Skulle avskrekke land fra å ville delta i Seuol-OL

Korean Airlines flight 858 nærmet seg slutten på den andre etappen på langruten fra Bagdad via Abu Dhabi og Bangkok til den sørkoreanske hovedstaden Seoul den 29. november 1987. Boeing 707-flyet hadde vært åtte timer i luften og var over Andamanhavet nær kysten av Myanmar da kaptein Kim Jik Han (59) rapporterte at flyet nærmet seg Bangkok som normalt.

Ingen sjanse

Det var det siste man hørte fra kaptein Han, som egentlig var pensjonert og fløy på en korttidskontrakt.

Kort tid etter detonerte nemlig en bombe i bagasjehyllen til høyre på rad 7. Bomben, som besto av 350 gram C-4 sprengstoff, var gjemt i en transistorradio. For å forsterke effekten, var en hel brennevinsflaske med flytende PLX-sprengstoff lagt ved.

Effekten var katastrofal. Ingen av de 115 passasjerene og besetningsmedlemmene hadde en sjanse til å overleve eksplosjonen og den påfølgende styrten i havet. Snart skulle det vise seg at terror­aksjonen var nøye planlagt og utført på ordre fra den politiske ledelsen i Nord-Korea.

Planlagt i årevis

To uker tidligere hadde to nordkoreanske agenter, Kim Sung-il, en middelaldrende mann, og Kim Hyon-Hui en, 25 år gammel jente, ankommet Moskva med ruteflyet fra Pyongyang. Derfra gikk ferden til Budapest hvor de fikk utlevert falske japanske pass av en annen nord-koreansk agent. De to brukte en dekkhistorie som japansk far og datter på turistreise gjennom Europa.

I Wien plukket de opp transistorradioen og sprengstoffet dagen før de fløy til Bagdad. Det var her de til slutt gikk om bord i Boeing 707-maskinen fra Korean Airlines med første stopp i Abu Dhabi.

Terroraksjonen hadde vært planlagt i fire år og var profesjonelt lagt opp.

Da de gikk av flyet i Abu Dhabi, lot de to kofferten med den kamuflerte bomben ligge igjen i hattehyllen. Utløsermekanismen var innstilt på ni timer. Hensikten var at de to agentene skulle dra videre med et annet fly i mellomtiden og komme seg i sikkerhet i Jordan før noen fattet mistanke til dem.

Det svake punktet i planen skulle vise seg å være de falske passene.

Selvmord med røyk

På grunn av visumproblemer kom de ikke videre som planlagt. Istedenfor måtte de booke om til et fly til Bahrain hvor de først landet etter at KAL 858 hadde blitt meldt savnet.

I mellomtiden hadde sør-koreanske myndigheter anmodet om at alle passasjerene som hadde gått av flyet i Abu Dhabi, skulle sjekkes grundig. På flyplassen i Bahrain ble det avslørt at passene til far og datter Hachiya fra Japan var falske.

Da de to ble satt på celle i påvente av avhør, skjønte de at dekkhistorien kom til å sprekke. Med stoisk ro spurte Kim Sung-il politibetjenten om han kunne røyke. Da han fikk et ja, tok han frem sin egen sigarettpakke og fyrte opp.

Sekunder senere falt han død av stolen.

Sigarettene inneholdt cyanidkapsler: Dersom agentene ble avslørt, var selvmord ansett som det beste alternativet.

Kim Hyon-hui hadde også fyrt opp en sigarett, men rakk ikke å bite i stykker cyanidkapselen før den snarrådige betjenten slo sigaretten ut av hånden hennes. Hun skulle både overleve og fortelle en utrolig historie om hvordan hun ble plukket ut av ledelsen i Pyongyang til å bli masse­morder.

Håndplukket

Kim var 19 år gammel og studerte japansk ved universitetet i Pyong­yang da hun en dag, uten for­varsel, ble hentet av en mørk tjeneste­bil.

– De var fra Sentralkomiteen i Partiet og fortalte at jeg var blitt valgt ut. Jeg fikk ikke engang si farvel til vennene mine. Jeg ble bare bedt om å pakke før jeg fikk en siste natt med familien, fortalte hun senere til vestlig presse.

Hun var blitt plukket ut både på grunn av intelligens og utseende, men aller mest fordi hun snakket japansk nesten flytende. For å kunne operere i utlandet var det av stor betydning å kunne fremstå som noe annet enn koreansk.

Treningen varte i seks år. For å perfeksjonere språket og den japanske væremåten, tilbrakte hun halvparten av tiden sammen med en japansk kvinne som tidligere var blitt kidnappet i hjemlandet. I tillegg lærte hun alt fra å håndtere bomber og automat­våpen, til å drepe med hendene for å bli en av Nord-Koreas elite­agenter.

Så kom oppdraget hun var trent for.

Ville ha OL avlyst

Sør-Korea var blitt tildelt de olympiske sommerlekene i 1988. Ved å sprenge et sør­koreansk passasjerfly et halvt år før idrettsfesten, hadde den nord­koreanske ledelsen et naivt håp om å skremme vekk nok deltagerland til at lekene ble avlyst.

Utfallet ble noe helt annet enn det daværende leder Kim Il-sung og arvingen Kim Jong-il håpet på.

Det mislykkede selvmords­forsøket til Kim Hyon-Hui var i seg selv en innrømmelse av at hun hadde tilknytning til terror­aksjonen. Hun ble fløyet til Seoul og ført ned flytrappa med munnen dekket av lerretsteip som et trofé foran pressekorpset.

Så begynte de lange avhørene i en underjordisk bunkers der hun fortsatt prøvde å påstå at hun var japansk i frykt for represalier mot familien hjemme. Da hun tilsto etter åtte dagers avhør, fortalte hun at ordrene hadde kommet direkte fra lederdynastiet.

– Vi ble fortalt at ordren var «ratifisert». Det var et ord som bare ble brukt når den kom fra toppen. For oss var Kim Il-sung en gud. Alle ordre fra ham kunne rettferdiggjøres, og man utførte dem med en lojalitet som innebar at man ofret livet hvis nødvendig, fortalte hun senere til BBC.

I dekning

Kim Hyon-hui ble dømt til døden av retten i 1989. Senere skulle hun bli benådet av presidenten, som mente at hun var et hjernevasket offer av den nord-koreanske regimet.

Selv om mange mener at hun slapp lettvint unna massedrap, har Kim slitt med skyldfølelsen etterpå. I tillegg til å fordømme det nord-koreanske regimet offentlig, har hun i ettertid funnet trøst i å møte og få tilgivelse fra familiene til ofrene for bomben.

I dag bor den 60-årige tidligere agenten på hemmelig sted i Sør-Korea, godt bevoktet av livvakter. Selv om Nord-Korea har avvist historien hennes som oppspinn, regner man med at regimet i Pyongyang fortsatt svært gjerne vil bli kvitt henne.

Innrømmet kidnapping

Terroraksjonen er langt fra et tilbakelagt stadium, og blir stadig hentet frem igjen. I et intervju i august i år, fortalte eksagent Kim Hyon-Hui om hvordan japanere ble kidnappet på 1970- og '80-­
tallet, blant annet for å lære opp den nord-koreanske diktatorens nærmeste familie om Japan.

Fordi toppledelsen i Nord-Korea sto så nært kidnappingene, regnet Kim Hyon-Hui med at de aldri ville innrømme noe som helst. Derfor slo det ned som en bombe da diktatoren Kim Jung Il i 2002 innrømmet og beklaget kidnappingene. Fem bortførte japanere ble sendt tilbake til hjemlandet. Åtte ble påstått å være døde.

Blant dem var de to japanske kvinnene som hadde lært opp Kim Hyon-Hui og forberedt henne på dekkidentitet som japaner. Det tror eksagent Kim Hyon-Hui ikke noe på: Da hun ble intervjuet av avisen The Shankei Shimbun i august i fjor, sa hun at hun var overbevist om at begge de japanske kvinnene fortsatt var i live, men holdt skjult i Nord-Korea fordi de vet for mye om presidentfamilien og Nord-Koreas hemmeligheter og svake sider. Dessuten kunne de bortførte japanske kvinnene altfor mye om Nord-Koreas tilknytning til sprengningen av Korean Air Lines-flyet i 1987.

Når Nord-Koreas president innrømmet kidnappingen av japanerne, var det for å utløse økonomisk hjelp til det kronisk kriserammede landet som takk, hevdet eksagent Kim Hyon-Hui i august
i fjor.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 01 2023