Tut og kjør på nordlandskysten
Hurtigruten tuter alltid når de passerer Ørnes
Eva (48) på Ørnes får sindige sjøfolk på hurtigruteskipene til å gå amok med skipsfløytene. Nesten som antikkens sirener.
Det er ikke mange i Norge som kan skryte av flere Facebook-likes og delinger enn den blide damen i fjæresteinene et par kilometer nord for kommunesenteret i Meløy kommune.
Ut å filme tut
I sommer har nordgående hurtigruta lagt fra kai i Ørnes kl. 09.55.
Få minutter senere passeres Eva Olesdatter Rendal som så å si hver dag står ute på verandaen og filmer med sitt mobilkamera når nordgående hurtigruteskip kommer seilende oppover fjorden og passerer på kort avstand mellom henne og Risøya på den andre siden av sundet.
Når hun er forhindret, stiller gjerne mannen eller hennes to døtre villig opp for å utføre jobben.
Filmsnuttene legges ut på den lukkede Facebook-gruppen «Hurtigrutens Venner» som har ca. 17.300 medlemmer.
Flagg og laken langs rekka
Helt på egen hånd har Eva Olesdatter Rendal laget sin egen turistattraksjon som har satt både Ørnes og hurtigruten på kartet. Hurtigrute-rederiet får daglig gratisreklame der skipene filmes i et av Nord-Norges vakreste landskaper. Noen ganger står det svart av folk langs rekka som vinker og hoier – og vifter med både norske flagg og hvite laken! Noen gjør sine egne opptak som de legger ut i kommentarfeltet på Evas egne opptak.
Støkker til
Det er i denne sekvensen at Eva får kystens staute skipsmannskap til å vise både lekenhet og respekt.
Mens uvitende turister på dekk står og beundrer det vakre landskapet like nord for innseilingen til Glomfjorden, støkker de til av uventet og heftig bruk av skipsfløytene. Da vet lokalbefolkningen at nordgående passerer Eva!
Dagens høydepunkt
Hurtigruten
Rundturen Bergen–Kirkenes–Bergen tar 10 døgn og 16 timer om vinteren og strekker seg over 12 døgn. Nordgående seiling tar 5 døgn og 11,5 timer om vinteren. Sørgående seiling tar 5 døgn og 2,25 timer.
Fra 2021 skal strekningen trafikkeres av syv skip fra Hurtigruten AS og fire nybygg fra Havlila Kystruten AS.
De tre største skipene fra Hurtigruten AS, «Finnmarken», «Trollfjord» og «Midnatsol» tas ut av seilingene som hurtigruten. Det samme skjer med veteranskipet «Lofoten» fra 1964.
– Ja, jeg har fått mange henvendelser fra folk som har hørt skipsfløytene mange kilometer unna. De synes det er stas og moro at hurtigrutene kommuniserer med lokalbefolkningen på denne måten. Hele hurtigrutetrafikken blir levende og kommer tettere innpå deg når mannskapet bryr seg om å hilse slik, sier Eva Olesdatter Rendal.
Straks dagens passering er gjort, iler Eva til med å legge ut filmsnutten på Facebook-siden «Hurtigrutens Venner». På en vanlig dag er det påregnelig at det renner inn minst 200–300 likes og flere titalls kommentarer.
For mange trofaste følgere er dette dagens høydepunkt.
Turistattraksjon
Flere kommentarer viser at vilt fremmede folk føler at de er blitt godt kjent med Eva gjennom videoene, uten at de noensinne har hatt annen kontakt med henne. Det har også hendt at folk har lagt ferieturen innom Ørnes for å få med seg den daglige seansen der Eva står klar med kameraet og venter på tut fra hurtigruten – eller kanskje ikke.
Det er åpenbart stor forskjell på stemningen på broen når skipene passerer. Mannskapet på enkelte av skipene synes visst det er aldeles overflødig å tute og hilse til fremmedfolk langs leia. De seiler i stedet traust og taust forbi, men Eva filmer og publiserer uansett påfunn.
Disco-stemning langs leia
Andre skip utmerker seg motsatt vei. «Vesterålen», «Finnmarken», «Lofoten» og «Nord-Norge» er nesten alltid i tute-humør når de passerer Eva.
På vinterstid er det ganske mørk når man passerer. Da hender det rett som det er at hurtigrutene lager lysshow med sine kraftige lyskastere.
– Jeg er helt overveldet av responsen jeg får, både fra skipene og på Facebook, sier Eva.
Ser etter Eva
Denne nydelige sommerdagen er det «Finnmarken» som passerer. På broen står kaptein Tom-Rune Einarsen fra Sortland. Han skal gå av vakt på neste stopp, i Bodø.
– Ja, her står vi på brovingen og ser etter ho Eva når vi nærmer oss. Det er jo bare koselig og hyggelig at kystens befolkning har et slikt engasjement og eierskap til hurtigruta, sier Einarsen.
– Flott at folk hilser
Han forteller at det er flere steder langs kysten at folk står mer eller mindre fast og hilser når skipene passerer.
– Vi må jo passe oss litt og ikke lage for mye støy om kvelden. Jeg synes det er flott å hilse tilbake når folk står i fjæra og vinker til oss langs kysten, sier han.
Når «Finnmarken» passerer Eva denne dagen, slakker kapteinen kraftig av på farten, slik at Vi Menn skal få best mulige bilder av seansen.
«De fikk virkelig vist seg frem i dag», skrev Eva på Facebook – og høstet 371 likes, 48 kommentarer – og 11 delinger!
Orgellyden lever videre
To av dagens hurtigruteskip seiler rundt med eldgamle skipsfløyter.
De færreste aner at de gjenopplever lyden fra gamle «Polarlys» når «Kong Harald» melder sin ankomst, eller at det er den originale fløyten fra «Nordstjernen» som høres fra «orgelet» på «Nordlys».
Ja, de gamle skipsfløytene ble kalt orgel, av flere grunner. Det Bergenske Dampskibsselskabs (BDS) fire hurtigruter som ble levert på 40- og 50-tallet, ble alle utstyrt med tre-tonige fløyter, levert av svenske Kockum i Malmö.
Stemt av organisten
Disse råskinnene av noen skipsfløyter hørtes vidt omkring når skipene blåste i luren for å melde sin ankomst.
Det artige var at tok oppgaven så alvorlig at selveste organisten i Johanneskirken i Bergen, Thorleif Aamodt (1909-2003), ble leid inn for å stemme fløytene.
BDS-fløytene var stemt i toneartene C-E-G. I nært samarbeid med kaptein Knut Maurer reiste han titt og ofte på skipsbesøk for å passe at orglene ikke ble ustemt av påvirkning fra vær og vind langs kysten. Fløytene sto plassert under radaren i formasten.
Hva organist Aamodt hadde sagt om dagens utgaver av orglene, skal være usagt. Han hadde trolig vridd seg i graven over hvor ustemte de er blitt.
At den fredede «Nordstjernen» ikke fikk beholde sitt orgel, har nok falt mange tungt for brystet.
To ble bevart
Det som skjedde på 1990-tallet var at Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS), som drev hurtigruten sammen med Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS), fant å ville ta vare på de gamle fløytene. På dette tidspunktet var ikke «Nordstjernen» blitt fredet. Derfor passet det fint å flytte de gamle orglene over til nybygde "Kong Harald" og "Nordlys".
Da de nye skipene «Polarlys», «Trollfjord» og «Midnatsol» skulle leveres, var det ikke flere orgler igjen. Orgelet på både gamle «Midnatsol» og «Nordlys» gikk tapt.
Likevel ble det bestilt tre-tonige skipsfløyter til de nye skipene, men mange mener at de låter som barnefløyter i forhold til de originale BDS-fløytene. Også «Finnmarken» fikk en tre-tonig fløyte.
Begeistring i Bergen
Det hører med til historien at også de såkalte «15-milerne» til BDS fikk skipsfløyter som var stemt av organisten i Johanneskirken. Godsbåtene «Uranus», «Ursa» og «Ara» fikk alle slike fløyter, men ingen har lenger den fjerneste idé om hvor disse ble av.
Begeistringen over skipsfløytene med gromlyd spredte seg også til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane (FSF) som også trafikkerte rutebåter og ferger, blant annet ut fra Bergen.
Det fortelles en fornøyelig historie fra 1963 da «Nordfjord 1» skulle settes i drift. Daværende administrerende direktør Otto Røsberg var musikalsk og spilte andrefiolin i Bergens Handelsstands Orkester. Også bilsjefen, John Løvaas, var musiker og spilte som blåser i Dragefjeldets Musikkorps.
Om ikke de kunne få like flotte fløyter som storebror BDS, så ville de i hvert fall ha to-tonige fløyter.
I utgangspunktet ville de selvsagt ha tonene F–Ess(S)–F. Sammen møtte de organist Aamodt som etter litt prøving fant ut at det nærmeste man kom i tonerekken, var F–Ess, dvs. b for E.
De ble gjort opptak av prøvene i Johanneskirken og de er fortsatt tatt vare på.
Den nye skipsfløyta ble raskt populær og det måtte lages nye instrumenter til selskapets øvrige båter.
Denne saken ble første gang publisert 07/09 2019, og sist oppdatert 05/09 2019.