Satt 36 år i isolat
USAs farligste fange er død
2,2 millioner fanger soner i amerikanske fengsler. 67 år gamle Thomas Edward Silverstein ble regnet som den farligste av dem alle. Han sonte i et strekk siden 1977 til han døde 11. mai i år, og satt på isolat i over 36 år. Han drepte fire bak murene, tre medfanger og en vokter.
Amerikanske myndigheter beskrev den tidligere lederen for fengselsbanden Aryan Brotherhood (Arisk Brorskap) som en brutal drapsmaskin. Thomas Silverstein ble regnet som så farlig både for andre innsatte og fengselsansatte at han ble holdt i en spesialbygd celle på isolat uten noen form for kontakt med andre mennesker i et maksimums-sikkerhetsfengsel i Florence, Colorado. Slik satt han i 36 år og var den fangen i USA som har sittet lengst i isolat noensinne.
Da Thomas Silverstein i 1983 ble plassert på isolat het statsministeren i Norge Kåre Willoch og presidenten i USA Ronald Reagan, Carl Lewis ble verdensmester på 100-meter med tiden 10.07 og Michael Jackson toppet hitlistene med sin Thriller. De neste 36 årene tilbrakte mannen som ble regnet som USAs aller farligste fange på isolat.
Gikk tidlig galt
Thomas Silverstein vokste opp i Long Beach, California med mor og stefar. Det jødiskklingende etternavnet har han fra stefaren. Oppveksten var tøff med slåssing ute og bråk hjemme. Bare 14 år gammel ble han sendt til et ungdomsfengsel for tyveri.
Det hardbarkede livet bak murene begynte i 1971 da han 19 år gammel ble sendt til beryktede San Quentin etter en dom for væpnet ran. Han slapp ut etter fire år, men ble arrestert kort tid etter for tre væpnede ran sammen med sin biologiske far Thomas Conway og et søskenbarn.
Thomas var 25 år da han i 1977 ble dømt til 15 års soning i Leavenworth fengsel i Kansas for tre ran som bare ga et samlet utbytte på 11 000 dollar, under 100 000 kroner. Det var her han først ble medlem og senere leder for Aryan Brotherhood. De drepte på oppdrag innad i fengselet, styrte narkosalg og organiserte prostitusjon bak murene.
Første drap bak murene
Silverstein var ikke arisk kriger lenge før han drepte første gang. I 1980 ble han dømt for å ha tatt livet av medfangen Danny Atwell fordi han nektet å være heroin-kurer mellom avdelingene i fengselet.
TOPPER LISTEN:
Med 2,2 millioner innsatte topper USA klart listen over nasjoner med flest fanger i fengsel foran Kina (1,6 millioner) og Russland (snaut 700 000). I USA bor cirka 4,4 % av verdens befolkning mens cirka 22 % av alle verdens fanger sitter i amerikanske fengsler.
For drapet ble Silverstein dømt til fengsel på livstid uten mulighet til prøveløslatelse. Han ble da forflyttet fra Leavenworth til det sikrere fengselet i Marion, Illinois. Her var rasemotsetningene voldsomme.
Det tok ikke lang tid før den nyankomne ariske krigeren ville vise hva han var laget av ved å ta livet av et medlem i den dominerende afroamerikanske gjengen i fengselet. Han kvalte offeret.
En av lederne i den afroamerikanske gjengen sverget hevn. Silverstein levde på lånt tid, lovet han. Det gikk hett for seg i tiden som fulgte fordi de to flere ganger havnet i celler ved siden av hverandre. Trusler og skjellsord haglet.
Rasedrap
Noe som vedvarte helt til Silverstein med hjelp av en av sine ariske brødre kom den afroamerikanske gjenglederen i forkjøpet og drepte ham. Selv de andre tungt kriminelle medfangene reagerte på brutaliteten. Obduksjonen avslørte at Silverstein hadde stukket offeret med kniv 67 ganger før han triumferende slepte det blodige liket fram og tilbake foran cellene til de andre.
Drapet utløste en ren rasekrig innenfor murene i Marion-fengselet. Fengselsledelsen mistet kontrollen og fangevokterne vegret seg for å bevege seg i celleområdene. En overbetjent som het Merle E. Clutts ble regnet som en skikkelig tøffing. Han fikk derfor i oppdrag å ta tilbake kontrollen. Det første han gjorde var å innføre strenge innstramminger i soningsforholdene.
Dette tok Silverstein personlig. Han fikk det for seg at alt var rettet mot ham. Og en dag da han ble geleidet til sin ukentlige dusj fulgte han i hælene på Clutts i retning badet. Da de gikk forbi en celle ga en annen innsatt Silverstein en tang. Med den fikk han klippet over håndjernene.
CELLEN TIL USAs FARLIGSTE FANGE:
Sort/hvit TV som bare viser intern undervisning og religiøse programmer.
Toalett og vask slått sammen til en enhet.
Tilleggsvegg for ekstra isolasjon og sikkerhet.
10 centimeter bredt vindu ut mot egen luftegård.
Seng av betong.
Stol og benk boltet fast.
Dusjen i cellen er tidsinnstilt for å forhindre oversvømmelse.
Myrdet vokter
Det ble slutten for vokteren Merle E. Clutts. Under avhør forklarte Silverstein at han fikk utløsning for sitt raseri. – Vi sloss, sa han. – Og jeg stakk og stakk med tangen til han sluttet å røre på seg.
Drapet på fengselsbetjenten gjorde at Silverstein ble forflyttet igjen. Denne gangen til den spesialbygde cellen i det sikreste av alle fengslene i USA, ADX supermax prison i Florence, Colorado hvor han sonte til sin død. Isolatet han satt på kalles Range 13. Ikke bare så han aldri andre fanger på avdelingen, han så ikke engang vokterne som leverte mat på cella.
Maler og skriver klagebrev
«Thomas Silverstein kunne tidligst slippe
ut på prøve den
2. november, 2095.»
Her satt Thomas Silverstein han i 36 år. 23 timer i døgnet, bare avbrutt av en time på en treningsbane, også da blott alene, hvor bare himmelen er synlig. Tiden slo han i hjel med å male og skrive klagebrev til fengselsvesenet over soningsforholdene.
«Jeg drepte ingen før jeg havnet i fengsel» er et gjennomgangstema i klagebrevene. «Umenneskelige soningsforhold gjorde meg til drapsmann.»
Det satt bare en annen fange på isolat Range 13: Ramzi Yousef. Han var hjernen bak det første bombeangrepet på New Yorks World Trade Center i 1993, og soner en dom på 240 år. Thomas Silverstein ville tidligst sluppet ut på prøve den 2. november, 2095, men 11. mai sjekket han likevel ut. Han var 67 år gammel da han døde av hjertestans.
Denne saken ble første gang publisert 27/05 2019, og sist oppdatert 27/05 2019.
