SR-71 Blackbird
Spionfly landet i Bodø
Året er 1981. Norske myndigheter husker ennå U-2 affæren. Plutselig nødlander det topphemmelige amerikanske SR-71 spionfly uten forvarsel i Bodø.
Toktene som ble fløyet av det amerikanske etterretningsflyet SR-71 utenfor norskekysten på 1980-tallet, ble holdt hemmelig av amerikanske myndigheter, men norske myndigheter var sannsynligvis klar over hva som foregikk.
– Selv om flyet var det første av «Stealth»-flyene med lav radarsignatur, kunne de norske radarstasjonene ofte fange opp toktene, også fordi flyet oftest opererte i tospann med et tankfly, forteller tidligere generalinspektør for Luftforsvaret, Olav Aamoth.
12. august 1981 tok SR-71 pilot B.C. Thomas og systemoperatøren Jay Reid av fra Bealebasen i California. Foran seg hadde de et ti timers maratontokt med to drivstofftankinger i luften før de ankom Nordsjøen.
Deretter måtte de tanke opp ennå en gang før den supersoniske sprinten rundt Finnmark og langs den sovjetiske kysten østover.
Etter U-2 affæren der det amerikanske spionflyet ble skutt ned over Sovjetunionen 1. mai 1960, innså amerikanerne nødvendigheten av et etterretningsfly som kunne fly ifra alt det russerne hadde av jagerfly og luftvern.
Den legendariske flykonstruktøren Kelly Johnson med designavdelingen «Skunk works» tok oppdraget.
Resultatet ble det raskeste operative flyet som noensinne er bygget med toppfart på 3,6 ganger lydhastigheten og en operasjonshøyde på 80 000 fot.
Selv om SR-71 gjennomførte flere spiontokt over land som Kina og Vietnam, foruten å jevnlig leke katt og mus med russiske og svenske jagerfly i Baltikum, var policyen nå blitt ikke å krenke sovjetisk luftrom for å unngå flere diplomatiske konfrontasjoner.
Med kameraer og syntetisk radar med ekstrem rekkevidde og oppløsning var det isteden mulig å innhente etterretning ved å skråfotografere innover sovjetisk territorium fra stor høyde.
Nødlanding
1981 markerte begynnelsen på folkeoppreisingen mot kommunistregimet i Polen med Solidaritet- bevegelsen. USA og Nato var svært nysgjerrige på hvordan Sovjetunionen reagerte militært.
Foruten etterretningstoktene over Baltikum, var også Nordflåtens bevegelser i Murmanskområdet av stor interesse. Fra den supersoniske utkikksplattformen på over 25 000 meters høyde kunne Thomas og Reid se ned på russisk ubåtaktivitet og flåtebasene i Severomorsk og Severodvinsk mens kameraene gikk.
Med totalt 1200 timer bak stikka på SR-71 var B.C. Thomas den mest erfarne piloten. Men denne gangen skulle toktet bli noe mer enn vanlig rutine. Mens de for langs kysten, begynte et varsellys å stjele oppmerksomheten.
Lampen som indikerte lavt oljetrykk på den ene jetmotoren, blinket et par ganger, før den slo seg av igjen.
De to fullførte oppdraget før de satte kursen vestover Barentshavet igjen for å møte tankflyet. Da lyste varsellampen igjen, og denne gangen fortsatte den.
Tap av skyvekraft på den ene motoren ville medføre ubalanse som kunne være kritisk i overlydshastigheter. Manualen sa at man skulle nødlande øyeblikkelig hvis man fikk denne feilindikasjonen. SR-71 basen Mildenhall i England var to timers flytid unna. Bodø var 20 minutter.
Valget var lett for Thomas. Han satte kursen sørøstover og kalte opp Bodø kontroll for første gang.
Mistet jobben
Daværende stasjonssjef Olav Aamoth satt ved skrivebordet da han fikk den uventede telefonen om at et uidentifisert fly med motorproblemer var på vei inn for å nødlande.
Først da han kikket ut av kontorvinduet og gjenkjente den karakteristiske svarte kobrasilhuetten, tenkte han «herregud, ikke nå igjen!».
Så grep han telefonen, dirigerte flyet inn på den sørvestlige delen av flyplassen lengst mulig unna bebyggelsen og fikk militærpolitiet til å sperre av hele området.
– Jeg husket godt hvordan det hadde gått med forgjengeren min da det ble kjent at U-2 flyet skulle ha landet i Bodø etter spiontoktet over Sovjet, forteller Aamoth i dag.
Daværende stasjonssjef Heine Eriksen mistet stillingen og ble sendt til en skrivebordsjobb i Sør- Norge. Det eneste han hadde gjort feil var å være på feil sted til feil tid, men regjeringen trengte en syndebukk.
– Denne gangen var vi raskt ute med fakta. Flyet hadde problemer, og da var det nødretten som gjaldt. Vår plikt etter internasjonale regler var å hjelpe, og det var en forklaring også politikerne kunne stå for, forteller Aamoth.
Selv om landingen kom på forsiden av VG og Dagbladet, ble det ingen politisk skandale denne gangen. Han legger til at det ikke var uvanlig med besøk av utenlandske etterretningsfly inn til Bodø under Den kalde krigen.
– Å drive etterretning er noe alle parter gjør åpenlyst. Spionasje blir det først når du driver fordekt virksomhet. Det er ikke for moro skyld at Norge foretar avskjæringer i lufta og Orion-tokt i Barentshavet, forteller den pensjonerte generalen.
«The Bodonian»
Heldigvis hadde flystasjonen en stige som passet til cockpiten da SR-71 flyet stanset. Men så begynte drivstoffet å sile og renne fra vingene. Flyet var konstruert slik at det var glipper i metallskjøtene når det sto avkjølt på bakken.
Når hastigheten og temperaturen steg til flyet var nesten rødglødende på grunn av luftfriksjonen, utvidet metallet seg slik at skroget «trutnet».
Problemet ble løst ved å plassere tomme oljefat under vingene. Men det største problemet var å få flyet på vingene igjen.
Et 40-talls teknikere ble fløyet inn for å reparere motoren. Blant dem også amerikanske CIA-offiserer som skulle sikre seg etterretningsdataene fra toktet.
Selve startaggregatet var et kapittel for seg. Det måtte flys inn fra California. Det besto av to seriekoblede V8 Buick-motorer som lagde et spetakkel som bare ble overdøvet av jetmotorene.
Til slutt ankom tankflyet med spesialdrivstoffet SR-71 trengte. Det var så tungt lastet at det ikke klarte å stanse på rullebanen, men endte opp med nesehjulet utenfor baneenden. Flyet var heldigvis uskadd, og piloten var synlig lettet over at Aamoth ikke ville tilkalle havarikommisjonen.
– Jeg pratet mye med B.C. Thomas. Jeg fikk også komme helt inntil SR-71, men det var uaktuelt å kikke oppi cockpiten, der var alt gradert hemmelig. Jeg spurte ikke heller, av høflighetshensyn, sier Aamoth.
Etter tre døgn med venting og reparasjoner, tok til slutt maskinen av, fløy rett opp til tankeren som hang over Vestfjorden, og satte kurs mot England.
Neste oppdrag var å overfly Baltikum for å overvåke situasjonen rundt Polen. Senere ble akkurat denne maskinen døpt «The Bodonian» Express. I dag står det utstilt på den amerikanske Strategic Air Commands museum i Nebraska.
– Det var jo nærmest en ære da vi fant det ut, sier Olav Aamoth.
De amerikanske SR-71 flyene foretok ytterligere fem nødlandinger i Norge før de ble pensjonert. Totalt fire i Bodø, en på Andøya og en i Stavanger. Da SR-71 landet for andre gang i Bodø i 1985, var Aamoth blitt sjef for luftstridskreftene i Nord- Norge.
– Jeg gikk opp til piloten, og jammen var det ikke B.C. Thomas denne gangen også. Da han så meg sa han «Sorry Sir, I didnt do it on purpose!»
Denne saken ble første gang publisert 22/04 2012, og sist oppdatert 11/08 2023.