Syndens by før Las Vegas

På 1930-tallet mens Las Vegas fremdeles bare var en rasteplass i Nevada, var samlingsstedet for nasjonens gamblere og gangstere en småby midt i Amerika: Newport i delstaten Kentucky. I dag er byen en døsig, liten havneby på rundt 15 000 innbyggere langs vestbredden av Ohio River.

Det er lite som minner om fordums bråk og spetakkel. I gatene er det stille og dødt, jeg ser flere pensjonister enn ungdommer. De fleste av de sistnevnte har dratt over elven. På østbredden er det litt mer action, der ligger nemlig storbyen Cincinnati i delstaten Ohio.

Men i storhetsperioden fra cirka 1933- til 1963 var kasino­byen Newport lekegrind for berømtheter som Frank Sinatra, Dean Martin, Sammy Davis Jr, Marilyn Monroe – og et fristed for mafiaen, korrupte politikere og like korrupte politifolk.

Folketallet på den tiden var det dobbelte av hva det er i dag. Besøker man Newport i dag er det vanskelig å forestille seg at dette er byen som den amerikanske justisministeren Robert Kennedy i 1963 fordømte den som «en syndens bule som det måtte ryddes opp i».

Forbudstid og hjemmebrent

Grunnlaget ble lagt allerede under borgerkrigen på 1860-tallet da president Abraham Lincoln stasjonerte soldater på andre siden av elven for Newport. Barer og bordeller ble etablert for å utnytte markedet. De fortsatte sin lysskye virksomhet etter at krigen var over.

Men i 1919 kom Forbudstiden. All produksjon, transport og salg av alkohol ble forbudt ved lov. I bourbonens hjemstat Kentucky generelt og blant folk i Newport spesielt var ikke alkohol kun et nytelsesmiddel, den var en økonomisk nødvendighet. Alkohol var en viktig del av bordellenes inntektskilde. Ingen gikk på bar for å drikke sodavann.

Folk i Newport måtte tenke nytt. De som før drev med lovlig produksjon av whisky begynte nå å produsere moonshine – hjemmebrent – som de solgte til byens egne fordekte «klubber» – såkalte speakeasies – og som de smuglet til andre byer og delstater via Cincinnati. At det var store penger å tjene på denne illegale virksomheten spredte seg raskt til kriminelle miljøer langt utenfor Kentucky.

Driftig advokat

En som hørte om mulighetene var advokaten og farmasøyten George Remus fra Chicago. Han hadde spesialisert seg på å forsvare gjengkriminelle anklaget for mord. Da han fikk nyss om at klienter som han hadde reddet fra den elektriske stol nå tjente seg rike på smuglersprit, ville han ha en bit av kaka. Derfor flyttet han i første halvdel av 1920-tallet til Cincinnati. Med George Remus som primus motor ble Cincinnati på rekordtid USAs fremste distribusjonssentral for ulovlig produsert brennevin – og lille Newport den største enkeltprodusenten.

Remus var slu. Han kjøpte opp destillerier, og med sin kunnskap om farmasi fant han en måte å omgå alkoholforbudet på. Det var nemlig lov å produsere alkohol til medisinsk bruk og selge til apotekene. Han satte i gang en storstilt produksjon og hadde en flåte med lastebiler for utkjøring til delstater i alle retninger. Men alkoholen var ikke tiltenkt apotekene. Transportene ble ranet av menn som var lojale mot Remus. Han fikk utbetalt forsikringspenger og solgte deretter den stjålne lasten til etablissementene som serverte alkohol ulovlig.

Lurt av kona

Alle som er blitt frifunnet etter å ha blitt erklært «sinnssyk i gjerningsøyeblikket» bør sende en takk til den samme Remus. Da han i 1925 ble tatt for brudd på alkoholloven og dømt til to års fengsel, måtte Remus dele celle med en annen innsatt som han åpenbart trodde at han kunne stole på. Under en av mange fortrolige samtaler fortalte han cellekameraten at han hadde overlatt all kontroll over formuen til sin kone, Imogene. Det Remus ikke visste var at den andre innsatte het Franklin Dodge – en under­coveragent plassert på cellen for å fritte ham ut om både skjulte formuer og hemmelige lagre med alkohol. Dodge tok ikke informasjonen han fikk om kona og hennes råderett over formuen til sine overordnede. Han sa isteden opp jobben og innledet et forhold til kona mens Remus fremdeles satt inne.

Sammen tømte de kontiene til Remus etter beste evne, solgte destillerier og gjemte vekk formuen. I tillegg prøvde paret å få Remus deportert og hyret sågar en leiemorder for 15 000 dollar. Men de lyktes hverken med å få «King of Bootleggers» deportert eller ryddet av veien. Da Remus i 1927 hadde sonet ferdig, søkte kona om skilsmisse. Remus gikk under kallenavnet Gentleman-­gangsteren, men nå var han forsmådd og rasende.

«Sinnssyk i gjernings­øyeblikket»

6. oktober 1927 satt Imogene i en drosje på vei til sin advokat for å få ordnet kravet om skilsmisse. Hun skal ha blitt oppdaget av Remus som tok opp jakten. Da hun ble oppmerksom på at ektemannen fulgte etter, gikk alarmen. Hun hoppet ut av drosjen da farten saktnet og begynte å løpe. Hun ble imidlertid innhentet av Remus som presset en revolver mot magen hennes og trakk av. Hun døde på sykehuset senere samme dag.

I den påfølgende rettssaken var Remus sin egen forsvarer. Han erklærte seg uskyldig fordi han var «sinnssyk i gjerningsøyeblikket». Han ble den første i amerikansk rettshistorie til å bli frikjent på det grunnlaget. Det hører med til historien at figuren Jay Gatsby i F. Scott Fitzgeralds mest berømte roman, The Great Gatsby, som også er blitt spillefilm, skal være basert på George Remus.

Fra hjemmebrent til gambling

Da myndighetene i 1933 opphevet alkoholforbudet mistet Newport mye av levebrødet sitt igjen. De lokale næringskreftene måtte finne på noe annet. Spritbrennerne visste råd. De byttet beite fra whisky-produksjon til ulovlig gambling. På 1930-tallet var Kentucky regnet som såpass i bakevja at nasjonale myndigheter ikke brød seg nevneverdig om hva som foregikk her.

Ryktene om at det var nær fritt frem for illegal entreprenørvirksomhet i Newport virket som en magnet på mafiaen både på Østkysten og i Chicago. Flere «familier» rykket inn og kjempet innbyrdes om herredømmet over kasino- og bordellvirksomheten. Syndikatet kjent som The Cleveland Four ble den dominerende banden. Denne gjengen spilte senere en betydningsfull rolle i oppbyggingen av Las Vegas.

Det var på det meste 34 såkalte adult entertainment clubs i Newport – alt fra klubber for striptease til bordeller og kasinoer, og alt lå innenfor en radius på tre kilometer i «Sin City». 12 av dem var kasinoer. De var enten fordekt som restauranter, private klubber, konsertsaler med navngjetne artister eller teatre med kjente oppsetninger og skuespillere fra Hollywood. Flere av kasinoene hadde underjordiske tunneler som førte til advokatenes kontorer.

The Beverly Hills Club var det mest populære etablissementet. Her jobbet Dean Martin som blackjack-dealer før han slo gjennom som entertainer. Og her opptrådte Frank Sinatra regelmessig. To andre populære kasinoer var The Flamingo og The Tropicana Club. Nasjonale tropper ble flere ganger sendt inn for å stenge kasinoene og bordellene, men de åpnet igjen så snart lovens håndhevere hadde dratt.

Deretter ble alle som betydde noe for styre og stell bestukket og alt fortsatte som før. Det het på folkemunne at sheriffen og hans menn led av et syndrom kjent som «Newport Eye», noe som innebar at de ble rammet av midlertidig blindhet, døvhet og hukommelsestap når de så noe som de ikke skulle ha sett.

En rettskaffen mann

Begynnelsen på slutten for Newport startet med at en mann ved navn George Ratterman i 1961 stilte til valg som sheriff med et valgkampløfte om å rydde opp og kaste ut mafiaen, kasinoene og bordellene. Det falt ikke i god jord hos mafiaen som tjente godt på «Sin City». Men Ratterman var ingen hvem som helst. Han var en merittert utøver av amerikansk fotball som hadde spilt for både universitetslaget Notre-Dame, før han startet en profesjonell karriere i Buffalo Bills som senere ble avsluttet i Cleveland Browns. Ratterman var en rettskaffen mann, troende katolikk og svært populær. Han hadde vært gift med den lokale jenta Anne siden 1947 og sammen hadde de åtte barn. Mafiaen sto med andre ord overfor en mektig motstander. Under valgkampen ble Ratterman plutselig funnet på rom 314 i Glenn Hotel i samme bygning som den ulovlige klubben Tropicana. Ratterman var ikke alene. På rommet var også stripperen Juanita Hodges, alias April Flowers. Da politietterforsker Pat Ciafardini tvang seg inn og arresterte Ratterman for ulovlig kjøp av sex var det betimelig nok en fotograf med. Det ble raskt avdekket at det hele var rigget, en sammensvergelse for å presse Ratterman til å trekke sitt kandidatur som sheriff. Det ble funnet spor av kloroform i blodet til Ratterman. Han var blitt dopet ned i etterkant av et møte med Tito Carinci, den daglige lederen på Tropicana som Ratterman kjente litt fra før. Ratterman hadde møtt Carcini i håp om å få ham til å trekke seg fra Tropicana.

Mafiaens forsøk på å sverte og svekke Ratterman fikk ikke den virkningen de hadde håpet på. Tvert imot. Det slo så til de grader tilbake på dem selv. Ratterman kom styrket ut av saken, mer populær enn noensinne. Han ble valgt til sheriff, og med hjelp av lokale sympatisører og daværende justisminister Robert Kennedy, fikk han innen utgangen av 1963 kastet gamblingen, prostitusjonen og mafiaen ut av byen.

Gjenoppsto i Las Vegas

Tiden jobbet også for Ratterman. Det var blitt billigere og enklere å fly. Fra Cincinnati gikk det direktefly til Las Vegas. Veinettet på kryss og tvers over det enorme kontinentet var blitt godt utbygd med firefelts motorveier. Det ble derfor mer fristende å dra til eksotiske destinasjoner for å kombinere gambling og ferie.

Med nedleggelse av de mange etablissementene knyttet til gambling i Newport, forsvant også svært mange arbeidsplasser. Så mye som en tredjedel av byens innbyggere skal ha flyttet til Las Vegas for å jobbe i de mange lovlige virksomhetene som poppet opp der. Det var ingen tilfeldighet at de ni første kasinoene som ble åpnet i Las Vegas hadde sine røtter i Newport. Tre kjente eksempler er The Flamingo, The Tropicana Club og The Beverly Hills som eksisterer den dag i dag.

Om utflytterne savnet Newport vites ikke, men de savnet i hvert fall matretten Cincinnati chili, en middelhavsinspirert saus som gjerne blir brukt sammen med spaghetti.

Det kom så mange henvendelser at produsenten Dixie Chili begynte med faste leveringer til Las Vegas. Chilien finns i matbutikkene i Vegas den dag i dag.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 37 2019