Oppland på bokmesse i Frankfurt

Oppland fylkeskommune sendte 17 byråkrater og sju politikere til bokmessen i Frankfurt for å markedsføre bøker fra Oppland. Og hvor mange forfattere tok fylkes­kommunen med seg? Svar: Ingen.

LES OGSÅ: (+) Menn er ofte ensomme, men tør ikke snakke om det

Opplegget kostet tre millioner skattekroner for Oppland fylkeskommunes del. Staten spyttet inn ytterligere 30 millioner nasjonalt, så her slapp ingen skattebetalere unna. På en skala fra flyplass-­morgenpils til Michelin-middag – i hvor stor grad tror dere dette var en kosetur?

Forfatteren Robert Heinlein skapte for mange år siden uttrykket TANSTAAFL, som er et akronym for There Ain’t No Such Thing As A Free Lunch («Det finnes ikke noe slikt som en gratis lunsj»). Det refererer til at ingenting egentlig er gratis, noen må jo betale.

Dette ser ut til å være en tanke som er helt ukjent for våre profesjonelle brukere av skattepenger – altså folkevalgte, landets byråkrater og ikke minst den økende mengden av tilbydere av varer og tjenester for det offentlige; konsulentene.

LES OGSÅ: Hvorfor er Tesla Cybertruck så «rar»?

Pengene bare renner ut mens politikerne soler seg i glansen og blitsregnet, skryter seg selv og sine venner opp i skyene og klipper snorer raskere enn Norges Bank rekker å trykke sedler.

Fylkeskommunen, som slo på stortromma i forbindelse med bokmessen i Frankfurt, oppga å ha som målsetting å friste leselystne tyskere til å pakke kofferten (og gjerne bobilen) og legge av sted på ferie til fylket.

På spørsmål fra NRK om hvor hensiktsmessig denne pengebruken faktisk er, svarer fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap):

– Det koster alltid når du skal satse internasjonalt og ta posisjoner. Samfunnsøkonomisk tror jeg vi kommer til å se gevinster. Næringslivet vil se at det vil bli lagt igjen større summer enn det vi bruker nå.

Det høres jo besnærende ut. Men det virker ikke som man satser veldig store ressurser på å måle effekten av denne million-­ekspedisjonen til Tyskland, og det blir heller ikke sagt noe om hva den skal måles mot. Da blir det i praksis umulig å avgjøre om pengebruken var en suksess eller 100 prosent ren sløsing.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

– Jeg vil gjerne vite hvordan vi skal måle effekten av hvor mange turister som faktisk kommer tilbake til oss etter at vi har vært i Frankfurt og svidd av over tre millioner av skattebetalernes penger, sier Wenche Haug Almestrand, fylkespolitiker fra Frp, til NRK.no.

Jeg deler hennes bekymring. Kanskje de ansvarlige aner at effekten ikke blir all verden, og at det derfor i bunn og grunn skorter på lysten til å bli holdt ansvarlig for pengebruken i ettertid.

Den kjente forleggeren Arve Juritzen var ikke spesielt imponert over politikernes litteratursatsing i Frankfurt.

– Økonomisk vil ikke dette bære seg i det hele tatt. Det er flott for noen få forfattere, men for det store litterære Norge og de norske leserne, er dette penger man ikke får noe igjen for, sa Juritzen til NRK.no.

I samme artikkel uttaler direktør Bas Pauw ved den nederlandske litteraturstiftelsen i Amsterdam følgende:

– Det gir absolutt mening å diskutere om det er god bruk av offentlige midler.

Vi har sett utallige eksempler på politikeres manglende kompetanse når det gjelder å leke byggherrer. Utlysningene av prosjektene blir ofte glemt (eller bevisst droppet), målsettingene er gjerne uklare, budsjettoverskridelsene hyppige og resultatene ofte nedslående – i mange tilfeller direkte skandaløse. Og nå forsøker man seg altså på enda en ting man ikke kan: Forlagsbransjen.

Ifølge bransjen selv er dette altså noe karrierepolitikere bør holde seg unna. Men hører disse på det øret? Selvfølgelig ikke. De er som Tigergutt i Ole Brumm; de tror de kan alt og lar seg ikke stagge av at det motsatte blir bevist om og om igjen.

Det heter seg at mot følelser kjemper fornuften forgjeves. Det vil ikke forundre meg om det gikk prestisje i Frankfurt-­prosjektet, og at man tvang det igjennom uansett for ikke å tape ansikt. Ingen liker å drite seg ut, som det heter, og det er tross alt noen andre som betaler regningen. Hva har man ellers skattebetalerne til?

LES OGSÅ: De rareste flekkene på europakartet

Denne saken ble første gang publisert 03/12 2019, og sist oppdatert 07/01 2020.