Slangemennene

Dyret er livsfarlig, hevder den skjeggete mannen, og slipper slangen løs mens han ruller med øynene og lirer av seg noen ord, som om han snakker med slangen.

Slangemannen kunne godt vært en hippie fra 60-tallet. Med sin skjeggpryd, sitt lange hår og en tynn, lutrygga kropp hadde Biin Islam glidd rett inn på Woodstock festivalen i 1969. Da er det mer tvilsomt om karen hadde fått med seg sin følgesvenn inn på festivalområdet; den nærmere tre meter lange kobraslangen han holder i hånden.

– Fanget den for fire dager siden, sier han.

– Pass på, advarer han i det krypdyret åler seg mot meg. Gubben påstår at han kan trene opp ville kobraer til å lystre ham. Jeg har ikke noe særlig tro på slikt. Derfor tipper jeg gubben og hans medhjelpere har trukket ut gifttennene på dette svære krypet – sånn for sikkerhets skyld.

– Nei, tennene er der, protesterer han.

– Men ikke vær redd. Skulle den bite, har jeg en hemmelig medisin, beroliger Biin Islam idet slangen reiser hodet bare noen centimeter fra meg.

Av med brillene!

For en nordmann er det lett å både le av, og bli sint på disse menneskene. At de skal ha en hemmelig medisin mot kobrabitt, at de kan snakke med slanger (som ikke hører lyder som oss) og ikke minst at de kan gjøre ville giftslanger tamme, er stort sett bare tull.

Dessuten er det jo ingen tvil om at dette er dyreplageri.

Men hvis vi tar av oss brillene vi her på berget ofte har en tendens til å se verden gjennom, så oppdager jeg en gruppe på rundt 250 lut fattige mennesker som lever i slummen i Dhaka. Og deres eneste måte å livnære seg på er nettopp slanger. Slangetrollmennene er nomader og lever samme sted fra noen måneder til et år. Stedet jeg traff de på ligger i en del av Dhaka som heter Tatchpur.

Slangetemmer

Slangetemmende tradisjon stammer fra den arabiske halvøya og går hele 500 år tilbake i tid. Kulturen er utdøende:

− Barna våre må gå på skole, og det viser seg at de da gradvis forsvinner fra vårt gamle yrke til fordel for jobber andre steder i landet straks de er ferdig på skolen, forteller Islam.

Konge kobraen de hadde fanget for fire dager siden, hadde fortsatt gifttennene i munnen. Jeg så det ikke før mot slutten av mitt besøk, noe som ga meg et lite sjokk. Hadde den faktisk bitt meg, tviler jeg sterkt på om denne hemmelige medisinen til Islam hadde virket.

Ifølge WHO blir i gjennomsnitt hele 589 919 mennesker bitt av slanger hvert år i Bangladesh. Av disse er 6041 dødelige. I nabolandet India, dør i gjennomsnitt hele 46 900 mennesker av slangebitt årlig.

Og noen av slangetrollmennene i Bangladesh og deres assistenter, dør en gang iblant av slangebitt, uten at de vil innrømme det.

Slik vil jo være dårlig for businessen, når de reklamerer for at de både skal ha kontroll på slanger og være i besittelse av en hemmelig slange-medisin.

Av de 250 er visstnok 32 av dem slangetrollmenn. Barna av disse mennene blir med sine fedre fra de er rundt seks - syv år, når de skal fange slanger. Slik lærer de tidlig å hanskes med de lange krypene.

De blir tilkalt når en lokal bonde eller andre får en uønsket slange på besøk. Og da kommer de med fire-fem mann, fanger slangen og mottar kanskje ti kroner i betaling. Og de fanger mellom ti og femten slanger i måneden. Ikke akkurat mye å leve av, så de sper på inntekten ved å selge «hemmelig» slangemedisin, samtidig som de en gang iblant reiser rundt i landsbyer og opptrer med sine krypende kjæledyr.

– Slangene lever kanskje fem år, forteller Islam, og påpeker at folk flest ønsker å se kobra og store kvelerslanger.

– De andre slipper vi ofte ut igjen.

Brått smiler Biin Islam bredt.

– Her kommer Dulal, og han er landsbyens beste.

En skjeløyd kar kommer snublende mens han balanserer to slanger i armene. Straks Dulal får min oppmerksomhet, stapper han hodet til den ene slangen, som selvsagt er levende, i munnen.

– Han har blitt bitt 96 ganger, derfor er han litt skjev i ansiktet, forklarer Islam før han fornøyd klapper i hendene.

– Showet kan starte.

Denne saken ble første gang publisert 24/05 2019, og sist oppdatert 26/05 2021.