Johnny Haglund i USAs heteste nasjonalpark
Supervulkanen Yellowstone
Skulle Yellowstone gå i lufta, som den har gjort tre ganger før, vil den begrave fire stater i et metertykt lag vulkanaske, skape flere år med vinter og ta livet av millioner. Men heldigvis, fremtiden ser lys ut, til tross for at vulkanen har små utbrudd hvert eneste år.

Rundt meg damper og koker det, gasser kommer opp av bakken og bekrefter at jeg faktisk står i krateret av en vulkan. Og dette er ikke hvilken som helst vulkan – dette er en såkalt supervulkan, som betyr at dens utbrudd vil være 1000 ganger kraftigere enn en vanlig vulkan.

Derfor kan det virke litt merkelig at jeg ikke går her alene. Rundt meg virrer en drøss av turister. De forsvinner ut og inn av de tjukke tåkebankene vulkangassene produserer. Folk hoster og harker og det lukter råttent, men de fleste smiler. Så populært er dette stedet at myndighetene har snekret flere kilometer med plankestier, slik at turister kan rusle behagelig gjennom supervulkanens kaldera.
Giftige gasser

Hadde jeg nå befunnet meg i Etiopia, Indonesia eller lignende land, ville ikke dette vært så underlig. Men jeg er i nasjonalparken Yellowstone i USA, og «saksøkningens hjemland» er som kjent nærmest sykelig opptatt av sikkerheten. Alt som kan minne om farlig blir sperret med høye gjerder og kledd med store skilt som advarer mot død og pine. Så kanskje det ikke er så
farlig likevel?

– Stort sett er gassene fordampet vann, kan geofysiker Michael Poland fra Yellowstone Volcano Observatory, berolige meg med, men, legger han kort til; – i disse tåkeskyene kan det være giftige gasser som CO₂ og H2S (karbondioksid og hydrogensulfid), og det finnes steder i parken som er forbudt område på grunn av giftige gasser.
– Dessuten, i mars 2004 fant vi fem døde bison i Norris Geyser Basin, et område fullt av varme kilder og mindre geysirer, og som blir besøkt av flere tusen turister i året. Dyrene mistet med stor sannsynlig livet fordi de pustet inn giftige gasser, hevder Michael og begrunner det med at de ikke fant noen skrammer på dyrene fra for eksempel ulv eller bjørn.

Katastrofale konsekvenser
I Yellowstone er ting med andre ord snudd litt snudd på hodet i forhold til sikkerheten andre steder i landet. Heldigvis, for dette er et av verdens flotteste naturområder. Men, skulle vulkanen under føttene mine virkelig begynne å røre på seg, er det ikke bare en flokk med bison som vil stryke med.
– Konsekvensene av et utbrudd vil være katastrofale – for hele kloden, slår Michael fast og forteller om hvordan aske og gasser vil produsere en sky som vil strekke seg over store deler av Nord Amerika, samtidig som de fire nærmeste statene rundt Yellowstone vil bli dekket av et metertykt lag vulkanaske:
– Millioner vil dø, og de som overlever vil ha svært vanskelige levevilkår i mange, mange år.
Dessuten vil et slikt utbrudd påvirke det globale klimaet og rett og slett kjøle ned planeten betraktelig i flere tiår.
– Da den filippinske vulkanen Pinatubo hadde utbrudd i 1991, førte aske og gasser i atmosfæren og stratosfæren til at kloden ble nedkjølt med ca. en halv grad Celsius i noen år, minner Mike om og påpeker:
– Selv om Pinatuboutbruddet var svært massivt, er Yellowstonevulkanen mer enn hundre ganger kraftigere.
Michael er en av de fremste i USA når det gjelder kunnskap om nettopp Yellowstonevulkanen.
– Via satellittbilder har vi nylig oppdaget en ny varm kilde i et avsides område av parken, forteller han med stor iver. For Michael elsker Yellowstone, og han er ikke særlig bekymret for parkens fremtid.




På overtid?
– Yellowstone har hatt tre store utbrudd i historien, forteller han og må gå 2,1 millioner år tilbake for å finne det første. Deretter kom et voldsomt utbrudd for 1,3 millioner år siden og det siste for 631 000 år siden.
– Jo da, mange tolker det dit hen at Yellowstonevulkanen kanskje er på overtid statistisk sett, men det er faktisk også mulig den aldri vil ha et kraftig utbrudd igjen.
Michael foreller at det siste utbruddet kun resulterte i mindre lavastrømmer da det skjedde for 70 000 år siden.
– Og faktisk, vi har små utbrudd, eller kanskje bedre beskrevet som små damp-eksplosjoner, nesten hvert år. Og det er også en av grunnene til at jeg er her så ofte, forteller mannen.

Michaels oppgave er å informere og instruere nasjonalparkens voktere om hva de skal gjøre når de mindre utbruddene oppstår. Som i september i fjor:
– En mindre geysir eksploderte like ved Old Faithful-geysiren, men nasjonalparkvaktene fikk stengt området før noen ble skadd, forteller Michael, og smiler stolt når han påpeker at han og kollegaene har god oversikt over hva som skjer under bakken i Yellowstone.
– Vi kan med stor sannsynlig forutse neste utbrudd, og det er ikke nært forstående, tror han.



Dødelig bad
Bekymringen over å oppholde seg i et vulkankrater virker uansett totalt fraværende blant hordene av mennesker som besøker denne parken. Yellowstone har flere tusen geysirer og varme kilder, og mange av dem er lett tilgjengelig for besøkende. Vi er tross alt i USA; asfalterte bilveier går på kryss og tvers av nasjonalparken og mange av severdighetene har parkeringsplass bare få meter unna. Og selvsagt finnes det komfortable hoteller, campingplasser med strøm og andre fasiliteter, butikker og bensinstasjoner.
Når dyrene da i tillegg har blitt så vant med mennesker at de knapt enser dem, og dermed er lett å observere på nært hold fra bilvinduet, er Yellowstone naturligvis et vanvittig trekkplaster på turister fra hele verden.
« Dyrene mistet med stor sannsynlig livet fordi de pustet inn giftige gasser.
I 2018 hadde parken 4,12 millioner besøkende, og de la igjen mer enn 4, 5 milliarder kroner i småsamfunnene rundt parken og i selve parken. Yellowstone er med andre ord en vanvittig god butikk. Og selv om ihuga naturentusiaster skulle ønske naturen var mer folketom, så gjør selvsagt omsetningen til at det aldri er diskusjon om parkens eksistens. Men det store antallet turister utgjør også en viss fare – for seg selv.
– Parkmyndighetene advarer besøkende mot giftige gasser, sterk syre og kokende vann, men du skulle bare visst hvor mange skrullete besøkende som ikke tar disse advarslene på alvor.
Michael forteller om turister som har vandret utenfor plankestiene i områder hvor det koker og bobler av gasser og vanndamp, og tatt med seg badehåndkle til de varme kildene for å ta seg et bad.
– Og de som gjør det, de dør, påpeker han før han må gå. En geysir ved navn Steamboat, som skal være verdens høyeste, er nært sitt årlige utbrudd.





Sprut-spanere

– Har aldri sett denne gå i lufta, innrømmer han og tipser meg om de kanskje merkeligste av alle parkens besøkende; Geysir gazers (Geysir stirrerne).
I tjukke boblejakker sitter de i sine campingstoler med ansiktene stirrende mot skogen. Selv når de snakker med hverandre, tar de ikke blikket bort fra hullet hvor den berømte Steamboat er nære unna å gå i lufta.
– Du kan banne på at hvis jeg snur meg for å snakke, ja da skjer det, forteller John Matthew og sikter til geysiren foran ham. Sammen med tre kamerater samt kona, har John sittet her i to døgn.
– Å se Steamboat i full blomst, er pensum for en vulkan-freak som meg, humrer han og forteller at åtte kilometer under Yellowstone ligger et stort reservoar av magma. Det får påfyll av en gigantisk sjø av flytende stein flere hundre kilometer under den igjen.
– Og det er denne varmen som gjør Yellowstone så unik, sier han og stenger verden ute i det Steamboat begynner å pumpe ut kokende vann i den kalde vårlufta her i USAs eldste nasjonalpark.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 27 2019



