene var ute etter. Det var betydelig viktigere å sikre kontrollen med Storstrømsbroen, forbindelsen mellom Masnedø på Sjælland og de to store øyene Falster og Lolland i sør. Fallskjermjegerne sikret brofestet på Storstrømsbroen frem til tyske infanterister ankom i biler og på motorsykler langs veien fra sør – og over Storstrømsbroen.
Inne i Vordingborg var det forlagt en mindre garnison bestående i hovedsak av vernepliktige rekrutter. Da fremrykkende tyskere kom på skuddhold var det imidlertid gått ut ordre fra høyeste hold om at det ikke skulle innledes kamp mot tyske okkupasjonsstyrker.
Danmark kapitulerte uten at et skudd var løsnet.
Tabbe på toppen
Det var ikke helt enkelt for den tyske militære ledelsen å beslutte seg for å ta i bruk fallskjermsoldatene over Danmark. Flere offiserer mente beslutningen var feil; de ville vente med å vise frem dette «våpenet» inntil Hitler skulle gå til angrep på Nederland, Belgia og Frankrike en måneds tid senere. Til sist konkluderte man likevel med at det var avgjørende for besettelsen av Danmark å få kontroll over Storstrømsbroen, og at man derfor måtte ofre hemmeligholdet.
Den endelige beslutning om dette skal ha blitt tatt så sent som om kvelden den 7. april – i et møte mellom Hitler selv og hans rådgiver og operative sjef, general Alfred Jodl.
Les også: En dag åpner lille Gerd den forbudte skuffen. Da faller alle brikkene på plass
«Hvite italienere»
Beslutningen var trolig en tabbe. Avsløringen av Hitlers hemmelige våpen skal nemlig ha blitt foranlediget av en misforståelse i tyske etterretningskretser utløst av manglende forståelse for dansk humor.
I tiden før 9. april hadde tyske offiserer vært på besøk i området rundt Vordingborg. Under dekke av å være forretningsmenn og turister, hadde de samlet opplysninger og gjort seg kjent med forholdene.
Da skal de ha fått vite at Masnedø fort var bevoktet av «hvite italienere.»
− Spesialstyrker, meldte spionene tilbake til Tyskland.
9. april 1940 viste det seg å ikke være et kodenavn for en hemmelig spesialstyrke, men om fortmesterens høner.
Les også: (+) Einar og Per ble henrettet foran øynene på moren. Faren viet resten av livet til å ta hevn
Intervjuet
Den sivile fortmester Henry N. Schmidt ble i august 1943 intervjuet om sine opplevelser 9. april 1940. Intervjuet som ble foretatt av kaptein K.V. Zeitner, oppbevares i dag på det danske Riksarkivet i København. Intervjuet fant sted i det lille huset inne på fortet der Schmidt og familien da fortsatt bodde.
Under krigen holdt en liten tysk styrke til på Masnedø fort. Fra 1948 og frem til det ble lagt ned som militært anlegg i 1952, ble Masnedø benyttet som minedepot og -verksted.
Siden 1995 har Masnedø-fortet vært fredet og åpent for publikum. Myndighetene mener bygningene innenfor murene representerer et verdifullt og tidstypisk stykke militærhistorie i Danmark. Anlegget benyttes blant annet som konsertarena og til kunstutstillinger av ulike slag.
