Broren skrev bok om Sonja Henie:
Sonja var ambisiøs, grådig – og dyrket menn
Kunstløpdronningen Sonja Henie ble verdensmester som 14-åring. To år senere tok hun sin første av tre olympiske gullmedaljer. Hun ville til Hollywood for å bli filmstjerne — og det ble hun. For sine nærmeste ble Sonja imidlertid en utfordring.
Sonja Henie var en hardt arbeidende kvinne som satte skyhøye krav til seg selv og alltid satte hensynet til seg selv fremst. Egenskaper som var helt essensielle for å bli en slik suveren mester.
Hun ble født i Oslo 8. april 1912 som eneste datter av Wilhelm og Selma Henie. Begge foreldrene var formuende, så Sonja og storebroren Leif hadde en svært privilegert liv på Frogner.
Det var en idrettsgal familie Sonja vokste opp i. Wilhelm ble verdensmester i sykling i 1894. Han visste av erfaring hva som skulle til for å nå til topps som idrettsutøver, og ble en uvurderlig støtte for datteren.
En sikker vinner
Seks år gammel fikk Sonja sine første skøyter, og det varte ikke lenge før hun var med i konkurranser. Og hun vant og hun vant. Wilhem innså fort hvilket kjempetalent datteren var: Sterk, treningsvillig og uhyre ambisiøs. Kun de beste trenerne var gode nok for Sonja, og allerede som 11-åring dro hun til St. Moritz i Sveits for å trene. Det ble aldri noen normal oppvekst for henne.
Resultatene uteble ikke. I årene 1927 til 1936 vant hun tre olympiske gullmedaljer, seks europamesterskap og 10 verdensmesterskap. En utrolig seiersrekke som neppe noensinne vil bli slått.
Men Sonja hadde enda større ambisjoner: Hun ville bli filmstjerne. Høsten 1936 reiste hele familien Henie til USA for å støtte henne i hennes planer. Sonja var blitt hele livet for dem - og det hun ville, ville også de.
I Hollywood arrangerte Sonja et sensasjonelt isshow, og i løpet av få dager hadde hun forhandlet frem en svært lukrativ kontrakt med et av de store filmselskapene der.
De neste årene var Sonja Henie blant Hollywoods mest populære og høyest betalte filmstjerner. I privatlivet gikk det derimot ikke så bra. Hennes to første ekteskap endte med skilsmisse, og av ektemann nummer to lærte hun også å drikke.
Les også: (+) Alle trodde at Einar var død
Grådig
I 1956 la Sonja ut på det som skulle bli hennes siste turné. Hun drakk tett, og det begynte å synes. Flere ganger falt hun, og klarte ikke å følge musikken. Det ble en uverdig slutt på en fantastisk karriere.
(Saken fortsetter under bildet.)
I Sonjas liv dreide det meste seg om penger, og hun hadde tapt ganske mye på sine siste show, selv om hennes personlige formue beløp seg til millioner.
Hun fikk det for seg at hun eide halvparten av sin brors ranch, og nå ville hun ha pengene. Leif trodde ikke sine egne ører.
Da han ikke ville gi etter for søsterens krav, dro hun i raseri hjem til broren - og konen hans, Sally, fikk oppleve filmstjernen og skøytedronningen på sitt verste: Sonja var sterk som en okse, og bare slengte opp døren. Hushjelpen min fløy tvers over gulvet. Jeg gjemte meg i skapet. Hun gikk rett til soverommet, åpnet alle skapdørene, rev ut kleshengerne og begynte å slå meg i hodet. Jeg kom meg unna henne og bort til telefonen. "Kom deg ut herfra, Sonja, ellers ringer jeg politiet. Du snakker ikke med Leif nå."
Sonja gikk. "Jeg kommer tilbake," sa hun.
Som man kan forstå, nølte ikke Sally med å få tak i Leif. Han kom så fort han kunne. Snart var Sonja tilbake.
Så redde var de for henne at Leif og Sally skyndte seg inn på badet i sitt eget hjem og låste døren. De håpet at hun skulle gi opp og forsvinne. Men det må de ha visst var ønskedrømmer: Sonja ga seg aldri.
Hun skrek av sine lungers fulle kraft til hushjelpen min. "Hvor er slakterkniven? Finn den med en gang, ellers så dreper jeg deg," skrek hun. "Jeg er her fordi ingen skal få mine penger eller min ranch."
Sonja var besatt av å få det som hun ville. En egenskap som gjorde henne til en ener, men også temmelig ufordragelig. Når det gjaldt Leif, fikk hun nesten rett. Helt knekt ble ikke Leif, men han hadde ikke råd til å ligge i rettssak med søsteren sin, og ga henne til slutt halvparten av ranchen. Det gikk år før de snakket sammen igjen.
Les også: (+) Jørgine kom fra lufattige kår i den norske fjellheimen – ble hotelldronning i New York
Søt hevn
Det er ikke noe sympatisk bilde Leif forsøker å tegne av sin verdensberømte søster i biografien "Min søster Sonja Henie - i sin egen skygge". Den utkom i USA i 1985, i god tid etter Sonjas død. Utallige er episodene der foreldrene står på pinne for Sonja, mens Leif mer eller mindre må klare seg selv. Andre får også uttale seg om skøyteesset: Hushjelpen forteller om hvor hensynsløs og selvopptatt hun var, tidligere kolleger kan berette om hvor sjalu Sonja var på andre som hadde suksess, og om sin store appetitt på menn.
Selv om hensikten åpenbart er å fortelle om alle Sonjas dårlige sider, så avslører Leif, om enn nokså ufrivillig, at Sonja hadde helt enestående kvaliteter. Hun ga alltid alt - enten det gjaldt sport, filminnspilling, forretninger eller kunstsamling. Hun utnyttet andre mennesker over en lav sko, men det er heller ikke til å komme bort fra at de også lot seg utnytte. Sonja må ha hatt en tiltrekningskraft det var vanskelig å motstå.
Les også: (+) Ingen i familien satte pris på sykelige Nikolais unike talent – hans tøffe barndom skulle prege ham resten av livet
Arveløs
Sonja Henie døde av leukemi om bord i et fly på vei fra Paris til Oslo bare 57 år gammel. Hun visste ikke engang at hun var dødssyk. Hennes mann, Niels Onstad, ville skåne henne, og fikk henne til å tro at hun bare var blodfattig.
Sonja hadde vært en minst like god forretningskvinne som skøyteløper og etterlot seg mangfoldige millioner, men ingenting til sin bror eller tre nevøer.
En siste hilsen fikk de likevel, hun skrev: "Jeg har med hensikt utelatt mine arvinger, inkludert min bror Leif Henie, og hans sønner Wilhelm, Robert og Tommy. Ikke på grunn av manglende kjærlighet, men fordi jeg sørget mer enn nok for dem i min levetid."
Det ble til at mannen hennes arvet det som ikke gikk til kunstmuseet på Høvikodden. Smykkesamlingen som hun var så stolt av, gikk til Onstads døtre og neste hustru.
Denne saken ble første gang publisert 18/10 2008, og sist oppdatert 02/05 2022.
