Mange mente at Ted kunne drevet med hva som helst med sitt vinnende vesen og utseende. I stedet ble han en av USAs verste seriemordere

Nå er historien om en av verdens verste seriermordere blitt festet på filmlerretet i Netflix-storfilmen: Extremely Wicked, Shockingly Evil and Vile.

Netflix-filmen er basert på den sanne historien om Ted Bundy, en brutal og hensynsløs seriemorder som drepte minst 30 kvinner. Her er vår historie om Ted Bundy:

1971, WASHINGTON: Ted Bundy lykkes med alt han foretar seg. Studier, arbeid og kjærlighet. Han har til og med begynt å ta vakter som frivillig på en hjelpetelefon for folk med selvmordtanker.

Foran Ann Rule, på kontoret for hjelpetelefonen, sitter en ung mann hun ikke har sett før. «Dette er Ted Bundy», sier en kollega og peker. «Han skal jobbe sammen med deg».

Bundy ser opp og smiler. Han er glattbarbert og velfrisert – ikke langhåret som de fleste andre unge. På bordet hans ligger det stabler av lærebøker. Bundy henter en kopp kaffe til Ann. Han gjør et godt førsteinntrykk på henne. Alt ser ut til å gå rett vei for den 24 år gamle mannen. Han er psykologistudent og får bare gode karakterer. Han har allerede vervet seg som valgkampmedarbeider for det republikanske partiet i Washington. Partifolk spår ham en stor karriere – kanskje som toppolitiker.

LES OGSÅ: 16 gode filmer på Netflix

Han er forlovet med en ung kvinne som forguder ham – ikke overraskende, tenker Ann. Han er en flott, intelligent og høflig mann med en aristokratisk nese og inntagende blå øyne. Ted Bundy smiler til sin nye kollega og peker på alle telefonene. Hele natten vil ulykkelige mennesker ringe. Mange av dem skal snakkes fra å begå selvmord. «Tror du vi greier dette», spør han. «Det håper jeg da», svarer Ann.

Det første voldelige overfallet

4. JANUAR, 1974: Ted Bundy har lenge hatt ville fantasier om voldelig sex, tvang og menneskejakt. Nå greier han ikke å tøyle lystene lenger.

Joni Lenz har lagt seg. Den 18 år gamle jenta bor i et hus nær universitetet sammen med flere andre unge, og rundt i rommene ligger folk og sover.

Ingen våkner da Ted Bundy i ly av mørket sniker seg inn gjennom en dør til kjelleren. Bundy merker en sitrende følelse av spenning, oppstemthet og fare. Føler at han er på jakt. Stille åpner han en dør og lister seg bort til sengen der Lenz sover.

Med full kraft hamrer han en metallstang mot hodet hennes til hun mister bevisstheten. Deretter trekker han frem et speculum – et gynekologisk instrument – som han har hatt med seg. På brutalt vis driver han instrumentet opp i underlivet hennes. Da han forlater åstedet, ligger Joni Lenz bevisstløs tilbake med livstruende skader i hode og underliv.

Kaldblodig bortføring

31. JANUAR 1974, WASHINGTON: Ted Bundy er nok en gang på jakt. Denne gangen vil han gå mer kaldblodig til verks.

Den vakre Lynda Healy med det kastanjebrune håret tar en øl med noen studievenner i universitetsbaren Dantes. Da hun kommer hjem, snakker hun på telefon med en ekskjæreste og ser litt på fjernsyn, før hun legger seg rundt klokken 23.

Samtidig ute i mørket står Ted Bundy og observerer huset. Han har vært her før og vet at det bor flere unge kvinner der. Gjennom en ulåst dør tar han seg inn i det mørke huset. Bundy åpner døren til et tilfeldig rom i underetasjen der Healy ligger og sover. Han kjenner på en følelse av panikk, men undertrykker den.

Bundy overmanner den sovende jenta lynraskt, slår henne bevisstløs og knebler henne – uten å vekke romvenninnen i nabosengen. Målrettet tar han av henne nattkjolen og henger den i skapet. Så pakker han den unge kvinnen inn i lakenet fra sengen og legger på et nytt. Til slutt putter han noen av klærne hennes i en ryggsekk som han tar med seg da han sleper den kneblede jenta ut av huset. Nå ser det ut som om Healy har forlatt rommet frivillig – akkurat som Bundy har planlagt. Han bærer offeret ut i folkevognen og kjører bort. Ingen ser noen gang Lynda Healy igjen.

Flere kvinner i garnet

14. JULI 1974, LAKE SAMMAMISH, WASHINGTON: Siden overfallet på Joni Lenz i januar har Ted Bundy drept én ung kvinne hver måned. Politiet står på bar bakke i saken.

Solen steker over det populære friområdet. Folk kaster frisbee, bader, soler seg eller griller. 22-årige Janice Graham står ved musikkpaviljongen i parken og venter da en ung mann henvender seg til henne. Han er kledd i hvitt og har den ene armen i fatle.

Mannen spør om hun kan hjelpe ham med å få seilbåten hans opp på en tilhenger. Janice syns han virker tilforlatelig, og blir med ham. Men da de kommer til den beige folkevognen, ser hun verken henger eller båt.

«Hvor er den?» spør Janice. «Den står ved huset til foreldrene mine oppe i bakken», svarer den fremmede. «Å, beklager, da kan jeg ikke hjelpe deg. Jeg skal treffe mannen min og foreldrene mine. Hva er klokken?» Den hvitkledde mannen sjekker armbåndsuret: 12.20. Hun er allerede fem minutter forsinket.

«Helt i orden», sier han vennlig. «Beklager bryderiet». Sammen går de tilbake mot parken mens han flere ganger unnskylder seg høflig.

Mannen fortsetter ned til vannkanten der 23 år gamle Janice Ott ligger og soler seg på et teppe. Gjennom øyelokkene merker hun en skygge over seg og slår opp øynene. «Unnskyld meg», sier en pen mann som presenterer seg som «Ted». «Kunne du hjulpet meg med å få seilbåten min opp på hengeren?»

Et stykke unna står Janice Graham og ser mannen hun har snakket med for bare ti minutter siden, gå med en ny kvinne. «Han der kaster ikke bort tiden», tenker hun. Rundt tre timer senere kommer han tilbake til parken – alene. Igjen henvender han seg til unge jenter, men blir avvist flere ganger. I 16-tiden får Ted Bundy imidlertid lokket 18 år gamle Denise Naslund med seg til bilen. Ingen ser noen gang de to jentene i live igjen.

Gjennombrudd i skogen

6. SEPTEMBER 1974, I SKOGENE VED ISSAQUAH, WASHINGTON: Politiet har offentliggjort en fantomtegning av den antatte drapsmannen. Flere vitner peker ut Ted Bundy. Politiet holder på å drukne i henvendelser og reagerer ikke.

Elzie Hammons kjenner at det knytter seg i magen. Den 36-årige bygningsarbeideren er ute og jakter på rype i skogen. Men foran ham, tvers over stien, ligger det et skjelett. Et stykke lenger unna ser han et kranium. Elzie rister sjokket av seg og løper tilbake for å tilkalle hjelp.

Politiet finner to skjeletter. De finner også et lårbein fra et tredje lik. For etterforskningslederne er funnet et gjennombrudd. De har lenge vært dypt frustrert. En seriemorder går løs, men de aner ikke hvordan de skal finne ham. Etterforskerne har prøvd alt – til og med en spåkone.

En kvinne unnslipper

4. NOVEMBER 1974, STORSENTERET I UTAH: Da politiet endelig finner et spor, har Bundy flyttet til delstaten Utah for flere måneder siden. Her studerer han jus.

19-årige Carol DaRonch slentrer gjennom storsentret. På sin vei mellom butikkene blir hun tilsnakket av en mann som presenterer seg som betjent Roseland fra det lokale politiet.

Carol synes han virker noe merkelig til å være politi – han stinker av alkohol, har fett, bakoverstrøket hår og går i lakksko. Likevel går hun med på å bli med ut til parkeringsplassen for å sjekke bilen sin for et mulig innbrudd.

Da de ser at bilen er uskadd, ber han henne om å bli med på stasjonen. Motvillig går hun sammen med ham til en slitt og bulket folkevogn. Da de har forlatt storsenteret, styrer Bundy bilen inn til siden og langer ut etter Carol.

Hun skriker mens de kjemper over setene. Carol er fullstendig grepet av panikk og klorer så hardt neglene brekker.

«Jeg blåser hodet av deg», roper Bundy og truer med et skytevåpen.

Carol får skjøvet døren opp og er halvveis ute da han hever et kubein over hodet. Han svinger det mot henne, men hun rekker med en febrilsk bevegelse å avverge slaget. Frykten gir henne krefter, og med et desperat rykk får hun revet seg ut av grepet hans og ramler ut på veien. Hun snubler bort, dirrende av angst og hører så bak seg at folkevognen setter opp farten, tar en U-sving og durer av gårde med hvinende dekk.

Carol velter ut foran en bil med et ektepar i. De stanser med en gang. Carol skjelver mens tårene renner nedover kinnene.

På jakt på skolen

SAMME KVELD, BOUNTIFUL, UTAH: Ted Bundy har kjørt til en by lenger nord. Her går han på jakt etter et nytt offer på Viewmont High School.

Skolerevyen skal til å begynne, og 1500 spente publikummere venter i salen. Dramalærer Raelynne Shepard er på vei gjennom vestibylen da hun plutselig står ansikt til ansikt med Ted Bundy. «Hei», sier han bare. «Hei», svarer hun og går videre.

Før pausen møter hun igjen den fremmede i vestibylen. Han legger hånden på armen hennes: «Jeg vet at du har tid til å bli med ut og identifisere en bil».

Bundy ser henne ikke i øynene. Blikket hans er rettet mot halsen og brystene hennes. Raelynne avviser ham og går tilbake til salen. Så heldig er ikke Debra Kent. I pausen går hun alene ut på parkeringsplassen for å treffe broren. Med ett er både hun og Bundy forsvunnet.

Satt inn for trafikkforseelse

16. AUGUST 1975, UTAH: Seriemorderen Bundy kjører rundt i et forstadsstrøk da en politimann tilfeldigvis fatter mistanke og forfølger ham.

Robert Hayward fra trafikkpolitiet setter opp farten. Folkevognen foran ham prøver å kjøre fra ham, og i maksimal fart ignorerer føreren to stoppskilt. Hayward slår på utrykningslyset. Han presser bilen opp på siden av folkevognen, som til slutt svinger av på en bensinstasjon.

Mannen bak rattet stiger ut med et høflig smil. «Jeg har visst kjørt meg vill», sier han.

«Du raste rett forbi to stoppskilt. Jeg vil gjerne se førerkortet ditt, takk», svarer Hayward. Bilisten gjør som han blir bedt om. «Theodore Robert Bundy», står det.

Navnet sier ikke Hayward noe. Men så legger han merke til at passasjersetet mangler i Bundys bil. Inne i bilen finner han et brekkjern bak setet. Han retter lommelykten mot en åpen veske. Lyset faller på en finlandshette, enda et brekkjern, en isøks, et tau og en ledningsbit. Typisk verktøy for en innbruddstyv, tenker Hayward. Klokken 03.30 setter Hayward håndjern på den fremmede.

Ted Bundy er hovedmistenkt

SEPTEMBER 1975, UTAH: Politiet er overbevist om at Bundy er skyldig i kidnapping og drap, men mangler bevis. En politimann har fått tillatelse til å gjennomsøke Bundys hjem.

Politimannen Jerry Thompson stirrer opp på kjøttkroken der et sykkelhjul henger og Ted Bundys utvalg av kniver er festet. Deretter ser han ned på hoggestabben.

«Jeg liker å lage mat», sier Ted Bundy, som følger Thompsons blikk rundt i leiligheten. Bundys hjem er pent, registrerer politimannen. Den ene lovsamlingen etter den andre fyller bokhyllene, og leiligheten er ren. Men midt i alt det ordentlige er det små, tilsynelatende uskyldige ting som slår politimannen. Et program fra skoleforestillingen i Bountiful fanger umiddelbart Thompsons oppmerksomhet – herfra forsvant en ung jente bare et års tid tidligere.

Da Thompson forlater Bundys hjem, er han sikker på at sannheten er innen rekkevidde. For første gang under den lange etterforskningen har politiet en hovedmistenkt.

Flykter fra rettssaken

7. JUNI 1977, COLORADO: Bundy er dømt for kidnapping basert på vitneutsagn, og påtalemyndigheten fører nå en drapssak mot ham.

Ted Bundy har sparket advokaten sin og har insistert på å føre sin egen sak. Dermed får han også lov til å opptre i rettssalen uten håndjern.

Luften i rettslokalet er varm og tung da dommeren kunngjør en pause i høringene. Bundy ber om å få ta en tur på biblioteket i rettsbygningen for å studere papirene sine i fred og ro. Her setter han seg til med en saksmappe, tilsynelatende i dyp konsentrasjon. Idet vakten som har eskortert ham går ut på gangen for å røyke, går Bundy bort til det åpne vinduet. Biblioteket ligger i andre etasje – det er rundt sju meter ned. Nå eller aldri, tenker han. Vakten kan komme tilbake hvert øyeblikk.

Ted merker smerten i føttene da han treffer bakken. Men han reiser seg og løper som en gal. Han hopper over et gjerde og slår kolbøtte på den andre siden. Han beveger seg i sikksakk mellom folk, men ingen legger merke til ham.

Han begynner å løpe opp i fjellene langs en grusvei. Bundy holder på å kollapse av tretthet da han stopper langt oppe i fjellsiden.

Ted Bundy fanget igjen

13. JUNI, ASPEN, COLORADO: Bundy har bodd i en hytte i skogen og er segneferdig av utmattelse og sult. I desperasjon har han dratt tilbake til Aspen.

Ted Bundy står foran en Cadillac. Han er svimmel. Etter å ha tilbakelagt 80 kilometer til fots under flukten er han blitt så tynn at klærne henger og slenger. Men nå jubler han inni seg. Nøklene står i tenningen. Bundy setter seg inn og kjører mot utkanten av byen. Men det flimrer foran øynene på ham, og han tror han ser en avsperring lenger fremme. Han snur bilen og kjører ustøtt tilbake mot sentrum.

To politimenn på patrulje oppdager den vinglende Cadillacen og får den til å stanse. Da den ene betjenten får se sjåføren, tilkaller han kollegaen: «Det ser ut til å være Ted Bundy».

Flykter fra fengsel

30. DESEMBER 1977, COLORADO: Etter å ha blitt fengslet igjen er Bundy tiltalt for en rekke nye forbrytelser – blant annet flukten fra rettsbygningen.

En stille fredagskveld fjerner Ted Bundy forsiktig jernplaten i taket inne på fengselscellen. Den minste lyd kan være avslørende. Denne gangen har Bundy brukt all sin sans for planlegging og bedrag til å forberede fluktforsøket som skal redde ham fra en uunngåelig dødsstraff.

De siste seks til åtte ukene har han arbeidet med å skjære en firkant på 30 x 30 cm ut av en metallplate i taket på cellen. Når de andre fangene laget støy på badet, har han saget med en baufil som han har fått smuglet inn. Den løse platen er skåret så perfekt at den kan settes på plass slik at vaktene ikke kan se tegn til noe.

For å komme inn i hulrommet over cellen har Bundy slanket seg. Nå veier han 63 kg, og de siste to ukene har han ålt seg rundt der oppe. Her har han funnet veien ut – en passasje rett over en fangevokters leilighet.

Nå trekker han seg opp gjennom åpningen, åler seg stille gjennom det mørke hulrommet. Det føles som et ekkokammer. Hvis han slapp en nål, ville det bråke som et steinras. Bundy beveger seg nærmest lydløst til han ligger over fangevokterens leilighet. Der hører han lyden av fangevokteren Morrison som spiser kvelds sammen med kona. En halv time senere høres det ut som om de forlater stuen.

Bundy åler seg tilbake til cellen og legger rettsdokumentene i en bunke under dynen slik at det skal se ut som om han ligger og sover. Han trekker seg opp i hulrommet igjen, setter metallplaten på plass og kryper mot vokterens leilighet. Så sniker han seg ut gjennom fengselsdøren og ut i den kalde natten.

Bundy vet at de først vil oppdage at han har rømt i morgen formiddag. Han har nemlig endret rutinene sine slik at han ikke lenger spiser frokost sammen med de andre fangene.

Amok i studentforening

14. JANUAR 1978, FLORIDA: Bundy har rømt til Florida, og kaller seg nå Chris Hagen. Han overlever på det han greier å stjele til seg.

Nita Neary kysser kjæresten god natt ved døren til den kvinnelige studentforeningen Chi Omegas hus. Klokken er tre på natten. Da Nita kommer inn, legger hun merke til at døren til gangen er ulåst. Lyset er også på i resepsjonen, så hun går bort for å slå det av.

Plutselig hører hun lyden av løpende fottrinn fra gangen i etasjen over der jentene sover. Lydene kommer nedover trappen, ned mot resepsjonen der hun står.

En mann løper med bøyd hode mot døren. I høyre hånd holder han et nesten én meter langt balltre. Luen er trukket ned i pannen, men Nita rekker akkurat å legge merke til den rette, nærmest aristokratiske nesen før mannen er ute av døren og borte.

Nita går opp til etasjen over og vekker noen venninner for å høre om de vet noe om den fremmede mannen. Mens de diskuterer situasjonen, går døren til rom 8 opp. Ut stavrer studenten som bor der, Karen Chandler. Hun ser full ut ved første øyekast.

De roper til henne. Hun snur seg. Synet som møter dem svir seg fast. Ansikt er knust, og hun gurgler uforståelig gjennom blodet i munnen.

En av jentene skynder seg bort for å støtte henne, og en av de andre ser inn på rom 8. På sengen sitter Karens romvenninne, Kathy Kleiner, med blod strømmende fra munnen og vugger frem og tilbake mens hun stønner. Hun kaller på foreldrene sine. Hele rommet er innsmurt i blod – selv taket.

«Å, gud! Hjelp henne! Hjelp henne», roper en av dem. Kleiners kjeve er knekt, og en kniv har skåret dype flenger i kroppen. På det blodige lakenet ligger flere av tennene hennes.

Snart ankommer ambulanser og politibiler med hylende sirener og blinklys, og menn i uniformer løper innenfor til de sjokkerte kvinnene i nattøy. De sjekker alle rommene. En politibetjent tenner lyset i rom 4. En kvinne ligger på magen.

Han snur henne rundt og ser at halsen hennes er forvridd og øynene livløse. Lisa Levy er drept og grovt mishandlet.

Gjerningsmannen har slått henne i hodet, bitt den ene brystvorten halvveis av og mishandlet henne seksuelt – en boks hårspray er trykt opp i endetarm og underliv.

I tillegg har morderen flådd seteballene med tennene som et vilt dyr. Politiet finner enda et offer i rom 9. Ted Bundy har kvalt Margaret Bowman med et par strømpebukser. Hun blør kraftig fra hodet der et tungt slag har truffet henne.

Det siste drapet

9. FEBRUAR 1978, FLORIDA: Vitner har fortalt politiet at Ted Bundy befinner seg i Florida. Samtidig venter Bundy på parkeringsplassen foran en skole.

Kimberly Leach er hoppende glad. Den spinkle 12-åringen har akkurat blitt plukket ut til å delta i en skjønnhetskonkurranse.

Hun er på vei til time, men oppdager at hun har glemt skolevesken i en annen bygning. Sammen med en klassevenninne løper hun over parkeringsplassen for å hente den. De finner vesken, men på vei tilbake kommer venninnen på at også hun har glemt noe. Kimberly fortsetter alene.

Ute på plassen stopper en hvit varevogn. Et vitne som kjører forbi et minutt senere, ser en ung jente med langt hår. Hun ser ut til å gråte, og en mann trekker henne mot bilen sin. Den forbipasserende antar at jenta nok har gjort noe for å få faren sint. Ikke noe oppsiktsvekkende i det.

57 dager senere dukker liket av jenta opp i en grisebinge. Halsen er skåret over og hun er seksuelt mishandlet.

Ted Bundy endelig fanget

15. FEBRUAR 1978: Liket av Kimberly Leach er ennå ikke funnet, men bortføringen har fått politiet til å sette alt inn på å ta Bundy.

Over radioen ber politibetjent David Lee om å få sjekket registreringsskiltet på den oransje folkevognboblen som kjører sakte foran ham.

Øyeblikket etter kommer svaret – stjålet. Lee setter på blålyset, og i samme øyeblikk øker bilen foran farten. Lee legger seg etter og tvinger folkevognen inn til siden.

Med revolveren trukket går han bort og ber sjåføren stige ut. Da Lee låser håndjernet rundt Bundys ene hånd, snur arrestanten seg plutselig rundt og sparker beinet hans bort.

Bundy kaster seg over den liggende Lee, som fyrer av et skudd. Bundy stikker av. Lee setter etter: «Stopp! Stopp, ellers skyter jeg!» Lee skyter direkte mot rømlingen, og Bundy faller over ende. Lee løper bort og bøyer seg ned. Plutselig hopper Bundy opp, uten en skramme, og griper etter forfølgerens arm. De to mennene låser hverandre fast i et brytegrep.

«Hjelp! Hjelp», roper Bundy til Lees overraskelse. Etter en kort kamp greier politimannen endelig å få tvunget rømlingens hender bak på ryggen og festet håndjernene. Lee har ingen anelse om at han nettopp har tatt en av FBIs ti mest ettersøkte forbrytere.

«Jeg skulle ønske du hadde drept meg», kommer det plutselig fra Bundy. «Hvis jeg rømmer fra fengselet, vil du da drepe meg?»

I den elektriske stolen

31. JULI 1979, RETTEN I MIAMI, FLORIDA: Ted Bundy er funnet skyldig i drapene i studenthuset Chi Omega.

Ted Bundy snakker for sitt liv. Den tidligere jusstudenten gestikulerer vilt mens han forklarer seg. «Jeg ber ikke om nåde», sier han. «For jeg finner det absurd å be om nåde for noe jeg ikke har gjort».

Dommer Edward Cowart prøver å holde fokus på det av Bundys mange ansikter som er på tiltalebenken i dag. Ikke den skarpe advokaten eller den høflige sjarmøren. Men Amerikas verste seriemorder. En mann som har halshogd, mishandlet og skamfert jente etter jente.

«Du er dømt til å henrettes i den elektriske stolen», sier dommeren.

Han ser på Bundy og sier med mykere stemmeleie:

«Det er en tragedie å se et talent gå så totalt til spille. Du er en smart ung mann. Du kunne ha blitt en god advokat, og jeg skulle gjerne ha opplevd deg praktisere jus i min rettssal».

Dommeren ser på ham:

«Ta vare på deg selv, kamerat».

24. JANUAR 1989 KL. 06.00, DØDSGANGEN I STATSFENGSELET, FLORIDA: Etter flere anker og utsettelser har tiden kommet. Ted Bundy skal henrettes i den elektriske stolen.

På vei til henrettelseskammeret tilstår Bundy ytterligere to drap. I tillegg har han i dagene før avslørt andre overgrep. Listen teller nå 30 tilståtte mord.

«Er det noen flere enn disse?» blir han spurt. «Kan jeg bomme en sigarett?» svarer Bundy. Han får en røyk, men nevner ikke flere navn.

Klokken 07.00 blir seriemorderen ført inn i det grå kammeret. Seks minutter senere kommer en hettekledd bøddel inn til Bundy, som sitter fastspent i stolen. Bøddelen trykker på en stor knapp, og 2000 volt farer gjennom kroppen hans. Han rykker kraftig til én gang – så er det stille.

Ted Bundy er død.

Denne artikkelen er levert av Historienet.no.