Da den svenske baronen erobret norsk luftrom

Det første flygestevne i Norge hadde alle de ingredienser som preget pionérflygningen omkring 1910: Store forventninger avløstes av skuffelse og mistro da været la seg i veien for oppvisning til fastsatt dato, hemningsløs begeistring da underet skjedde, umettelig krav på mer som førte til at flygeren prøvde seg tross dårlig vær og påfølgende uhell på grensen av ulykke.

Flygerbaronen, Carl Cederstrøm, hadde også alle de karakteristika som knyttet seg til disse «new men», askeladder eller luftens helter som man kalte dem.

Lavere ulykkesprosent

Omtalen og intervjuene i avisene ga inntrykk av at flygerbaron-helten var en veteran som for det første fullstendig behersket luftens element, og for det annet visste alt som var verd å vite om flyging, liksom hans mening om fremtiden syntes å bli tillagt profetisk vekt.

I nøktern etterpåklokskap kan man konstatere at denne veteran-posisjon bygde på et sertifikat eller patent som ennå ikke var seks måneder gammelt. Hans sertifikat som Pilote-Aviateur var utstedt 2. mai 1910 som nr. 74 av L’AeroClub de Frances sertifikater. Dette var det grommeste av alle og var i alt utstedt til 200 ved utgangen av august 1910. 20 av disse var blitt borte på grunn av at flygeren styrtet ned, men man trøstet seg med at ulykkesprosenten var lavere i 1910 enn i 1909.

Flygestevnet på Etterstad var en blanding av privat entreprise og foreningstiltak, med baron Cederstrøm og hans firma Bilbolaget som den ene part og Norsk Luftseiladsforening som den andre.

Det var meningen at flygingen skulle finne sted i uken fra søndag 9. oktober, men i programmet ble det ikke satt noen bestemt dag, heller ikke hvor lenge «uken» skulle vare. Etter programmet skulle det foregå flyging hver ettermiddag mellom kl. 13 og 18 fra Etterstadsletta, hvor det ble satt opp tribuner, restauranttelter, flaggstenger og ellers alt som hørte til en tidsmessig aerodrom eller et flygefelt som svenskene kalte det, og som enkelte aviser lanserte til ære for flygebaronens hjemland.

Pokaler å vinne

Programmet forutsatte flyginger rundt plassen og i høyden, dessuten rundt Hovedøya og over byen. Norsk Luftseiladsforening satte opp pokal for «den første flukt i Norge», en privatmann for «en flukt rundt Hovedøen», en annen privatmann for «smukk start og landing».

Den mest nøkterne presentasjon av flygeren finner vi i «Luftseilads» for 12. oktober 1910:

«Baron Carl Cederstrøm er født i Stockholm i 1867. Han ble tidlig en lidenskapelig elsker av automobilsporten. Etterretningen om Blériots flyging over den engelske kanal vakte Cederstrøms begeistring i den grad at han besluttet å bli aviatiker, idet han straks innså at flygesporten nettopp var et virkefelt for hans energi. Så snart omstendighetene tillot ham det, reiste han sørover for i flygesportens hjemland Frankrike å forsøke seg i den vanskelige, men edle sport.

I Køln overvar han i september i fjor for første gang en flyging. Han så her Blériot, Latham og flere, og det var særlig den første der imponerte ham, like meget ved sine glimrende bedrifter som ved sin maskins elegante sikkerhet. Han lærte Blériot personlig å kjenne og fulgte mesteren til Paris, hvor han bestilte sin maskin.

Den nye sport

I mars reiste Cederstrøm til Blériots flygeskole i Pau og viste seg her som en av de dyktigste og dristigste elever. Etter seks ukers læretid besto han førereksamen som en av de beste og ble straks etter tildelt fransk diplom som «fører. Som en av Cederstrøms største bedrifter kan nevnes hans flyging over Paris 18. juni i år, da han i 42 minutter fløy over Boulogneskogen, langs Seinen til Eiffeltåmet, over Invalideplassen og tilbake til startstedet Issy les Moulineux; her landet han etter en elegant glideflukt fra ca. 250 meters høyde. Hans raske og sikre flukt over Øresund er vel kjent.

Etter en ærefull deltakelse i den nettopp avsluttede flygeuke i Stockholm, er baron Cederstrøm kommet til Norge for å vise oss for første gang den nye sport, hvis rivende utvikling i løpet av ganske få år har bibragt selv den mest skeptiske en sikker tro på dens overveldende betydning for menneskenes fremtidige liv, og hvis i modige dyrkere eier vår mest udelte beundring. Vi hilser den djerve og sympatiske idrettsmann velkommen, vel forvisset om at hans forestående flyginger i Kristiania vil øke interessen for flygesporten her hjemme og gi støtet til et iherdig og fruktbringende arbeid for dens utbredelse også i vårt land.»

Cederstrøms flygeapparat var en Blériot XI, hvor avstanden mellom vingespissene bare var 7,20 meter. Vanligvis hadde det en 30 hestekrefters motor, men i Cederstrøms var motoren på hele 56 hk.

En duft av storby

De første annonser ble rykket inn i avisene lørdag, men uttrykte seg meget forsiktig: «Flygingen vil sannsynligvis foregå osv.» For at folk ikke skulle gå forgjeves, ville alle sporvogner og automobiler være utstyrt med små røde flagg den dag da det sannsynligvis ble flyging av.

Men foreløpig dro det i langdrag med baronens ankomst. Maskinen og montøren kom lørdag og ble kjørt opp til Etterstad søndag.

«Dette at man nå hadde en aerodrom på Etterstad, har en velgjørende duft av storby», skriver en avis, — «en veldig forandring fra borgervæpningens og de gressende kjørs Etterstad. En annen avis konstaterer at folk i småbyen Vålerenga er svært blaserte, det var ikke oppløp da «flygemaskinbitene» ble kjørt opp til skuret. Men da maskinen var satt sammen, var det nok av skuelystne som beundret den franske mekanikeren Raguenot mens han lot propelleren rase så hattene fløy av hodet på folk.»

Ulastelig kavalér

Cederstrøm kom hverken mandag eller tirsdag. Selv «Tidens Tegn», som var mest entusiastisk, begynte å bli utålmodig. Det sies at han hviler ut etter anstrengelsene i Stockholm, men i morgen skal han være her, og da bør han også komme!

Neste dag kom han, og all mislyd forstummet.

«Tidens Tegn» omtalte baronen slik man ellers bare omtalte ballettdanserinner og skuespillere, men med en ganske annen appell til guttesinn og eventyrlyst.

«Flygerbaronen, det er adelsmannen, sportsmannen og eventyreren på en gang. Og baronens utseende svarer til hans klingende titel. Han er ulastelig kavalér og forfriskende freidig. At snitt og farge på hans klær er førsterangs og hans frue er strålende elegant, er selvinnlysende. De smilte personvante til oss alle da de kom og smilte seg så megen sympati til, at da baronen forsikret om at det ingen flyging ble den dag, merket ingen noen skuffelse, men alle innså at det var en hujende storm og et piskende regn og et umulig vær å by en flygerbaron og hans vakre frue. Den svenske grev Barch ledsaget hr. Cederstrøm.»

«Det lille svenske flygeselskap ble mottatt av vårt store flygeselskap, ballongen «Norge»s høye beskyttere, professor Bjerknes, general Ræder, kaptein Siversen og løytnant Sem-Jacobsen.»

Gutt tatt av ballong

Neste dag, den 13. oktober, var det håp om at Cederstrøm ville gå opp, og mange tusen strømmet til Etterstad. Men håpet ble tatt av vinden, som hadde en styrke av opptil 20 m/s.

Ballongen «Norge» var bragt opp om formiddagen og lå halvfylt på sørenden av sletten. Åtte mann holdt den, men det var kaldt, og da de et øyeblikk slapp taket for å blåse i de forfrosne fingrene, smøg ballongen seg ut av hylsteret og forsvant i sørøstlig retning.

«En liten gutt var nær blitt det første norske offer for luftsporten,» forteller «Dagbladet».

«Han ble hengende i ballongen og sleptes med langs sletten til han heldigvis heftet fast i et gjerde.»

Cederstrøm ble gående oppe på Etterstad i nykjøpte kalosjer og ventet på at vinden skulle stilne. Men solen gikk ned uten at det var mulighet for å gjøre et forsøk.

«Tidens Tegn»s husdikter, Uglen, kommenterte begivenheten slik: «Når «Norge» skal ligge og slett ikke flyve, da flyver den lystig sin vei. Når flyvebaronen for ikke at lyve skal flyve, da flyver han ei.»

Diktet er ikke særlig storartet, men det viser hvor kort veien var fra den himmelstormende begeistring til harselas og latter.

Vakre sko og veldige hatter

Men det som skjedde dagen etter, fredag 14. oktober, feide all misnøye og skuffet forventning bort.

Gråvær og kuling var avløst av sol og stille vær. Sporvogner og automobiler var utstyrt med de røde flaggene som kalte hele byen til Etterstad.

Det suste en lang og strålende rad av automobiler opp fra tidlig morgen,» skriver «Tidens Tegn». «De svingte opp til sadelplassen, hvor flaggene gudskjelov var slappe og døsige, folk og skjønne ryttersker red rundt i galopp og holdt stille i maleriske grupper. Det var mange kjente ansikter og vakre toaletter. Det er prisverdig at damene forstår at de skal være så elegante og vakre som mulig på en slik dag. Vi har en monden verden her i vår by, en hel del damer som forstår at motens slavinner er det smukkeste i verden, at livet er intet uten vakre sko og tønnebånd og veldige hatter.

Og: ... det var 30 000 mennesker, hester og automobiler, og øyet ble dugget og hjertet banket takknemlig over baronen og fru baronen, flygemaskinen og denne velsignede by.

Tettsittende skinndrakt

Reporteren går over til å skildre det som saklig var bakgrunn for hans og publikums begeistring.

«Unge vitenskapsmenn sendte pilotballonger opp for å bestemme vindhastigheten. Og meget nøye fant de ut at den ikke var så farlig. Cederstrøm gikk i ensomhet over sletten og beregnet alle muligheter. Vi traff ham i et villnis øst på sletten og fotograferte ham. Montør Raguenot arbeidet lydløst og iherdig ved maskinen. Vi fotograferte selvfølgelig ham også. Vår kamerakyndige medarbeider fikk dessuten lov til å fotografere fru Cederstrøm. Hun satt og drakk selters og syntes det var utmerket å være en aviatikers hustru.»

«Baron Cederstrøm hadde byttet sine lysegule klær med en brun tettsittende skinndrakt. Han tok seg stolt ut. Og så strømmet folk til, flygemaskinen ble halt ut av skuret. Politiet og sakfører Bosse strevet som gale for å rydde startbanen. Alle var like ivrige til å trenge på. Vi så både norske og utenlandske ministre, gamle offiserer, teatersjef Fahlstrøm, den 90-årige assessor Ottesen, de sto alle like så spente som vi unge

Take off

Og spenningen hadde fått tak i brystet og den økte under forberedelsene. Propelleren ble satt i gang. Grev Barch og mekanikerne grep fatt i halen. Baronen svingte seg rolig opp og prøvde alle apparater. Så gled maskinen lett vippende bortover banen. Propelleren svirret hurtigere og hurtigere. Og så hendte noe ganske merkelig:

Maskinen hadde ikke lenger berøring med jorden.

Den fløy skinnende — på skrå oppover. Et eneste alt overdøvende begeistringens drønn fulgte den. Det var en glimrende start.

Det er ugjørlig å beskrive virkningen av flukten. Ordenens opprettholdere ble ikke lenger lov. Alle stengsler ble sprengt. Men det gjorde intet. Alle så til værs. Det hender noe som griper alle sanser, og ingen nekter seg å skrike ut, brøle i vilden sky, vifte med armene, stirre ut etter flygeren og finne at han går rett mot solen og at det derved kommer noe i øyet som ustanselig må tørkes.

Den eneste koldblodige var Cederstrøm selv.

Mot Ekeberg

Han steg og steg og rundet plassen fire ganger. Han kikket ned og svingte med hatten. Han var sin egen herre og fløy så sikkert som det var hans minste kunst.

Høyere og høyere steg han. Ville han snart gå ned!

Nei, så svingte han og sto rett ut over byen mot fjorden. Folk stanset i alle gater nedover byen, og et fjernt brus av jubel steg opp til Cederstrøm — sterkest fra Karl Johan ... For oss på Etterstad forsvant han, og vi vendte oss rundt og så på hverandre som om det elektriske lys plutselig skulle bli slått på. Alle mennesker var blandet om hverandre .. . Bare nå ikke Cederstrøm går ned på Svenskesletten.

Men se der kom han igjen; han hadde rundet Hovedøya og gikk mot Ekeberg i stor høyde. Han forsvant bak åsen og kom tilbake. Han gjorde akkurat som han ville. Og nå var han over Etterstad igjen, og rundet og rundet sletten. Begeistringen økte igjen ... Cederstrøm kom lavere, han vinket med hånden, og folk fløy fra den ene enden av sletten til den andre for å få se nedslaget.

Seks ganger fløy han rundt, han hadde tydeligvis valgt seg et vanskelig landingssted på østsiden av sletten.

Så skar han dristig ned, menneskene ble tause, han tok land, hoppet av og stoppet selv maskinen.

Vant alle pokaler

Jubelen tok aldri ende.

Folkemassen veltet seg over ham, og høyt over alles hoder ble baronen båret.

Det gikk opp og ned i bølgegang, da sletten var mest ujevn i skråningen. Baronen vinket med hatten mens han ble båret fram. Alle sloss om å komme ham nær, ungene snublet over hverandre, og jubelen tok aldri ende.

Cederstrøm reddet seg inn i restaurantteltet, men det vaklet og holdt på å begrave alt under seg. Så kom han inn i flygehuset, hvor han ble komplimentert av regjeringen og pressen.

Det ble meddelt ham at han hadde vunnet alle premier — pokal for smukk start og landing, for den første flukt i Norge og Hovedø-pokalen.

Baronen steg opp 14.40 og kom ned 15.03.

«Det er en av mine beste flyginger,» sa han.

«Jeg har inntrykk av at jeg fløy høyere i dag enn noensinne. Jeg antar omkring 300 meter. Det var ideelt flygevær, og jeg hadde en deilig utsikt. Maskinen fungerte sjeldent godt, og tross at nedslagsplassen var litt uheldig, gikk ikke en skrue løs.»

De fleste er døde nå ...

Selveste Christian Krohg skrev et intervju med flygebaronen hvor denne bl. a. sier at han er overbevist om at farten kan komme opp til 200 kilometer «uten at allting ryker». Han trodde dessuten at monoplanene ville bli fremtidens typer, selv om biplanene var lettere å lære å fly på. Det tok tre måneder å få eksamen på monoplan, men åtte dager med biplan.

«Mange av mine studiekamerater hos Blériot for et halvt år siden tok denne lettere eksamen. Men de fleste av dem er forresten døde nå.»

Cederstrøm uttalte seg meget optimistisk om flyets forhold til krigen. Han mente våpnet ville bli så farlig at det ville gjøre all krig umulig.

Publikumspresset

Christian Krohg spør om hva Cederstrøm anser for den største fare ved flyging.

«Å ta hensyn til publikums ønsker. Det forstår jo ikke risikoen. Slikt har drept mange aviatikere, først og fremst den beste som noensinne har hevet seg fra jorden, nemlig Leblanc. Det var i St. Sebastian. Jeg var der. Det var 100 000 spanjoler til stede. Og de er villere og mer fordringsfulle enn alle andre. Det var ikke vær til å gå opp i. Jeg sto ved hans side, da han skulle opp.

'De tar livet av meg,’ sa han. 'Men jeg får føye dem’.

Fem minutter etter var han død.»

Bare noen dager senere kom Cederstrøm i en nesten like skjebnesvanger tvangssituasjon fordi det norske publikum viste seg like fordringsfullt som det spanske.

Lørdag 22. oktober var det mindre bra vær.

«Pilotballongene ble fulgt med meget interesse,» skriver en avis.

«I det hele utfører de unge realvitenskapsmenn et meget omhyggelig og innviklet arbeid.»

Cederstrøm gikk opp, men maskinen hoppet i luften og motoren «haltet i lyden». Flygeren kom seg helskinnet ned igjen, men var tydeligvis meget nervøs. Han tvang seg opp igjen og fløy åtte ganger rundt plassen.

Dårlig følelse

Neste dag, søndag, var det stort fremmøte igjen av forventningsfulle mennesker. Været var rått, og det lå sleip søle over hele Etterstad. Cederstrøms venn, grev Barch, rådet ham fra å gå opp.

«Det er farlig i dag,» sa Cederstrøm.

«Det hender en ulykke, det føler jeg på meg. Jeg må opp, jeg kan ikke narre folk.»

Om han fikk maskinen opp i lufta et øyeblikk eller ikke, ble de skrekkslagne tilskuerne aldri enige om. Iallfall skled hjulene i sølen, og flyet skar inn mot sperringen hvor det sto tett av folk. Ingen kom alvorlig til skade, men noen måtte på legevakten. Baronen var uskadd, men flyet temmelig ramponert.

«Jeg har sett det som var meget verre,» sa mekaniker Raguenot.

«Her kan meget brukes ennå.»

Slik endte den første flyging i Norge.

De som overvar den, glemte aldri den triumferende jubel, men heller ikke den skrekk som grep dem alle da de fikk se hvor usikkert den nye tids menn tross alt behersket luftrommet.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 11 2021