Thor Heyerdahl
Thor Heyerdahl - vitenskapsmann og eventyrer
Thor Heyerdahl ble født for hundre år siden. Side3 minnes hans viktigste ekspedisjon.
Den 6. oktober 1914 - for hundre år siden i dag - fikk bryggerieier Thor Heyerdahl i Larvik sitt første - og eneste - barn. Sønnen, som bar det samme navnet som faren, skulle bli en av Norges mest berømte menn, men kanskje enda mer berømt utenfor våre landegrenser enn innenfor.
Det var morens overbevisning om Charles Darwins evolusjonsteori som sies å ha inspirert sønnens interesse for zoologi og antropologi, en interesse som skulle drive Thor Heyerdahl ut på ekspedisjoner mange anså som galskap.
Vi snakker naturligvis om ekspedisjonene til Galapagos og Påskeøya mellom 1952 og 1956, ferdene med "Ra" og "Ra II" i 1969 og 1970 og om " Tigris" i 1977.
Men kanskje mest av alt snakker vi om den beryktede Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947.
LES OGSÅ: - Kona mi var grunnen til suksessen
Til ekspedisjonens 65-årsjubileum i 2012 samarbeidet Side3 med Kon-Tiki-museet i Oslo, og publiserte en rekke artikler, bilder og filmer om Kon-Tiki-ekspedisjonens mange dramatiske og spennende historier.
I forbindelse med hundreårsjubileet for Thor Heyerdahls fødselsdag, trekker vi her frem de spennende artiklene på nytt. Selv om Heyerdahl la ut på en rekke spektakulære ekspedisjoner, står "Kon-Tiki" i særstilling. Det var denne ferden, hvor han seilte 8000 kilometer over Stillehavet i en håndbygget flåte, som for alvor gjorde navnet hans kjent.
Ekspedisjonen skulle vise at folk for lenge siden kunne ha gjort lange sjøreiser og skapt kontakter mellom tilsynelatende separate kulturer. Noe han på mange måter klarte.
Vitenskap vs. eventyr
Det ekstreme i Heyerdahls ekspedisjoner kan samtidig være årsaken til et misforhold mellom hvordan mange fremdeles oppfatter Heyerdahl - som en eventyrer - og hvordan han oppfattet seg selv - som vitenskapsmann.
En hendelse i 2001 illustrerer poenget:
En dag litt utpå høsten står Heyerdahl og snakker med Børge Ousland utenfor Kon-Tiki-museet da en journalist fra Aftenposten kommer bort.
Journalisten utbryter at han er beæret over å være i selskap med to så berømte, norske eventyrere.
Thor Heyerdahl smiler vennlig, men avbryter journalisten, og sier: "Det er nok mange som ser på mitt liv som et eventyr, men jeg har gjort dette for å teste mine teorier.".
Heyerdahl så ikke på seg selv som en eventyrer. Han var en vitenskapsmann.
Aftenpostenjournalisten uttalelse speiler nok fremdeles en folkeoppfatning. Heyerdahl krediteres med å være opphavsmannen til feltet maritim eksperimentell arkeologi, og hans ideer er viden kjente. Men han slet med å få teorien om at polynesiernes hjemland var befolket fra Sør-Amerika akseptert i fagmiljøene.
Han gjennomførte sin ekspedisjon, og høstet enorm oppmerksomhet, men først og fremst for sitt mot og sin gjennomføringsevne, ikke for sine vitenskapelige teorier.
I dag vet vi at noen av Heyerdahls teorier var delvis feil.
Halfdan Tangen ved Kon-Tiki-museet er blant personene i Norge som kjenner Thor Heyerdahl best. Han forteller at Heyerdahl holdt ved sine teorier til sin død i 2002.
- Han opplevde massiv motstand, men forsvarte sine teorier til det siste. Det er i grunn synd at han ikke fikk med seg det vi vet i dag, sier han til Side3.
- Hvordan tok Heyerdahl kritikken?
- Det gjorde ham sterk. Men han syntes også det var litt trist. Han hadde ingenting imot å diskutere, men han mente forskningsverden var besatt av dogmer og at de forskjellige grenene gravde seg ned i sine egne synspunkt uten evne til å se motpartens argumenter.
- Hvordan ser vi på Thor Heyerdahl nå i 2014?
- Jeg tror mange forbinder ham først og fremst med Kon-Tiki. At vi husker og minnes de beste tingene han har gjort, og ikke fullt så mye de tingene han drev med i sine siste år.
- Og så hadde han jo mye mer rett enn man tidligere har trodd. Det har lenge vært hevdet at mye var ren fantasi og det ikke var hold i dette i hele tatt. Men det siste vi har funnet ut at det harvært kommunikasjon i mellom kontinentene slik Heyerdahl hevdet.
- Thor Heyerdahl har jo alltid vært mest berømt utenfor Norge, er det fremdeles slik?
- I alle høyeste grad. Han er fremdeles mest kjent utenfor Norge og får enorm oppmerksomhet i utlandet. Vi får overveldende mange flere henvendelser om ham fra utlandet enn fra Norge. Jeg holdt nylig et foredrag om ham i København klokken 10.00 på en søndag. Det kom 700 personer, salen var smekkfull.
Thor Heyerdahl døde den 18. april 2002, 87 år gammel. Han ble bisatt på statens bekostning i Oslo domkirke 26. april. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia.
Boken ingen skulle se
Som det første mediet i verden, fikk Side3 tilgang til deler av dagboken til Thor Heyerdahl fra den berømte Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947.
Og det er en grunn til at bare få innvidde har sett innholdet, Thor Heyerdahls instruks var ikke til å misforstå:
Dagboken fra Kon-Tiki-ekspedisjonen var ingenting for offentligheten.
Det er ikke det at selve innholdet i boken er eller var farlig for verken ekspedisjonen eller Heyerdahl. Det var bokens betydning i seg selv som veide tungt.
- Boken er på mange måter det viktigste dokumentet i hans liv, den var navet i hele hans utvikling, sier Halfdan Tangen ved Kon-Tiki-museet.
Loggboken er grunnlaget for Heyerdahls monsterselgende bok "Kon-Tiki-ekspedisjonen" fra 1948, oversatt til over 70 språk og solgt i nær 100 millioner eksemplarer, og også den oscarvinnende dokumentarfilmen om ekspedisjonen fra 1951.
Filmen ble sett av 30 millioner mennesker på kino, og den vises fremdeles daglig på Kon-Tiki-museet.
Etter at Heyerdahls bibliotek av manuskripter, publikasjoner, korrespondanse, fotografier og filmer fra hans ekspedisjoner ble innlemmet i Unescos Verdensminnehar sønnen til eventyreren og vitenskapsmannen ønsket at deler av boken skal offentliggjøres.
Hvorfor skrev Heyerdahl på engelsk?
Thor Heyerdahl skrev sine notater på engelsk, og det er heller ikke uten grunn. I den norske storfilmen "Kon-Tiki" blir Heyerdahl skildret som person som ikke tviler på at ferden vil bli en suksess, men i virkeligheten levde tvilen i ham. Det skal også være en årsakene til at loggboken ble ført på engelsk.
- Heyerdahl var ikke helt overbevist om at de ville komme fram. Og dersom de ikke klarte det, og noen fant boken, så trodde han ikke at de ville forstå norsk. Derfor skrev han på engelsk, forklarer Tangen.
Se utdragene fra dagboken lenger ned i artikkelen.
Skuffelse på skuffelse
Det tok måneder med forberedelser og bygging av Kon-Tiki før selve seilasen kunne begynne. Det ble mange dager med skuffelser for en gjeng som hadde bestemt seg for å satse livet på et stykke balsatre ...
Her er noen av utfordringene Thor Heyerdahl avduker i sin berømte bok.
- Gruppen hadde bestemt seg for å bygge flåten av balsatre. Da var det ikke motiverende da landets største eksportør med ett hevdet at det porøse trevirket ville trekke til seg så mye vann at hele flåten ville synke før de var en fjerdedel av veien. Heyerdahl var likevel bestemt på bygge en tro kopi av urbefolkningens balsaflåter.
- Det ble inngått veddemål over en lav sko om hvor mange dager flåten ville holde seg flytende. Én marineattaché lovet Kon-Tiki-mannskapet nok whisky til å holde resten av livet dersom de kom frem i live.
- Den største skuffelsen ble likevel servert av en nordmann. Et norsk skip lå i havnen, og skipperen, sammen med to av mannskapet, kom for å se på flåten. Heyerdahl var svært spent på å høre skipperens mening om flåtens sjødyktighet. Kapteinens dom var knusende. Seilet ville ikke fungere på den «klønete konstruksjonen», og strømmen ville bruke ett til to år på å trekke flåten til målet. Båtsmannen kunne imidlertid trøste mannskapet: Flåten ville ikke holde sammen i fire dager en gang.
Nedenfor kan du se bilder fra byggingen av Kon-Tiki.
Les i dagboka
Når Side3 publiserte de første dagene av loggboken, gjorde vi det i originalversjon.
Ekspedisjonen la ut den 28. april 1947, men Thor Heyerdahl begynner å skrive i loggboken dagen før. Legg merke til den noe spesielle "flasken" som blir brukt til å døpe flåten.
27/4 1947 Kl. 11.30 
At a cermony at Callao Yacht Club the balsa-raft is christened Kon-Tiki by the expedition secretary Miss Gerd Vold who broke a coco nut against its bow. Astern waved the Norwegian flag, in the top mast waved the Peruvian flag and the flag of the Explorerers Club, and its side the flags of U.S.A, Great Britain, Sweden and France. 
A speech was given by the Expedition-leader, translated from English to Spanish by Bengt Danielsson. Diplomates from various countries were present, including the Ambassador of U.S.A, the Ambassador of France, the Ambassador of China, the ex-governor of the British possessions in Oceania, the minister of Sweden, the Minister of Belgium and the Consul General of Norway together with various other representatives of Peru and foreign countries. Press and newsreed were well presented. Kon-Tiki was already loaded for departure, and yet 60 visitors, totaling roughly 3 ½ tons, went on board at a time without affecting buoyancy of the raft noticeably. When loaded the 9 logs forming the raft submerge about 1 more than to the centre of the logs. (Linjeskift er lagt til for å gjøre teksten mer leservennlig) |
28/4 1947 Kl. 14.00: The tugboat Guardian Rio of the Peruvian Navy, with two officers and 33 men, arrived to tug us out from the yacht club in Callao. As soon as Kon-Tiki was loose of pier, a great swell pulled her first out and then threw her with tremendes force, bow first against the wooden pier. The pier swayed while full of people, it crashed in wood and rope Kl. 14.30: but Kon-Tiki`s bow withstood the accident. A launch took out to the tug-boat, Heyerdahl was alone on board while Watzinger remained ashore to wait for the other expeditionmembers some of which were on a trip to the highland. Kl. 16.30: Alle expedition members arrived, and Guardian Rio towed us out of the harbor. Gerd Vold and several visitors were on board Kon-Tiki, and yachts and launches with spectators, journalists and movie-camera men followed us out. A cable was fastened in advance all around Kon-Tiki and 300' cable attached to this in the bow was pulled by the tug-boat. This cable slipped once but soon tied in place while the tug-boat waited. Kl. 17.00: All visitors went back on board the yacht, which returned to Callao. There were short and irregular waves, light southerly wind. On board Kon-Tiki remained only the expedition members, which are: Thor Heyerdahl, leader Herman Watzinger, technical leader, 2nd command Erik Bryn Hesselberg, navigator Knut Magne Haugland, radio operator Torstein Raaby, radio operator Bengt Emmerik Danielsson, Steward As a ships-pet a green parrot was presented to the crew at the time of departure. Kl. 20.00: Night watch on: Knut 20-22, Herman 22-24, Thor 24-02, Bengt 02-04, Erik 04-06, Thorstein 06-08. Towing went on successfully with about 2 ½ miles an hour during night, 4 during daytime. Quiet night, passed light starboard at 01.30 |
29/4 1947 Towing went remarkably well: seas were fairly high, but no splashing reached deck or hut, only bow and stern logs. 9.30 Cable broke 20 yards in front of Kon-Tiki. Bengt, Erik and Thor went over to Guardian Rio in fairly rough seas using dingy with great ease. Rope connected again, while Kon-Tiki in heavy swells was smashed up under stern of Guardian Rio. 10.00 Towing continued, and successful radioschedule was established with radio telephone to Guardian Rio. 12.00 Towing ended in agreement with request by Kon-Tiki. Bengt, Erik and Thor went over to Guardian Rio in dingy and took farewell while obtaining the position 11 43 s and 78 10 w. 12.25 Kon-Tiki hoists sail as Guardian Rio turns south and disappears behind the horizon. Light southwest wind and moderate rugged ocean swells at irregular intervals. Estimated sailing speed 1 mile an hour. 12.30 Radio telegraphy contact with Peruvian Navy Coast Station, full strength both ways. Asked Gerd via Norwegian Consul General in Lima to cable start and position to N.A.N.A., New York. 13.30 Whale observed which passed us going east on port side, sending cascades of water into the air. A couple of flying fished also observed. During afternoon wind takes form of strong and steady S E trade, digging up rough seas. Kon-Tiki rides seas and swells remarkably easily without taking water apart from on submerged steering plattform asterm which is washed over in high and short seas only. 4 centre boards have been used since start and function perfectly well, as wind drift always follows main direction of raft. Towards night strong S E winds is digging up irregular seas more and more, and it is necessary to lash steering oar and fasten cross-piece to handle for turning it into position. From 22.00 double watch all through night was necessary in the high and rugged seas. Knut is seasick and could not take turn. 5 remaining men slept 3 hours and steered 2 all through night. Standing ship order: Lonely watchmen (Note: on watch alone) are obliged to have rope around waist which is tied to raft. Kon-Tiki takes the most unexpected and quick succession of high seas with grace. No water or splashing in hut or on main deck. Air is getting drier and milder than previous night. 23.45 5 ship lights, north bound observed on starboard by Erik and Bengt. |
Nedenfor har vi samlet alle artiklene om Kon-Tiki-ekspedisjonen:
Denne saken ble første gang publisert 06/10 2014.