Starter dagen på bar

– Du vet, jeg drikker ikke for rusens skyld og jeg drikker ikke for å glemme.

Bror Wyller (64) har øl i ene hånda og penn i den andre. Utenfor Ocean Bar i Trondheimsveien haster morgentrøtte folk forbi. På vei til skole og jobb. Klokken er bare litt over åtte.

– Må dikte litt, forteller mannen.

Mer Vi Menn? Motta ukentlig nyhetsbrev

Jeg trenger fem minutter for å ta inn over meg to ting:

Bror Wyller er glad i øl. Og Bror Wyller er langt mer kunnskapsrik og intellektuell enn jeg noen gang kommer til å bli.

Ikke lenger flau

Puben Ocean Bar i Trondheimsveien er etter sigende den første puben i Oslo som åpner om morgenen. Litt over klokken åtte sitter allerede et knippe godt voksne menn her med hver sin halvliter.

En av dem er altså Bror Wyller.

Over ølglasset snakker han om fransk symbolisme fra 1850-tallet, forteller meg ting jeg ikke visste om Kongo – selv om jeg faktisk har vært der tre ganger – før han penser inn på Joseph Conrad og hans berømte bok: «Heart of Darkness».

– Bodde en periode i Polen og Conrad er jo opprinnelig fra Polen, og slik ble jeg kjent med hans forfatterskap, forteller Wyller, og legger til at han selv er forfatter på heltid.

– Jeg har gitt ut to bøker, en diktsamling og skrevet en hel haug med romaner, smiler mannen og tar en stor slurk av sin kalde pils.

Han innrømmer at i starten var han litt flau over å drikke pils så tidlig om morgenen. Men det er lenge siden. Han har holdt på denne livsstilen i tredve år nå.

– Begynte å vanke på pub i 1989, anslår han etter en kort tenkepause.

Langt fra «tapere»

Sosiolog og forsker Øystein Rudningen Skjælaaen har skrevet doktoravhandling om morgenpilsens venner: «Fuktig frokost. Identitet og fellesskap på puben om morgenen».

– Prosjektet ble startet av ren nysgjerrighet. Jeg så disse menneskene ofte da jeg var på vei til jobb i Oslo sentrum, og jeg ville vite hva det var som fikk dem til å starte dagen med en øl, forteller Skjælaaen.

Etter 130 pubbesøk mellom 2011 og 2013, anslår Skjælaaen at det grovt regnet kanskje er tusen unike morgenpils-drikkende mennesker på Oslos brune puber i løpet av et år.

Et sløret blikk på fenomenet

I starten av prosjektet drakk Skjælaaen for det meste kaffe når han samlet data på pubene. Men så gikk også han over til å ta en morrapils eller to.

– Når jeg fortalte om prosjektet, påpekte flere at dette var et viktig tema. Andre brydde seg ikke, mens noen trodde prosjektet var en unnskyldning for meg til å drikke øl, sier han, men legger til:

– Det kan vel på en måte forsvares fra forskingsøyemed fordi jeg ønsket å sette meg inn i disse menneskenes hverdag, og da måtte jeg jo se den med deres, litt slørete øyne, smiler han.

Forsker Skjælaaen har kartlagt at mange drikker bare i perioder og tar seg en pause, mens andre jevnlig tar seg to-tre pils om morgenen, går hjem og spiser og kommer kanskje tilbake for to-tre øl på ettermiddagen.

– Dette er på ingen måte samfunnets tapere, påpeker han.

– Mange av dem er høyt utdannede, intelligente mennesker.

Doktor Wyller

Bror Wyller er for eksempel langt fra en fyr som droppa ut fra ungdomsskolen. Han er også utdannet lege. I et forsøk på å komme ut av en «sort» verden tilbake i 1974, ble Wyller penset inn på medisinstudiet av noen slektninger.

– Jeg gjennomførte studiene og tok fatt på legeyrket, forteller han mellom to slurker øl, før han utbryter:

– Halvhjertet hele greia.

– Lege, et statusyrke og tegn på vellykkethet, ga meg bare psykiske problemer, minnes Wyller, som avsluttet det hele i 1988. Siden den gang har han skrevet, og det var det han ville selv om starten på hans forfatterskap kom i ren fortvilelse.

– Jeg måtte finne noe nytt å leve av og det er ikke gjort i en fei, påpeker han og rabler ned noen linjer på papir.

Drikker for å huske

Men hvorfor går de på pub, når det er billigere å drikke hjemme?

Wyller er alltid på jakt etter ord og setninger. Og det er en av grunnene til at han sitter her, nesten hver dag, med en øl i hånda.

– Jeg møter folk jeg kjenner, jeg blir kjent med folk jeg ikke kjenner, også reiser jeg rundt i mitt eget univers, mens jeg jakter historier og opplevelser, forteller han.

– Jeg drikker for å huske, smiler Wyller og bøyer seg over blokka med nye ideer. Dette er hans verden, og Wyller har nok rett i at her på Ocean bar er det ingen som dømmer deg eller vurderer deg.

– Går du på en av de mer fancy pubene, må du prestere, hevder han og vet hva han snakker om. For han tilbringer mye av dagene på mange av byens kafeer og barer.

– Ofte til sent på natt, innrømmer han og forsvinner nok en gang inn i sin egen verden.

For det er det gutta gjør her tidlig om morgenen, nyter sin egen verden. De sitter med hver sin pils, de fleste kjenner hverandre, men de færreste snakker med hverandre.

Ren livsnytelse

– Her kan jeg være i fred og jeg må ikke være noe eller noen, jeg kan være meg selv, og ingen bebreider meg for at jeg drikker to–tre pils på morrakvisten, forteller Per Martin, som har vanket her i mange år.

Han er lite begeistret for det han opplever som myten om at de som drikker øl så tidlig har problemer:

– Jeg har fast jobb og et godt liv, men når jeg har fri, så elsker jeg en morrapils. Det handler ikke om annet enn livsnytelse, men fordi min måte å nyte livet på spriker fra det aksepterte, dannede A4-livet de fleste lever, blir denne måten å starte dagen på uglesett, påpeker mannen.

Arne er en av Oceans mest trofaste stamgjester.

– Jeg tar buss og trikk fra Ekeberg nesten hver eneste morgen for å komme hit, forteller han.

Den 69 år gamle pensjonisten innrømmer at dagens høydepunkt er én øl eller to på Ocean. Han snakker varmt om det litt spesielle fellesskapet.

Alene sammen

– Det sosiale er en av grunnene til at jeg er her, forteller Arne. I lokalet der karene sitter alene ved hvert sitt bord.

Men også forsker Skjælaaen kom til at nettopp det sosiale er svært viktig.

Forskeren grublet over hvorfor disse menneskene valgte å gå på pub om morgenen istedenfor å sitte hjemme og drikke øl, og svaret var enkelt: det sosiale, tilhørigheten og i mange tilfeller ensomhet.

– De aller fleste er godt voksne menn. Kanskje hadde de familie en gang, men den er ikke der lengre og da er det godt å ha et sted hvor du hører til, forklarer Skjælaaen, og legger til at det er overraskende lite som skal til for å føle tilhørighet.

Dessuten er det forskjell på å sitte helt alene, og det å sitte alene sammen med noen. For selv om alle sitter hver for seg på Ocean bar, så hilses det og blikk veksles. Også er det noe disiplinerende ved å gå ut og ta en øl, fremfor å sitte hjemme.

Velfungerende

Så det litt ømtålige spørsmålet: Er disse øltørste mennene alkoholikere? Definisjonen av alkoholiker er ganske diffus, men drikker du øl hver dag, så er du i alle fall nær å være en alkoholiker.

– Det finnes mange måter å bære alkoholismen på, men det å komme seg ut om morgenen, istedenfor å bli sittende på sofaen, viser at du er mer velfungerende, forteller sosiolog Øystein Rudningen Skjælaaen.

– Mange sa med en gang at de er alkoholikere da jeg var i gang med prosjektet, mens andre sa det ikke, forteller Skjælaaen.

Selv om samtlige jeg snakket med ikke hadde problemer med å innrømme at de drakk mye, var det svært vanskelig å få noen til å stille opp på bilder. Omkvedet var det samme hos de fleste: Familie, jobb og samfunnet generelt setter deg i bås straks de ser deg med en pils i hånda klokka åtte om morgenen midt i uka. Frykten for å bli kjent igjen gjorde at de foretrakk å være anonyme – med unntak av Bror Wyller.

Forskeren priser Oslos morgenpuber.

– Det er folk som vil drikke denne ølen uansett, og da er det bra det finnes et alternativ for disse, påpeker rusforskeren og innrømte at det har vært usedvanlig mye oppmerksomhet rundt doktorgraden hans.

– Du vet, de fleste av oss er nysgjerrige på mennesker som velger andre veier enn de fleste andre i samfunnet. Og det er jo nettopp det de morgenpils-drikkende menneskene i stor grad har gjort, avslutter forskeren som nylig ga ut boken «Meningen med rus», hvor han ikke bare omtaler hva rus tar.

Men også hva rus gir.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn