Skattebetalerne betaler kulturlivets superstjerner
Stjerner på statsstøtte
Filmen om de norske popyndlingene Marcus og Martinus fikk 9,1 millioner kroner i statsstøtte, til tross for at anmeldere kalte den for reklamefilm, og popgutta årlig drar inn tosifrede millionbeløp. Og de er ikke alene om å få statsstøtte som popstjerner.
Premiere-feberen varmet opp den sure januardagen utenfor Colosseum kino i Oslo. Over inngangen tronet den enorme plakaten i blå- og lillatoner med bilde av to alvorstyngede unge gutter. Hviningen fra ungpikene nærmet seg internasjonalt nivå. Langs de oppsatte gjerdene sto røslige vakter med propp i øret og passet på at ikke jentunger skulle rive seg løs fra sine foreldre, forsere gjerdet og storme mot
januar-ettermiddagens hovedpersoner: Pop-tvillingene Marcus og Martinus Gunnarsen.
– Har dokke det bra? Litt kaldt? spurte de unge jenter blant publikum som var møtt opp for å se filmen «Marcus & Martinus – Sammen om Drømmen».
På forhånd hadde kjendiser fra barne-TV, voksen-TV, internett-
medier, teaterscenene og show-biz for øvrig, inntatt den røde løperen og posert for fotografer og fans. De skulle være blant de første til å se en helt fersk norsk «rockumentary». De skulle kaste glans når to 14 år gamle tvillinger fra Trofors i Nordland skulle føyes inn i rekken der legender som Bob Dylan, Abba, The Who, The Beatles, Pink Floyd allerede befant seg. Alle hovedpersoner i musikk-dokumentarfilmer.
Men utenfor Colosseum kino var det ingen som ble møtt med samme jubel som de to 14-åringene, ikledd mørke blazere, skjerf og blankpussede sko.
De to guttene som er blant Norges fremste statsstøttede superstjerner.
Statssikret overskudd
Om Marcus og Martinus trengte hjelp fra norske skattebetalere?
Marcus og Martinus ble stjerner før de ble tenåringer. Med sin energiske musikk og smittende humør har de to sjarmert Norge og Norden i senk. De vant Melodi Grand Prix junior som 10-åringer, sang på store musikkfestivaler som 11-åringer, var programledere på riksdekkende TV som 12-åringer, ble nominert til tre priser under Spellemannprisen som 13-åringer og ble kåret til «Årets Spellemann» som 14-åringer. Samme år fylte de Oslo Spektrum to ganger med til sammen 17 000 tilskuere på én dag.
Filmregissøren Daniel Fahre ble engasjert av guttenes manager til å følge innspillingen av det første Marcus & Martinus-albumet.
– Vi så hylende jenter og Beatles-tilstander overalt. Det tok ikke lang tid før vi så filmpotensialet i karrieren deres, sa Fahre til Dagsavisen før premieren.
Produksjonsselskapet Fenomen MM-Film satte i gang filmprosjektet som skulle få navnet «Sammen om Drømmen». Etter premieren i januar 2017 fylte filmen rundt 142 000 kinoseter. Bare fire norske filmer ble sett av flere på norske kinoer i 2017. Også i utlandet gikk filmen sin seiersgang. Da Norges fremste filmpris Amandaprisen skulle deles ut, fikk guttene «Folkets Amanda».
«Sammen om drømmen» spilte alene inn totalt 21 millioner kroner i 2017. Etter at kostnadene var trukket fra, satt produksjonsselskapet igjen med 2,2 millioner kroner i resultat. Samme år var tvillingenes omsetning på blant annet salg av fan-effekter og konserter 62,3 millioner. Marginene var solide: Pop-tvillingenes samlede overskudd før skatt var 25,4 millioner kroner.
Men hvem skulle til syvende og siste ta kostnadene for filmproduksjonen? Produksjonsselskapet der Marcus og Martinus eier 25 prosent av aksjene i selskapet via M&M Artister, og der pappa og manager Kjell-Erik Gunnarsen er styremedlem?
Nei. Størstedelen av regningen var det norske skattebetalere som tok.
«Sammen om drømmen»
hadde et budsjett på 12,4 millioner. 9,1 millioner ble i ettertid dekket av statlige penger: Produksjonsselskapet fikk 7,9 millioner i etterhåndstilskudd av Norsk filminstitutt (NFI). I tillegg ga NFI 1,2 millioner til lansering av filmen.
– Vi har ikke gjort noen vurdering av filmens faglige eller kunstneriske kvaliteter før vi har gitt tilskuddet, sier direktør i NFI, Sindre Guldvog, og fortsetter:
– Vi har bare sett om filmen er berettiget til å få tilskuddet. Ja, den har fått kinodistribusjon, den er klassifisert som en dokumentarfilm, den har passert 35 000 solgte billetter. Og da har filmen krav på etterhåndstilskudd.
– Reklame
« ... et ukritisk fanportrett som er laget for å tilfredsstille den unge fanskaren», skrev Aftenpostens anmelder etter premieren.
« ... filmen fremstår mer som en blank og fin reklameplakat for den unge duoen», skrev Marte Hedenstad, filmanmelder i NRK P3s Filmpoliti.
Det danske filmmagasinet Ekko skrev at filmen «minner mer om en reklame enn en seriøs dokumentar.» «En blanding av en musikkvideo og en reklamefilm», skrev anmelderen på filmnettstedet Montages.
«En søt og glatt promofilm», kan man lese i avisen Sydsvenskan.
NFI-direktør Sindre Guldvog understreker at anmelderne har rett til sine oppfatninger, men han mener fortsatt at filmen er korrekt klassifisert som «dokumentar».
Distinksjonen er ikke uviktig: Etterhåndstilskudd er forbeholdt dokumentarfilm og spillefilm.
Guldvog definerer dokumentarfilm som et «audiovisuelt verk som har til hensikt å dokumentere virkelige hendelser.»
« Det er ikke en film
som vi har vurdert kvalitetene på.
Om Marcus & Martinus-filmen sier han;
– Det er jo fakta. Det dokumenterer to levende musikere.
«Sammen om drømmen»-regissør Daniel Fahre ønsker ikke å svare på spørsmål om poptvillingenes eierskap i produksjonsselskapet og om eierskapet har påvirket filmens innhold. Filmens produsent Tom Marius Kittelsen sender spørsmålene videre til Marcus og Martinus’ PR-sjef Marte Schei. Hun avviser påstander fra anmeldere om at «Sammen om drømmen» er en reklamefilm.
Og i statens kulturbyråkrati fant andre grunn til å sende enda mer statlige penger til de unge superstjernene.
Støttede stjerner
I 2017 fikk Marcus & Martinus ved Sony Music 90 000 kroner av Kulturrådet til innspilling av platen «Moments». Året før fikk de 70 000 i prosjektstøtte til platen «Together», ved søker M&M Artister. I år har Sony Music søkt Kulturrådet om 100 000 kroner til en ny Marcus og Martinus-
plate, men fikk «bare» 70 000.
«I Norden selger Marcus og Martinus ut arenakonserter på 10-16k kapasitet (10-16 000 tilskuere, red.anm.) på kort tid, og de har til sammen over 20 gull- og platina-trofeer på tvers av landene», står det i søknaden fra plateselskapet Sony Music.
– Tildelingene til Sony Music er gitt i tråd med retningslinjene som gjelder for alle søkere, skriver Leif A. Riibe, A&R Director i Sony Music Norway, i en e-post til Vi Menn.
Ikke bare nye superstjerner som pop-tvillingene fra Nordland nyter godt av retningslinjene til Kulturrådet. Det drypper også på langt mer etablerte norske popstjerner. Popgruppen a-ha for eksempel. Den norske trioen ga ut ni platealbum før de trakk inn årene i 2010. Da skrev Aftenposten at bandet hadde solgt over 70 millioner plater, album og singler på verdensbasis. Bare i Storbritannia har trioen hatt 15 låter inne blant topp ti på hitlistene.
I 2014 ble det kjent at a-ha skulle gjøre comeback. Snart fulgte deres 10. studioalbum «Cast I Steel». Yngve Næss i a-has plateselskap Universal Music søkte Norsk kulturråd om publiseringsstøtte. Kulturrådet svarte med å åpne den statlige pengesekken. I desember 2015 fikk a-has comebackplate 90 000 kroner i publiseringsstøtte.
Hvorfor?
– Det må du spørre Kulturrådet om. Det var de som ga støtten, sier Næss.
– Publiseringsstøtten er et bidrag til Universal Music og de promoteringsaktivitetene vi gjør. Vi hadde gjort det samme med eller uten støtten, men det er et bidrag.
Altså ikke en støtte til kunstnere, men til popindustrien, ifølge industrien.
Men i tilfelle a-has come-back-plate Cast In Steel, fikk også a-ha sin andel av publiseringsstøtten, ifølge Næss.
Universal Music søkte også støtte for den folkekjære artisten Odd Nordstoga. Odd Nordstoga musikk AS hadde i 2017 en omsetning på fem millioner og et resultat før skatt på 3,7 millioner kroner. Likevel fikk han prosjektstøtte på 100 000 kroner til platen «Kløyvd» i 2018.
– Et kjærkomment bidrag, sier Næss.
– Er disse 100 000 fornuftig bruk av statlige penger?
– Ja, skriver Nordstoga-manager Sigve Prestnes i en e-post til Vi Menn.
Ingrid Bjørnov fikk avslag på søknad om statsstøtte til prosjektet «Drum’n Bach» Foto: FOTO: TOM HANSEN
– Trengte pause
Solid suksess har også popartisten Susanne Sundfør opplevd. Ikke bare gjennom panegyriske anmeldelser, priser og heder og betydelig platesalg, men også hos Kulturrådet.
Sundførs siste plate «Music For People in Trouble» som kom i 2017, var et mangslungent prosjekt ifølge budsjettet som ledsaget artistens støttesøknad til Kulturrådet. Sundfør oppga utgifter på 879 177 kroner i forbindelse med platen, betegnet som «miljøplate».
243 002 kroner var reisekostnader, herunder 187 395 kroner til fotoreiser til USA, Asia og Spania. Kjøp av kunst og kamerautstyr for 63 028 kroner inngikk også i regnskapet.
– Den kapitalistiske tenkemåten er så anti-klima og anti-mennesket, også med tanke på individet, sa Sundfør til NRK i et lanseringsintervju i forbindelse med platen.
Sundfør fikk i 2017 totalt 220 000 kroner i støtte til platen gjennom Kulturrådet.
Til Kulturrådet skrev hun at klimaendringer er et sentralt tema på plata. I et intervju med gratisavisen Natt og Dag ble Sundfør spurt om det var «klimagreiene» som var motivasjonen bak fotoprosjektet.
– Nei, jeg trengte en liten pause. Og det som jeg liker veldig godt med å ta bilder, er at jeg kan distansere meg fra ting. Det blir nesten som meditasjon, sa hun til Natt og Dag. Sundførs pressetalsperson Sarah Pearson har ikke besvart henvendelser fra Vi Menn.
Flest får avslag
Fond for lyd og bilde (FLB) administreres av Kulturrådet, og skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak.
Behovet for støtte er langt større enn fondet kan tilfredsstille. Fondet mottok 2894 søknader om støtte fra artister og kunstnere i 2017.
586 prosjekter ble tildelt støtte – 20 prosent. Samlet ble det søkt om 252,1 millioner kroner i støtte. 38,8 millioner ble fordelt.
– Dette understreker et stort behov for økning av fondet, skrev styreleder Steinar Bjelland i sin beretning for fondet i 2017.
Platedirektør og reality-kjendis Christer Falck sa til Dagbladet i 2017 at kyniske plateselskap lett kan lure Kulturrådet trill rundt. I Dagbladets reportasjeserie Kulturkameratene hevdet han at det er noen gjengangere som får enorme summer av Kulturrådet.
Men Falck ønsker ikke å bli intervjuet om Kulturrådet i dag.
– Mitt problem er at jeg så å si ikke har fått støtte fra Kulturrådet etter at jeg kritiserte dem. Kanskje det er lurt for meg økonomisk at jeg holder kjeft en stund. 14 av 15 avslag på rappen siste måneden, skriver Falck til Vi Menn.
Yngve Næss i Universal Music sier at man kan diskutere frem og tilbake hvem som mest fortjener støtte fra Kulturrådet, men sier at støtten er småpenger sammenlignet med hva Universal Music betaler i skatt og arbeidsplassene de skaper:
– Staten har et budsjett gjennom Kulturrådet til norsk kunst og kultur. Noe av det budsjettet får vi når vi er flinke til å skrive gode søknader.
Hemmelige vurderinger
Rekken av artister som har fått avslag på søknad om publiseringsstøtte er lang. Både kjente og mindre kjente opplever avslag. Men hvorfor, er en godt bevart hemmelighet.
Anders Rogg herjet Norge på 1980-tallet med Tramteatret og Pelle Parafins Bøljeband. Da han søkte om støtte til platen Nattasanger, fikk han avslag. Arve Tellefsens «Limelight», Ingrid Bjørnovs «Drum’n Bach» og Plumbos «Haraball» er blant mange plateutgivelser som har fått avslag på søknad om publiseringsstøtte.
Man kan ikke klage på Kulturrådets kunstfaglige skjønn, står det i Forskrift om tilskudd fra Fond for lyd og bilde. En solid begrunnelse hadde kanskje da vært ekstra viktig? Hvorfor var det kunstfaglig riktig å gi a-has plate statlige penger? Eller Odd Nordstoga. For ikke å snakke om Susanne Sundførs prosjekt der fotoutstyr og jorden-rundt-reise inngår? Det er hemmelig. Søknadsinnstillinger er unntatt offentlighet.
– Det vil kreve store ressurser dersom de ulike fagutvalgene skal gi en skriftlig begrunnelse for sine vurderinger. Det er ikke en riktig bruk av fellesskapets midler, skriver Kulturrådets direktør Kristin Danielsen i en e-post til Vi Menn.
Thomas Hansen, senior kommunikasjonsrådgiver i Kulturrådet, presiserer: − Det lages ikke en skriftlig begrunnelse når et utvalg eller i Kulturrådet treffer sine beslutninger om en søknad. Det vil naturlig nok komme frem ulike synspunkter og begrunnelser i diskusjonen i utvalget, men utvalget skriver ikke ned én samlet begrunnelse for vedtaket de fatter.
Om millionene går til dem som trenger og fortjener støtten, eller om andre forhold avgjør hvor pengene havner? Det er det delte meninger om:
Direktør Danielsen i Kulturrådet, synes ikke at publiseringstøtte til superstjerner på høyden av karrieren kan virke merkelig:
– Fondet er også en kollektiv kompensasjon for rettighetshavere for den lovlige kopiering av deres verker som skjer til privat bruk.
Denne saken ble første gang publisert 13/06 2019, og sist oppdatert 13/06 2019.
