Statstøttet kultur
Statlige millioner til popstjerner
Filmen om de to popyndlingene Marcus og Martinus ble så populær at Staten bladde opp 9,1 millioner kroner.
Pengene gikk til produksjonsselskapet som familiekonsernet er medeiere i.
Det skriver Vi Menn.
Kritiske anmeldere mente at filmen var en ren promotering av de to driftige tvillingene, men Norsk filminstitutt kom til at den kunne klassifiseres som «dokumentar». Når filmen så passerte 35.000 besøkende, ble skattebetalerne belastet med 9,1 millioner kroner.
Kjendiser får støtte
Pop-tvillingene fra Trofors i Nordland er ikke det eneste musikkmillionærene som mottar statlig støtte, ifølge Vi Menn.
Ukebladet skriver denne uken om flere kjente artister som mottar statlig støtte. Blant artistene som har utløst statlig støtte finner vi i tillegg til poptvillingene, artister som A-ha, Susanne Sundfør og Odd Nordstoga.
LES OGSÅ: Hydrogeneventyr kostet skattebetalerne 66 millioner kroner
Solgte 70 millioner plater – får statstøtte
Ifølge Vi Menn fikk A-has 10. studioalbum, comeback-albumet «Cast in Steel», 90.000 kroner i publiseringsstøtte fra Norsk kulturråd, som administrerer den statlige støtten.
Ifølge Aftenposten hadde A-ha solgt over 70 millioner album da de la opp i 2010. Senere har bandet som kjent gjort comeback opptil flere ganger.
- Trengte pause
Artisten Susanne Sundfør har også, ifølge Vi Menn, mottatt statlig støtte. Sundfør er en av Norges beste artister og har fått gode anmeldelser og er en populær artist på konserter og festivaler.
I 2017 kom platen «Music for People in Trouble». I ifølge budsjettet som ledsaget artistens støttesøknad til Kulturrådet, har Sundfør oppgitt utgifter på 879.177 kroner i forbindelse med platen, betegnet som en «miljøplate».
Blant utgiftene til «miljøplata» finner vi at 243.002 kroner er reisekostnader, herunder 187.395 korner til fotoreiser i USA, Asia og Spania og kjøp av kunst og kamerautstyr for 63.028.
Sundfør fikk i 2017 totalt 220.000 kroner til støtte til platen gjennom Kulturrådet.
LES OGSÅ: Fant "Game of Thrones"-ulvehode i Sibir
Susanne Sundfør står oppført med en formue på 4,1 millioner kroner og en inntekt på 626.000 kroner i skattelistene for skatteåret 2017.
Reklamefilm?
Tilbake i Trofors kan tvillingene Marcus og Martinus Gunnarsen se tilbake på noen eventyrlige år. Kjendistilværelsen som Norges fremste popyndlinger, startet med seieren i MGP Junior i 2012. En seier som har ført tvillingene verden rundt, der de har opptrådt for fulle hus. Blant fylte de Oslo Spektrum to ganger med til sammen 17.000 tilskuere på én dag.
Full begynner også bankkontoen til tvillingene å bli. I 2017 var poptvillingenes samlede overskudd på 25,4 millioner kroner.
Men, millionoverskudd er ikke til hinder for statlig støtte.
I 2017 kom filmen «Sammen om drømmen». En film anmelderne kalte for « ... et ukritisk fanportrett som er laget for å tilfredsstille den unge fanskaren», for å sitere Aftenposten eller « ... filmen fremstår mer som en blank og fin reklameplakat for den unge duoen», som filmanmelder Marte Hedenstad i NRK P3s Filmpoliti skriver.
Klassifisert som dokumentarfilm
Siden Kulturrådet anser filmen «Sammen om drømmen» for å være en dokumentarfilm og den har solgt over 35.000 billetter, så er filmen berettiget et såkalt etterhåndstilskudd fra Kulturrådet.
«Sammen om drømmen» hadde et budsjett på 12,4 millioner. 9,1 millioner ble i ettertid dekket av statlige penger: Produksjonsselskapet fikk 7,9 millioner i etterhåndstilskudd av Norsk filminstitutt (NFI). I tillegg ga NFI 1,2 millioner til lansering av filmen.
En film som altså kritikerne kalte for en ren «reklamefilm».
– Vi har ikke gjort noen vurdering av filmens faglige eller kunstneriske kvaliteter før vi har gitt tilskuddet, sier direktør i NFI, Sindre Guldvog til Vi Menn, og fortsetter:
– Vi har bare sett om filmen er berettiget til å få tilskuddet. Ja, den har fått kinodistribusjon, den er klassifisert som en dokumentarfilm, den har passert 35 000 solgte billetter. Og da har filmen krav på etterhåndstilskudd.
LES OGSÅ: Dette må være verdens styggeste skip
Mange får avslag
Fond for lyd og bilde (FLB) administreres av Kulturrådet, og skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak.
I 2017 ble det sendt inn søknader om til sammen 252,1 millioner kroner, men fondet delte bare ut 38,8 millioner kroner.
– Dette understreker et stort behov for økning av fondet, skrev styreleder Steinar Bjelland i sin beretning for fondet i 2017.
Blant artistene som har fått avslag på sine søknader, finner vi kjente artister som Ingrid Bjørnov, Anders Rogg og Plumbo.
Ingen begrunnelse
Man kan ikke klage på Kulturrådets kunstfaglige skjønn, står det i Forskrift om tilskudd fra «Fond for lyd og bilde».
En solid begrunnelse hadde kanskje da vært ekstra viktig?
Hvorfor var det kunstfaglig riktig å gi a-has plate statlige penger? Eller Odd Nordstoga. For ikke å snakke om Susanne Sundførs prosjekt der fotoutstyr og jorden-rundt-reise inngår?
Det er hemmelig. Søknadsinnstillinger er unntatt offentlighet.
– Det vil kreve store ressurser dersom de ulike fagutvalgene skal gi en skriftlig begrunnelse for sine vurderinger. Det er ikke en riktig bruk av fellesskapets midler, skriver Kulturrådets direktør Kristin Danielsen i en e-post til Vi Menn.
Kulturbyråkratiet
Det statlige forvaltningsorganet Norsk filminstitutt har 94 ansatte og deler ut 672 millioner til film og tv i år.
Kulturrådet hadde i 2018, 124 ansatte, som utgjør 109 årsverk, og fordelte i 2017 halvannen milliard kroner gjennom ulike støtteordninger. Offisielle tall for 2018 foreligger ennå ikke.
Kulturrådet forvalter nærmere 80 ulike støtteordninger som dekker store deler av kulturlivet og både nye og etablerte kunstnere. I 2017 mottok Kulturrådet søknader for støtte for til sammen drøyt 2,5 milliarder kroner.
Hvem som får støtte og hvem som ikke får, avgjøres i en rekke fagutvalg, der rundt 300 medlemmer vurderer søknader og fatter beslutninger.
Denne saken ble første gang publisert 13/06 2019, og sist oppdatert 14/06 2019.