Statsstøtte til danseforestilling ingen har sett

Først er det stille. Så kommer latteren fra lederen i Coop’en på Dverberg på Andøya:  

– Vandrende Håp? Nei, det har jeg aldri hørt om, sier Susann Nordmo, en av de mest sentralt plasserte personene blant de rundt 200 som bor i bygda. 

– Hva med Mårten Spångberg, da?

Ny latter. 

– Låter heller ikke kjent.

– Han er svensk dansekoreograf og har fått statsstøtte for å «frigi kunstens potensial» og prøver å komme på innsiden av lokalsamfunnet deres. Ringer det bjeller nå?

– Nei, og det er jo litt rart. Vi er aktive i kulturmiljøet, og ungene er med i teatergruppa. Kanskje du skal høre med Svein Spjelkavik? Det skjer ikke noe her som han ikke vet om, sier kjøpmann Susann Nordmo.

– Vandrende Håp? Det låt da poetisk. Men jeg har ikke hørt noe om det. Mårten Spångberg? Der ringer det bjeller svakt. Men en forestilling av ham her ute hos oss, har jeg aldri hørt om, sier Svein Spjelkavik, anfører i teaterklubb ’81, en kulturinstitusjon som praktisk talt mobiliserer hele bygda på Andøya.

– Ingen på kulturkontoret her har vært i kontakt med Mårten Spångberg, sier kulturkonsulent Kristin Krey i Andøy kommune.

Hva med kulturkommunen Træna, litt lenger sør i Nordland?

– Ukjent for oss, sier ut­vik­lings­sjef Moa Bjørnson.

Heller ikke daglig leder Jim Ove Marthinussen i Trænafestivalen har kunnskap om hverken et prosjekt ved navn «Vandrende Håp» eller Mårten Spångberg.

– Det må være snakk om en misforståelse, sier scenekunstkonsulent Jørgen Knudsen i Norsk kulturråd.

– Eller en endring i prosjektet. 

Skattepenger til kultur

Norsk kulturråd bevilget nemlig før jul i fjor 750 000 støttekroner på vegne av skattebetalerne til Mårten Spångberg for at han skal gjennomføre prosjektet Vandrende Håp på Dverberg og Træna. Visningene skulle ifølge søknaden ha begynt våren i år, opplyser scenekunstkonsulent Knudsen.

Mårten Spångbergs prosjekt er ett av 4901 som i fjor fikk statsstøtte gjennom Norsk kulturråd – ett av de mektigste organene i norsk kulturliv.

Kulturrådet har én hovedoppgave: Å dele ut skattebetalernes penger til kulturformål.

Kulturrådet forvaltet i fjor 1,5 milliarder kroner, 18 prosent av det staten brukte på kulturformål. 13 fagutvalg med til sammen 305 medlemmer fra hele landet fordeler statsstøtte gjennom nærmere 80 ulike ordninger. Det hele styres av kulturrådets administrasjon. I spissen for 124 kulturbyråkrater, sitter direktør Kristin Danielsen (46), opprinnelig danser og koreograf.

Danielsens tropper har tilsynelatende de beste forutsetninger for å vite hva som rører seg i norsk kulturliv, og hva som trengs for å få kulturlivet til å blomstre. Men mye tyder på at Kulturrådet ikke er helt på sporet av den nye tid.

Treffer dårligere

Kulturdepartementet ga høsten 2017 analyse- og rådgivningsselskapet inFuture i oppdrag å se på fremtiden til norsk kulturpolitikk.

Analysen forelå i fjor sommer, og viste blant annet: 

* Norge bruker vesentlig mer per innbygger til kultur enn øvrige nordiske land.

* Offentlige bevilgninger til kultur har økt med 56 prosent, mens antall besøk på kulturtilbud har gått ned med 17 prosent i årene 2008–2016.

* Barn og unges besøk ble nær halvert fra 1991–2015.

* Reduksjonen i norske husholdningers kulturforbruk er dobbelt så stor som snittet for europeiske husholdninger.

Jobbe bedre

I år har Norsk kulturråd tatt affære. Rådet har besluttet å ansette en ny direktør – i tillegg til de syv administrasjonen allerede har. Direktøren får en lønn på rundt én million kroner, og skal lede en avdeling med ti ansatte. Som skal drive kultur-
analyse.

Ifølge direktør Danielsen er kulturanalyse en analyse av hva som preger norsk kulturliv, og hvordan kulturlivet i Norge utvikler seg.

– Det innebærer også en analyse av hvordan Kulturrådets ordninger virker i kulturlivet, og hvordan vi kan jobbe bedre, skriver hun i en e-post til Vi Menn.

– Den nye avdelingen vil sikre at Kulturrådets aktiviteter og innspill er forankret i kunnskap, statistikk og analyse om norsk kulturliv.

Så hva har Kulturrådets aktiviteter vært forankret i hittil? Det er ikke godt å si, for: 

– Det vil kreve store ressurser dersom de ulike fagutvalgene skal gi en skriftlig begrunnelse for sine vurderinger. Det er ikke en riktig bruk av fellesskapets midler, skriver direktør Kristin Danielsen.

Pengebruken øker

Derimot er det åpenbart en riktig bruk av fellesskapets midler å øke driftskostnadene til Kulturrådet. 

De siste fem årene har antallet søknader om støtte vært temmelig likt fra år til år. Antallet tildelinger av støtte er til og med gått litt ned. 

Men å administrere støtteordningene kostet 184,7 millioner kroner i fjor, en økning på 22 prosent på fem år.

– Fra 2017 til 2018 økte driftsutgiftene med cirka 24 millioner kroner. Det skyldes at vi i 2018 på oppdrag fra regjeringen har opprettet en ny seksjon for kreativ næring, skriver Kristin Danielsen til Vi Menn.

De siste årene har Kulturrådet flyttet flere avdelinger ut av Oslo. Nye IT-løsninger, digitale møteplattformer som Skype, digitale saksbehandlingssystemer og slikt har gjort det mindre viktig hvor ulike funksjoner er plassert geografisk. I Kulturrådet har reisekostnadene økt med 136 prosent siden 2011.

– Seksjonen for museumsutvikling er blitt flyttet til Bodø, noe som også har medført økte utgifter. Driftsutgiftene våre øker altså fordi vi har blitt pålagt nye oppgaver, skriver Kristin Danielsen.

På tross av nye kontorer og nye oppgaver: Antallet ansatte har vært tilnærmet det samme de siste fem år. Likevel er kostnader til lønn økt med 26 prosent. Lønns- og prisstigningen i samfunnet var rett i overkant av 10 prosent i samme periode.

De siste fire årene har innkjøp av konsulenttjenester økt med 78 prosent. I fjor brukte Kulturrådet 34,5 millioner på konsulenter.

«Effektiv drift er et av mange temaer vi følger tett», svarer kulturdepartementet når Vi Menn spør om hvilke krav Kulturrådet har til driften. Da regjeringen la frem sin kulturmelding før jul i fjor, var kulturminister Trine Skei Grande (V) begeistret: 

– Vi har et fantastisk byråkrati i Norge som jeg tror overrasker alle når de kommer i nærheten av det, sa Skei Grande.

Trosser advarsler

På tross av kostnadsveksten de siste årene, holder Norsk kulturråd seg innenfor budsjettrammene stortingsflertallet har stilt til rådighet. Det kan bety at Kristin Danielsen og hennes byråkrater er svært disiplinerte.
Eller at Kulturrådet har i overkant rause rammer. 

– Jeg mener at kunst- og kultursektoren er avgjørende for samfunnet. Det mener også regjeringen. Kulturmeldingen som ble lagt frem høsten 2018 er tydelig på dette, skriver direktør Kristin Danielsen til Vi Menn.

Men i den samme kulturmeldingen advarer regjeringen: 

«Offentlige finansar vil i tida framover vere under press (...) Dette vil kunne få følgjer også̊ for overføringane til kultursektoren og kan tvinge fram krevjande økonomiske prioriteringar i åra som kjem.»

I inFutures analyse gjort for Kulturdepartementet tegnes samme bilde: 

«Det har vært en vekst på nær 90 prosent i midler til kultur de siste 13 årene (2004-17). Slik vekst kan bli vanskelig å opprettholde.»

Advarslene forelå før Kulturrådet besluttet å utvide korpset av direktører med egen analysedirektør. 

– Kulturrådet gjør denne organisatoriske endringen innen sin vedtatte budsjettramme. Dette handlingsrommet har de skaffet seg ved å drive mer effektivt på andre områder av sin virksomhet, skriver statssekretær Frida Blomgren i Kulturdepartementet i en e-post til Vi Menn.

Åpenbart lukket

I årsrapporten for 2018 kunngjør direktør Kristin Danielsen:

– Vi styrer etter verdiene åpenhet, nysgjerrighet og integritet. Og størst av alt er åpenheten.

De siste fem årene har Kulturrådet fordelt 6,5 milliarder kroner av skattebetalernes penger i støtte. De som ønsker å kikke støttespredere i kortene, møter et system basert på hemmelighold og manglende dokumentasjon:

Kunstnere som ber om støtte fremgår av søkbare lister. Selve søknadene offentliggjøres ikke.

Administrasjonen i Kulturrådet lager en innstilling til fagfolkene i hoved- og underutvalg. Innstillingene er unntatt offentlighet.

Fagfolkene skal foreta en skjønnsmessig kunstfaglig basert vurdering av søknadene. Diskusjonene foregår bak lukkede dører.

− Det lages ikke en skriftlig begrunnelse når et utvalg eller Kulturrådet treffer sine beslutninger om en søknad, bekrefter Thomas Hansen, kommunikasjonsrådgiver i Kulturrådet. 

Hvem som får statsstøtte bekjentgjøres på søkbare lister, men ikke hvorfor de får det.

De som får avslag, har etter kulturrådsloven krav på skriftlig begrunnelse. Vi Menn har sett to slike avslag. Begge har likelydende begrunnelse: «Søknaden prioriteres ikke innenfor den aktuelle budsjettrammen».

Tre av fire søkere får ikke støtte. Ingen utenforstående får vite hva som får Kulturrådets representanter til å betale ut statsstøtte til for eksempel superstjerner og kommersielle suksesser som a-ha, Marcus & Martinus, Odd Nordstoga og Susanne Sundfør (se Vi Menn, uke 25 i år). Vurderingene som ligger til grunn for at Mårten Spångberg får 750 000 kroner til prosjektet Vandrende Håp, får heller ingen vite:

– Min eller fagutvalgets vurderinger kan jeg ikke si noe om, sier scenekunstkonsulent Jørgen Knudsen i Kulturrådet. 

Våren varer lenge

«For noen ordninger stilles det også krav til dokumentasjon på at prosjektet er gjennomført i henhold til søknaden», opplyser Kulturrådet søkerne. Mottagere av støtte skal avlegge rapport. Bruken av støttepengene behøver ikke dokumenteres i rapporten, men bilag «må kunne fremlegges ved forespørsel». Dersom støtten ikke er brukt som forutsatt, kan Kulturrådet kreve pengene tilbakebetalt. 

Det er foreløpig ingen problemstilling for koreograf Mårten Spångberg og hans forestilling Vandrende Håp, som skulle hatt premiere i våres. Kulturrådet anser at prosjektperioden går frem til 27. desember i år, opplyser scenekunstkonsulent Jørgen Knudsen.

Spørsmålet er om noen noen gang får se forestillingen Vandrende Håp:

– Prosjektets navn i søknaden er/var et arbeidsnavn. Prosjektet gis en rekke ulike representasjoner i løpet av 2019. Den første representasjonen med navnet «The Climate» hadde (...) offisiell premiere ved festivalen i Stamsund, forklarer Mårten Spång­berg når Vi Menn spør om fremdriften til Vandrende Håp.

Under festivalen i Stamsund 31. mai fremførte Spångberg «The Climate». Spångberg søkte i mars om 80 000 kroner i statsstøtte til prosjektet «Climate Change or a Change of Climate». Kulturrådet avslo søknaden.

Mårten Spångberg mener å kjenne Kulturråd-byråkratenes tankegang. I et intervju med avisen Natt & Dag ble Spångberg spurt om hans forestilling «La Substance»:

– Her tar du visstnok sikte på å vise hvordan kapitalisme og sosiale medier har endret måten vi erfarer verden på. Hva er det som har skjedd med oss, tror du? Har vi blitt avstumpede mennesker? spurte avisen.

Spångberg klargjorde:

– Det der er mest med for å flørte med Kulturrådet. De liker beskrivelser av typen «Facebook ødelegger barna våre! Instagram gjør hele verden overfladisk!».

Drevet til dansen av pengestøtte

Mårten Spångberg er fra Sverige og bor i Berlin, men søker Norsk kulturråd jevnlig om statsstøtte.

− Jeg har så langt ikke vært bosatt i Norge, men oppfatter det som min hjemmescene, skriver Spångberg til Norsk kulturråd i en søknad om tre millioner kroner i støtte i året for årene 2018−2021. Denne søknaden er avslått. I 2016 og 2017 mottok han til sammen en drøy million svenske kroner i støtte fra Sverige, i desember i fjor fikk han 750 000 kroner fra Norsk kulturråd.

I sitt kunstneriske manifest sier Spångberg:

− Det er ikke du eller jeg som burde bli zombier, vi er det allerede, det er kunsten som bør bli zombie, totalt fuckin’ flatt ... og vi bør gjøre vårt publikum til zombier.

Mårten Spångberg har i flere intervjuer og foredrag fortalt om sitt kunstneriske prosjekt.

Hans fascinasjon for dans startet i femårsalderen da han overvar en danseforestilling med to kvinner uten BH.

− De hadde hjemmestrikkede gensere der du kunne se brystvortene tydelig igjennom maskene, forteller Spångberg i et foredrag som ligger på YouTube.

Mens han studerte musikk og dramaturgi begynte han å skrive i et kunsttidsskrift, først om opera.

« ... for å få mer pengestøtte, så fikk de han til å skrive om dans», heter det i et intervju med Høyskolen for dansekunst. «Slik startet Spångbergs inntreden til den dansekunstneriske verden “med en ren tilfeldighet”».

I Norge ble Spångberg kjent utenfor dansekretser da først
Sløseriombudsmannen og senere resett.no og faktasjekkerne i faktisk.no gikk inn i danseprosjektet «Digital Technology» − satt opp uten statsstøtte.

I forestillingen ruslet Mårten Spångberg naken omkring, akkompagnert av melankolsk pianomusikk. Han ordnet åtte halvåpne Snickers-sjokolader og ti appelsiner i formasjoner. Etter en halv time med langsom bøy og tøy, meditasjon, og allsang til Coldplay-
låten «Yellow», dyppet Spångberg rumpa i maling, og satte seg på skrevs over et hvitt ark. Maling som ble til overs gned han utover kroppen. Mot slutten av den 74 minutter lange forestillingen
16. mars 2017 delte Spångberg ut is til publikum.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 28 2019