Kommentar
Driter skattepenger
I kampen om skattepengene viser mange av nasjonens kunstnere fabelaktig oppfinnsomhet. Vegard Vinge ruler, men får knallhard konkurranse.
Aftenposten omtalte meg nylig som en av de negative kreftene i «det vonde teateråret». Fordi jeg reagerer på at det bevilges skattemillioner til avføringseksperimenter med maling utført av kunstneren selv, Vegard Vinge, stemples jeg altså som antikrist og det som verre er.
I desember kjørte jeg en liten julekalender på Facebook-sidene mine med 24 eksempler på det jeg kaller uvettig pengebruk. Temaet var såkalt «scenekunst».
Og hvis du tror jeg hadde problemer med å fylle de 24 lukene, kan jeg berolige deg med at problemet snarere var å begrense seg. Det formelig vrimler av eksempler.
At Vegard Vinges fargerike rumpesprut foran et antagelig fjetret publikum havnet i kalenderen, forundrer neppe noen. Han har i løpet av de siste 12 årene mottatt 37 millioner kroner fra norske skattebetalere, hvilket plasserer ham i vårt kulturelle toppsjikt, noe som igjen betyr at han er den kunstneren som byråkratene mener representerer norsk kultur på best måte. Dagbladet skrev om en av hans tidligere opptredener:
«Etter å ha smurt brevet inn med sine egne ekskrementer,
gikk han – fremdeles med buksene rundt knærne – opp på et tak og brølte: – Hvorfor får jeg skattepenger til 12-Spartenhaus?»
Han lurer altså på dette selv, til og med!
Videoen som jeg la ut av Vinges analsprut oppnådde 200 000 visninger før Facebook slettet den. Det Kulturrådet åpenbart mener er et viktig stykke norsk kultur, ble altså for drøyt for Facebook.
Du kan se en sensurert versjon av videoen på Sløseriombudsmannens Facebook-side.
Saken dukket opp i Nettavisen, og spredte seg derfra videre til aviser i land som Ungarn, Romania og Russland. Naturlig nok en kjempesuksess for Nettavisen.
Men Aftenposten hverken ler eller fnyser av millionstøtten til rumpesprut og annen sær gøy som skattefinansieres i Norge. Tvert imot. De truer med pekefingeren til oss som er så freidige at vi mener skattepengene hives i dass: «Vi må gi støtte fordi kunsten ikke må kveles».
Ikke å gi fra seg penger, er ikke det samme som at man kveler noen. Med tanke på alle dem jeg passerer daglig på gata uten å droppe så mye som en krone i koppen, er jeg i så fall en potensiell massemorder.
Mer Aftenposten:
«Vegard Vinge må få millioner av skattekroner fordi han er så anerkjent i Europa.»
Vel, anerkjennelsen kan umulig sitte særlig dypt, da det begeistrede publikum ikke greier å bidra til å finansiere kunstnerduoen Vegard Vinge/Ida Müller engang.
Dessuten, hva så om han er en anerkjent kunstner? Lamborghini er anerkjent for å lage gode biler, og japansk wagyu-kjøtt er anerkjent for å være en delikatesse. Men ingen forventer vel at skattebetalerne skal finansiere dem? Se for dere overskriftene om Røkke & Spetalen hadde lagt frem slike krav. Vi er anerkjente, gi oss skattepengene dine!
Og enda mer Aftenposten:
«Disse kunstnerne må få millionstøtte fordi vi trenger kunst som ikke logrer for makten.»
I alle dager! Kunstnerne som får støtte logrer da alt de kan for makten. Sjekk Facebook-profilene deres. De fleste heier på Rødt og MDG, nettopp de to partiene som kjemper hardest for et statlig diktatur. Hvem forsøker de å lure?
Makten føler seg så truet av disse kritiske bajasene at den betaler lønnen deres?!
Eller, det var ikke helt korrekt. Først som sist er det jo du og jeg som betaler. Tenk på det når du får lønnsslippen neste gang – ditt bidrag til å holde Vegard Vinges endetarm varm.
Sløseriombudsmannen gransker hvordan byråkrater og politikere bruker våre skattepenger. Dette innlegget, som også har vært på trykk i Vi Menn, er en kommentar fra Sløseriombudsmannen. Du kan følge Sløseriombudsmannen på Facebook.
Sløseriombudsmannens favoritter
1. Mårten Spångberg. Byr blant annet på sakte rotasjon uten bukser foran publikum, som får god tid til å studere både tissefant og stumpelump.
2. Jan Hakon Erichsen, som blant annet trær appelsinskall på nese og ører og kjevler seg i ansiktet.
3. Samtidsdanserne Carte Blanche, som nesten ingen gidder se på, men som fikk 38 millioner i fjor.
4. Henriette Pedersen, kjent for sin transseksuelle variant av komponisten Händel sittende i en pøl av sin egen sæd. (Hun kler av seg også, selvfølgelig.)
5. Morten Traavik. Arrangerer rockekonserter i Nord-Korea og har investert en god slump av de 3,7 millionene han mottar årlig i en travhest.
6. Mia Habib, som gjør rare bevegelser på tomt gulv mens hun kles av og på – særlig på.