USAs mystiske romfly: Nesten ingen vet hva det har drevet med oppe i verdensrommet

I slutten av oktober kom en liten ubemannet romfarkost inn i jordens atmosfære i 25 ganger lydhastigheten. Den foretok en rekke sving­manøvre for å kvitte seg med hastigheten før den felte ut understellet og gikk inn for landing på den samme rullebanen på Cape Canaveral som de amerikanske romfergene pleide å bruke. Å se på farkosten lande var som å bli overbevist om at en murstein kan fly.

US Air Force sitt «hemmelige» romfly X-37B minner om en miniatyrutgave av Romfergen på bare en firedel av størrelsen. Bortsett fra hemmelighetskremmeriet rundt selve farkosten, er det lengden på romferden som har vakt oppsikt i fagmiljøene. Mens romfergen til NASA hadde maksimal utholdenhet ute i rommet på tre uker, satte X-37B allerede på den første ferden i 2010 ny utholdenhetsrekord med 224 døgn i rommet.

Tilbakeholden med informasjon

Etter det har romfarkosten fortsatt å sette rekorder. Denne siste landingen, som avsluttet den femte ferden skjedde etter 780 dager, eller godt over to år, etter oppskytningen.

Selv om opplysninger om selve romflyet ligger åpent tilgjengelig hos det amerikanske luftforsvaret, er man svært tilbakeholdende med å informere om hva farkosten egentlig holder på med under de hemmelige maratonferdene. Det står i sterk kontrast til romfartsorganisasjonen NASA som alltid har offentliggjort detaljerte beskrivelser fra alle sine romferder.

Romvåpen

Hemmelighetskremmeriet til US Air Force, foruten at X-37B ligner på et fly med vinger, har skapt spekulasjoner om at romflyet kan brukes som våpenplattform og frakte med seg en atombombe i lasterommet, som er på størrelse med lasteplanet til en større pickup. Det har til og med vært foreslått at romfarkosten kan droppe «rods from god», et teoretisk våpensystem der staver av tungsten (også kalt wolfram, et grunnstoff) med gps-styring kan gjøre enorm skade når de krasjer inn i målene sine på jordoverflaten med hypersonisk hastighet. Det har vært tale om mulige hastigheter over 11 000 km/t.

Ettersom farkosten har den unike egenskapen at den kan frakte med seg utstyr både opp og tilbake fra verdensrommet, har det også blitt foreslått at det kan plukke ned fiendtlige satellitter.

The Secure World Foundation, som jobber for å oppnå trygg og bærekraftig utnyttelse av rommet, har rangert antagelsene og konkludert med at bruk av X-37B som et våpen har null sannsynlighet. I motsetning til et interkontinentalt atommissil, får X-37B like lav hastighet som et fly når det kommer inn i atmosfæren, og ville derfor vært svært enkelt å skyte ned med moderne forsvarssystemer.

Den mest sannsynlige bruken, ifølge ekspertene, er at romflyet brukes som et flygende testlaboratorium for nye sensorer til spionsatellitter, og muligens som en fleksibel løsning for å plassere ut mindre satellitter i lav jordbane. Ikke helt James Bond, med andre ord.

Ble hemmelig

Opprinnelig var forgjengeren til X-37B tiltenkt som en ubemannet avløser for selve Romfergen på 1990-tallet. Romfergen, som skulle revolusjonere romfarten ved å være gjenbrukbar, og dermed billigere, viste seg dessverre å være både dyr og svært vedlikeholdskrevende.

Dersom man kunne kvitte seg med besetningen og automatisere styringen, kunne man derimot forminske størrelsen og redusere kostnadene drastisk. Dessuten trengte man ikke surstoff, vann og støttesystemer til en besetning, og lengden på ferdene kunne økes betraktelig.

NASA fikk bygget to eksperimentfly før romfartsorganisasjonen erklærte at utviklingen av et ubemannet romfly «ikke støttet NASAs mål direkte».

Pentagon plukket opp stafettpinnen og ga den videre til US Air Force og utviklerne hos Boeing. De endte opp med en relativt beskjeden størrelse på de to eksemplarene som er bygget. X-37B er bare snaut ni meter lang med en avgangsvekt på snaut
fem tonn. Med et vingespenn på bare 4,5 meter sørger selve skroget for mye av opp­driften.

Fordelen med størrelsen og de korte vingene er at den akkurat får plass inne i nesen til «billige» satelittoppskytnings­raketter som gjennomprøvde Atlas V eller Elon Musks gjen­brukbare Falcon 9.

I motsetning til Romfergen, som måtte ta med forsyninger av hydrogen og oksygen for å klare seg i rommet, har X-37B et utfellbart solcellepanel i lasterommet som forsyner lithiumbatteriene med nok strøm til å klare seg i årevis.

Gjør motstanderne sprø

Fortsatt har USAs hemmelige militære romfly en aura av mystikk. Den ble ikke mindre da Heather Wilson, tidligere øverste politiske leder for US Air Force, sist sommer holdt foredrag på Aspen Security Forum, der blant annet Nato-sjef Jens Stoltenberg deltok. Under temaet «konkurransen om verdensrommet» lettet hun ifølge military.com på sløret ved å kalle romflyet X-37B for «fascinerende fordi det kan fly i en eggformet bane, og når det er nære jorden er det lavt nok til å kunne bruke jordatmosfæren til å svinge».

– Det betyr at motstanderne vår ikke vet hvor det kommer til å dukke opp neste gang når kursendring skjer på motsatt side av jordkloden, og vi vet at det gjør dem helt sprø. Og det er jeg veldig glad for, la hun til.

Selv om uttalelsen var lite spesifikk, kommenterte eksperter at den kunne være plausibel. Selv om romflyet normalt flyr i en lav bane på rundt 350 kilometers høyde, har det redusert høyden ved baneendringer ned til 220 kilometers høyde der en svak luftmotstand, kombinert med de korte vingene, kan være nok til å endre kursen.

Den ubemannede farkosten er riktignok ikke helt usynlig fra bakken. Mange hobbyastronomer konkurrerer om å ta bilder av objekter som Den internasjonale romstasjonen når de passerer høyt over hodene våre.

I juli klarte den nederlandske hobbyastronomen Ralf Vanderbergh å ta bilder av X-37B gjennom teleskopet sitt mens den var i bane rundt jorden. Allerede i mai hadde han klart å spotte den før den endret bane og forsvant for ham i to måneder, noe som styrker påstanden om at den kan endre kurs.

En annen forklaring kan være nyttelasten. Det er offentliggjort at på den fjerde ferden i 2015 hadde farkosten med en såkalt Hall Thruster, en innretning som bruker et magnetfelt til å akselerere ioniserte xenon-partikler for å skape fremdrift.

Skyvemotoren gir jevn, men sakte akselerasjon som kan brukes til banekorreksjoner over tid. Fordelen er at den krever svært små drivstoffmengder – perfekt for spionsatellitter som skal operere i lav jordbane i lange tidsrom.

Militarisering av rommet

Etter planen skal neste ferd starte en gang mellom april og juni neste år. Hvor lenge programmet med hemmelige romfly skal fortsette er uklart, men etter planen betyr neste år også etableringen av US Space Force.

Twitter eksploderte med ironi da Donald Trump annonserte at USAs forsvar skulle få sin sjette våpengren, denne gangen i verdensrommet. En av kommentarene var at han ville beskytte seg mot ulovlig innvandring fra Mars, andre så for seg soldatene til Darth Vader med amerikansk flagg på armen.

Hva arbeidsoppgavene til det nye romforsvaret blir er fortsatt noe ullent, utover at det skal «ha militært ansvar for å beskytte amerikanske sivile, kommersielle og militære interesser i rommet».

[email protected]

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn