Styrtet etter nakkeskudd

Nakkeskudd og krasj­landing. Det høres jo ut som en temmelig dramatisk og uvanlig flytur, det gjør jo det. «Passasjer skyter flygeren i luften» var overskriften i VG. Men piloten, den 25 år gamle Alv Strengehagen, gjorde ikke noe stort nummer ut av hendelsene. Etterpå førte han som vanlig flyturen inn i logg­boka. Han skrev inn datoen og fly­typen og en kort beskrivelse av reiseruten. «Fra Fornebu til et stykke ut i Oslofjorden». Han la bare til ett eneste ord.

«Bang».

– Far var en sindig kar. Han syntes ikke det var stort å snakke om, sier pilotens sønn, Tor Strengehagen (68) i dag. Han peker på beskrivelsen i loggboken han har tatt vare på etter faren. Dagen, 17. august 1948, har fått akkurat samme plass som alle de andre. Én linje, hverken mer eller mindre. Selv om knapt noen norske flygere har opplevd, og overlevd, maken til drama i luften i fredstid som det Alv Strengehagen gjorde den dagen for 73 år siden.

– Jeg var kanskje 12–13 år da jeg hørte om det for første gang. Det var søsteren min, Nanna, som la merke til noe i nakken hans og spurte «hva er det arret du har der, i bakhodet?», sier Tor Strengehagen.

Og så fikk de høre historien. Den om departementssekretæren med eplene og pistolen.

Luftens drosje

Passasjeren (32) virket som en grei kar. Sekretær i justisdepartementets politiavdeling, på vei til Brevik for å besøke kona og ungene på sommerstedet, kom det frem under småpraten. Han bød Strengehagen på et eple fra dokumentmappen. Mannen forklarte at han ikke hadde rukket toget fra Østbanen. Han hadde støtt på et par kamerater, og så hadde det blitt noen øl og litt sherry. Derfor hadde han i all hast bestilt taxitur hos Widerøe i stedet.

De la sjøhavna på Fornebu bak seg, og Strengehagen tok flyet 150 meter opp over fjorden. Passasjeren hentet opp flere epler fra mappen han hadde lagt fra seg på hylla bak setene. Ferden gikk sørover til lyden fra motordur og epleknasking. Da Strengehagen førte flyet ut der Oslofjorden vider seg ut, med Jeløya til venstre og Horten over til høyre, var passasjeren bak i mappen igjen.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Så smalt det.

– Det var som et slag mot bakhodet. Jeg var bevisstløs i noen sekunder, sa Alv Strengehagen senere i sin rettsforklaring.

Og da han kom til seg selv, så han sjøen komme mot. Han hadde ikke mange sekundene på seg, men Strengehagen var kjent for å holde hodet kaldt i ei knipe. Som motstandsmann under krigen hadde han blant annet lurt seg ut av Grini, rømt to ganger til Sverige og sneket seg med et tog fullt av tyske tropper.

Milliardæren forsvant i løse luften – så gjorde en turgåer et funn

I ørska og forvirret, men likevel rolig, dro Strengehagen i stikka for å rette opp flyet så mye som mulig, før det uunngåelige sammenstøtet med vannet.

Krasjlanding

Vingene ble flerret opp, flottør­ene knakk og flyet havnet opp ned i sjøen, men piloten og passasjeren var like hele.

Det var mens de plasket rundt
i vannet og bakset seg opp på vraket, at Strengehagen for første gang oppdaget hva passasjeren hadde i hånden.

Og skjønte hva som hadde slått ham i bakhodet.

Strengehagen dro til mannen med den ene neven og røsket til seg Walter-pistolen med den andre. Mannen virket sjokkert. Han gjorde ikke motstand.

Styrten ble sett fra amerikalinjens ærverdige «Stavangerfjord», og marinefartøy fra Horten kom raskt til unnsetning. Flygeren havnet på sykehuset i Tønsberg, passasjeren havnet i arresten og begge havnet på avisforsidene. Strengehagen var litt sår og øm i nakken, men ellers like hel, meldte pressen.

– Det går en historie om at han ringte sjefen sin, Viggo Widerøe, for å fortelle hva som hadde hendt. «Viggo, jeg er blitt skutt», sa far. «Ring meg igjen når du er edru», svarte Widerøe, sier Tor Strengehagen. Han er selv pensjonert flytekniker, bosatt i Skogbygda i Nes på Romerike.

Faren hadde hatt flaks. Kulen kunne like gjerne truffet hjernen, sa den sakkyndige legen under rettssaken våren 1949. I stedet gikk den inn i nakken uten å treffe vitale deler. Den tok bare med seg litt av den venstre øreflippen på vei ut.

Makaber spøk

Motivet for skytingen var en gåte. Gjerningsmannen hevdet først at det var et vådeskudd. At han skulle finne frem enda et eple, og at han hadde kommet bort i avtrekkeren. Men det forklarte ikke hvorfor han i det hele tatt gikk rundt med en ladd og avsikret pistol i dokument­mappen sin. Nye avhør og undersøkelser viste at departements­sekretæren ikke hadde møtt på jobb den siste uken før flyturen. Han hadde ikke taklet det kolossale arbeidspresset, og heller brukt tiden til brennevin og uteliv, innrømmet han, og beskrev seg selv som «urolig og over­nervøs».

Avisene lanserte en teori om at han ønsket å ta livet av seg. Pistolen fikk han enkelt tak i, i kraft av sin stilling og med en historie om at han skulle øvelsesskyte. Og dersom et selvmord så ut som en ulykke, ville jo familien få forsikringspenger.

Denne teorien benektet han selv hardnakket. Det fantes ikke noe motiv. Han var bare tungsindig, insisterte han. Og trolig småfull, la de sakkyndige til.

– Jeg trakk ikke av bevisst. Jeg ville bare ha moro av å se hvordan flygeren reagerte på det kalde stålet fra pistolen i nakken. Det var bare en dum spøk, forklarte den tiltalte.

Da dommen falt, var det ikke til å unngå at det ble hevet ett og annet øyenbryn rundt om i landet hvor avisleserne hadde fulgt saken med interesse.

Departementssekretæren ble frikjent. Både for forsettlig drapsforsøk og medvirkning til at flyet styrtet og havarerte.

Raust offer

Han ble i stedet dømt for «ved uaktsomhet å ha tilføyd skade på annens eiendom.» Med fratrekk for månedene i varetekt var fengselsdommen allerede ferdigsonet. Han måtte i tillegg betale en erstatning på 35 000 kroner til Viggo Widerøe for det ødelagte flyet, og 669 kroner til Alv Strengehagen for tapt arbeidsfortjeneste.

– Han slapp billig unna?

– Jeg tror ikke far tenkte stort over det. Han syntes mest synd på ham. Det står i avisreferatene at far gikk rett bort til ham og håndhilste i retten, og at de snakket sammen som gamle kjente. Han trodde aldri mannen var ute etter å drepe ham, sier Tor Strengehagen.

– Han ble ikke redd for å fly etterpå?

– Nei, ikke akkurat. Han var i lufta igjen tre dager etter skytingen.

Shopping

Julegaver i siste liten: Disse får du tak i helt frem til julemiddagen

Og der oppe ble han værende gjennom hele yrkeslivet, etter hvert som sjefflyger i SAS. Sindig, rolig. Da de nye flyplassene i Bardufoss, Alta, Lakselv og Kirkenes ble innviet for ruteflyvning i 1964, var det naturlig å sende Strengehagen som førstemann til å lande der. Da han pensjonerte seg i 1983, viste loggbøkene at han hadde fløyet 17 455 timer
og ti minutter.

Dramaet over Oslofjorden forsvant i glemsel etter at dommen falt, og avisene ikke skrev mer. Den eneste synlige påminnelsen var ordet «bang» i loggboken, og Strengehagens vane med å fingre med en liten utvekst på den venstre øreflippen.

Vi Menn har ikke funnet ut hvordan det gikk med departementssekretæren etterpå.

Men forhåpentligvis holdt han seg til epler.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 55 2021