LAGET «HULL I JERNTEPPET»
Sigmund risikerte livet for å erte russerne: – Ville vise min forakt
Han kunne blitt drept, og måtte i fengsel. Likevel angrer han ikke. Nå forteller den pensjonerte datasjefen hele den utrolige historien.
– Jeg møtte mye bra folk i fengsel. Du treffer mye folk som du ikke treffer ellers. Dette er en erfaring som jeg ikke ville ha byttet bort, sier den pensjonerte IT-eksperten Sigmund Hov Moen til klikk.no.
Vi sitter i Hov Moens hjemmekontor i et hvitt trehus på Kjelsås i Oslo. Foruten de to datamaskinene på skrivebordet er det flust av bøker og notatbøker fra gulv til tak.
76-åringen er kledd i joggesko, dressbukser og en gul Tour de France t-skjorte.
Flyttet på ren impuls
For 38 år siden ble Russland frastjålet grensetolpe 209.
I 1982 var verden fortsatt sterkt preget av Den kalde krigen. Europa kjente tyngden av Jernteppet: Europeiske nasjoner var enten på lag med Nato eller Warszawapakten.
Den tidligere Hollywood-stjernen Ronald Reagan var president i USA, mens Sovjetunionen ble styrt av Leonid Brezniev, som i 18 år tronet på toppen av kommunistpartiet. Og sørtrønder Sigmund Hov Moen bodde i Kirkenes i Finnmark.
Hov Moen, som er døpt Nidarosdomen, kaller det en ren impulshandling at han flyttet til Finnmark.
- Pensjonist og orkdøl Sigmund Hov Moen (f. 10. november 1943) er tidligere høyskolelektor i databehandling på Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH).
- Bosatt på Kjelsås i Oslo.
- Har undervist i programmering i en årrekke, og har vært med i IT-bransjen siden 70-tallet, blant annet som datasjef ved AS Sydvaranger og Rikshospitalet.
- Jobbet ved Sintef, og ved Westerdals.
- Utdannet siv. ing., fysikk, NTH.
- I 1985 sonet han på Bastøy fengsel for påletyveri i Sovjetunionen.
- Har fremført rundt 150 kåserier i NRK radio, og har bidratt med artikler i bl.a. digi.no.
- Står bak klimadatabasen rimfrost.no.
- Kaller seg spøkefullt for Trondheims chargé d'affaires i Oslo.
- Som et slags stunt politianmeldte Sigmund Hov Moen i 2017 kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen for innføringen av DAB. Hov Moen mente DAB-innføringen var miljøkriminalitet fordi FN-radioer kastes.
- Har hatt mange prominente gjester på besøk: Nils Arne Eggen, Drillo, Vegard Ulvang, Bjørn Dahlie, Tande-P og Kampen Janitsjar. Kilder: Digi.no og Aftenposten.
– Jeg hadde bodd i Trondheim i 15 år, studert ved NTH og begynte å lure på om dette var min endestasjon. Så sendte faren min meg et brev som inneholdt en annonse der gruveselskapet AS Sydvaranger søkte etter datasjef.
Etter noen år i Kirkenes fikk han jobb som datasjef ved Rikshospitalet, som den gang lå i Oslo sentrum.
Høsten 1982 tok den da 39-år gamle Sigmund Hov Moen med sin far på sightseeing til Grense Jakobselv, en fraflyttet og sagnomsust grend i Sør-Varanger kommune. Utflukten fant sted rett før Ho Moen flyttet til Oslo.
– Vi skulle bare se Grense Jakobselv. Det er et flott område ved Barentshavet: En blanding av idyll og militære installasjoner. Vi skulle bare se det, men vi ble stoppet. Dette var jo under den kalde krigen, forteller Hov Moen.
Hov Moen forteller at de ble stoppet på Jarfjordfjellet av daghavende for garnisonen i Sør-Varanger, som attpåtil var naboen hans i Kirkenes.
Mannen skal ha revet ut filmen av kameraet til Sigmund Hov Moens far.
– At faren min ble utsatt for en sånn behandling av naboen min, det synes jeg ikke passet, sier Hov Moen, og understreker at han ble kraftig forbannet.
Hendelsen ser ut til å ha gjort et sterkt inntrykk på Moen, for bare tre eller fire dager senere iverksatte han en spesiell manøver: Han skulle stjele en russisk grensestolpe. En kvinne var også med på ekspedisjonen, men Hov Moen understreker at dette var hans idé.
Les også: (+) Ubåten kunne kutte datakabler på 6000 meters dyp
– Kunne blitt skutt
– Fra Kirkenes gikk vi to, tre timer før vi kom til grensen. Vi gikk en time inn i Russland. Nå sier folk at vi kunne ha blitt skutt. Men jeg tenkte ikke på det. Det var rart at dette ikke ble oppdaget dagen etter, sier Hov Moen til klikk.no.
Hva som helt konkret skjedde under datasjefens grenseaksjon høsten 1982, kom frem da saken havnet i Tana og Varanger Herredsrett året etter. Hov Moen var eneste tiltalte i saken.
– 15. august kjøpte jeg en håndsag i Kirkenes. Dagen etter gikk og delvis sprang jeg fra Bjørnevatn til grensen ved Boris Gleb. Det var tett skodde slik at jeg nesten gikk meg bort, forklarte Hov Moen i retten, ifølge Sør-Varanger Avis.
Grensen er markert med norske og sovjetiske grensestolper på hver side. Det er fire meter mellom stolpene, med grensen midt mellom stolene.
Da Moen ved midnatt kom frem til grensestolpe 209 gikk det opp for ham at han hadde for dårlig verktøy.
Han skal ha brukt en halvtime på å sage over den majestetiske stolpen prydet med Sovjetunionens riksvåpen hammer, sigd og stjerne.
Prøvde å bli kvitt pålen
Vel tilbake på norsk side prøvde Moen å gi grensepålen til sin «politiske samtalepartner», overlege Aslak Syse.
Påletyven dukket opp på kontoret til Syse og ville overrekke stolpen som en «politisk gave». Men overlegen kunne styre sin begeistring. Etter å ha brukt et døgn på å overveie saken, sa Syse at hvis ikke Hov Moen hentet grensepålen ville han kontakte politiet, ifølge referater fra rettsaken.
Dermed valgte Hov Moen å ta med seg grensestolpen på flyttelasset til Oslo. Han innrømmet i retten at han hadde stjålet pålen, men understreket at han ikke angret, og erkjente ikke straffeskyld.
– Aksjonen min var det beste jeg kunne finne på for å vise min forakt for regimer som Sovjet, der de er nødt til å ha slike grenseforhold for å holde på sin egen makt, sa Hov Moen i retten.
Aktor, politimester Olav Sønderland, krevde at datasjefen ved Rikshospitalet måtte straffes for grovt skadeverk på et annet lands eiendom og ulovlig grensepassering. Strafferamme: Fire års fengsel.
Aktor la ned påstand om 45 dagers ubetinget fengsel, og prosederte på at Hov Moen skal ha oppgitt politiske motiver for tyveriet først etter at han ble tatt. Derfor kunne ikke tyveriet forsvares ut fra ytringsfrihet eller nødverge, sa aktor.
– Vi har alltid hatt et korrekt forhold til Sovjet her ved grensen, og fått til utvekslinger, turisme og samhandel. Hov Moens skadeverk kunne ha ødelagt dette, sa aktor, ifølge Sør-Varanger Avis.
Hov Moen sa i retten ifølge Finnmark Dagblad at helt siden han flyttet til Kirkenes i 1979 hadde han «funnet grensen uverdig».
– Det må finnes andre måter å ytre seg mot et annet lands politikk, enn på denne måten, mente aktor.
Advokat Stein Rønning, som forsvarte Hov Moen, kalte motivene hans aktverdige og sa han burde frifinnes.
Dommen lød på 30 dagers ubetinget fengsel. Hov Moen anket og tapte igjen. Da ble det soning på Bastøy i Oslofjorden.
Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden
- I dommen i Tana og Varanger Herredsrett, 16. juni 1983, står det at Sigmund Hov Moen er bosatt i Oslo, separert og forsørger to barn med kr 4.000r- i underholdsbidrag pr. mnd.
- Datasjef på Rikshospitalet i Oslo med inntekt på kr. 180.000,- brutto pr. år, men uten formue. Moen er ustraffet bortsett fra at han i 1974 ble bøtelagt for en mindre forseelse mot vegtrafikkloven.
- «Tiltalte har benektet straffeskyld. Han ser handlingen som en ytring, og tar avstand fra det sovjetiske samfunnssystem (...) Tiltalte har en antiautoritær Iegning og ville ikke uten videre godta denne tilstand. Han ville markere sin forakt for et samfunnssystem som nødvendiggjør slike tiltak på grensen, oq når Sovjet ikke viser respekt for andre lands grenser (Afghanistan, Tsjekkoslovakia) må det være berettiget ikke å vise respekt for Sovjets grensestolper. Tiltalte ser det som en politisk ytring når han kuttet grensestolpen og hevder at ytringsfriheten, jfr. grunnlovens paragraf 100, må føre til at han lates straffri.».
- «Retten finner at tiltalte ikke kan høres med at han skal frifinnes fordi handlingen er en politisk ytring. Tiltalte har overtrådt et skadedelikt. Det kan ikke være korrekt å se overtredelsbn kun som en ytring idet tiltalte ikke har uttalt noe verken i tale eller skrift ».
Pålemøte i Vigelandsparken
Historien om grensestolpens Oslo-tur kan høres ut som ren fiksjon, men de sentrale elementer er godt dokumentert.
Da Sigmund Hov Moen flyttet fra Kirkenes til Oslo med russisk grensepåle 209 i bagasjen, var det fortsatt ikke offentlig kjent at Sovjetunionen manglet en grensestolpe.
Hov Moen forteller klikk.no om en ganske vill plan som gjør «pålesagaen» enda mer bisarr. Og det er her VG kommer inn i bildet.
28. august 1982 har VG et oppslag med tittelen «Russerpåle tatt», og med den snedige stikktittelen «Hull i jernteppet». Saken er uten byline. Se kommentar fra VG i boks.
Det mest slående med VG-oppslaget er bildet av den avsagde grensepålen tatt foran den 17 meter høyes steinsøylen «Monolitten» av Gustav Vigeland, slik at de to monumentene kommer i en slags dialog.
Bildet er tatt ved åpningen av Vigelands dekorative smijernsgjerde, tilsynelatende for å fremheve at en grense er åpnet.
I bildeteksten står det «Norsk-sovjetisk pålemøte i Frognerparken».
VG slår fast at påletyven er suvenirjeger, og opplyser at pålen ble stjålet samme dag som kong Olav besøkte Kirkenes.
Sigmund Hov Moen er ikke omtalt ved navn i saken. VG skriver blant annet at «I fjor høst var det imidlertid "sport" å løpe så langt som mulig fra grensens eneste passeringssted, og inn i Sovjetunionen».
Påletyven blir omsider arrestert 1. november 1982: I en NTB-sak trykket i en rekke aviser står det at han ble pågrepet av Oslo-politiet etter forespørsel fra politiet i Kirkenes.
– Jeg var datasjef i Rikshospitalet og satt i fjerde etasje i Langes gate. Jeg hørte det trommet i trappene. Jeg ble skysset rett inn i kjelleren på politihuset, sier Hov Moen til klikk.no. Han satt to dager i varetekt.
– Men du hadde forventet denne behandlingen etter at du stilte opp med grensepålen ved Monolitten?
– Ja, selvfølgelig. Hvis dette hadde blitt dysset ned, måtte det vært noe virkelig galt. It's one for the money and two for the show. Du er nødt til å dra til av og til. Med hodet mitt så må du det, sier Hov Moen i dag.
Les også: (+) Norges «villeste» hytte: Byggingen fikk fatale konsekvenser
Beholdt jobben
– Du fikk ikke sparken av Rikshospitalet?
– Nei, overlegen var jo så konservativ at jeg fikk aldri forklart dem hva som hadde skjedd. De oppfattet dette som et spark i skrittet på Sovjetunionen, så jeg ble populær på Rikshospitalet.
6. november 1982 fulgte VG opp med et anonymt intervju med Hov Moen, bare kalt «39-åringen», og med tittelen «Jeg tok grensepålen».
Påletyven sa til VG at det var en tilfeldighet at tyveriet skjedde samme dag som kong Olav besøkte Kirkenes, noe han fastholder i dag.
Terje Jansson hadde byline på dette oppslaget. Jansson sier til klikk.no at han husker at VG dekket saken, men legger til at han mest sannsynlig ikke møtte Sigmund Hov Moen.
- En av mange rare vendinger i påletyverisaken skjedde da den avsagde grensepålen ble avbildet i VG foran Monolitten i Vigelandsparken, 28. august 1982, med anonym kilde og uten byline:
- «1982: Redaktøren i Verdens Gang ble av politiet pålagt å oppgi kilde til en artikkel om en stjålet grensepåle. Forhørsrett og lagmannsrett fastholdt at redaktøren måtte oppgi kilde. Saken var anket til kjæremålsutvalget da politiet pågrep påletyven. Saken ble således ikke realitetsdrøftet i kjæremålsutvalget.» (Aftenposten 22. oktober 1985. «Norsk presseforbund 75 år. Politi og presse på kollisjonskurs»)
- Klikk.no har stil VG to spørsmål:
- 1. – Hvorfor mangler oppslaget byline?
- 2. – VG slår fast både i ingress og brødtekst at påletyvene (bare 1 person ble pågrepet og tiltalt) er suvenirjegere, uten anførselstegn. Er det dekning i VG-reportasjen for å slå fast at Hov Moen var på suvenirjakt?
- Øyvind Næss, stabssjef i VG: «Her må vi nok melde pass. Hvilke vurderinger som ble gjort for 38 år siden er det vanskelig å redegjøre for i dag. Jeg er redd for at noen av de involverte kan ha gått bort ( . . . ). Ansvarlig redaktør var Andreas Norland, men jeg vil tro at heller ikke han lenger har minne om detaljene i akkurat denne saken».
Ifølge påletyven ble russerne «jævla forbanna» på grunn av hendelsen.
– Pålen ble flydd til Høybuktmoen lufthavn med militærfly og overlevert til russere på grensen. Militæret misforsto det hele. Dette var et privat vendetta mot en håpløs nabo mot en håpløs nabo, sier Hov Moen til klikk.no.
Hvorfor stjal han stolpen?
Hov Moen sa i 1982 at han tok grensepålen som en protest mot den kalde krigen symbolisert ved den norsk-russiske grensen. Altså en politisk protest mot Sovjetunionen. Det samme omkvedet går igjen i dommen.
Men til klikk.no 38 år senere gir Hov Moen en annen forklaring.
Han hevder i dag at han tok pålen fordi grensepatruljen på norsk side skal ha ydmyket og fornærmet ham og faren hans. Derfor skal han ha tatt pålen som en slags gjengjeldelse mot maktmisbruk han skal ha opplevd i Norge.
– Forklaringen du ga til VG i 1982 var politisk. Den du gir i dag er personlig. Hvilken motivasjon mener du veide tyngst da du sagde over pålen?
– Jeg følte at grensevaktene trakasserte både min far og meg. Jeg kan ikke huske at jeg hadde så mye med VG å gjøre, sier Hov Moen til klikk.no.
Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Når du er ved den norsk-russiske grensen, er det forbudt å
- krysse grensen på land, i vann og i lufta
- ha kontakt over grensen.
- komme med fornærmelser mot eller over grensen.
- fjerne, skade eller ødelegge grensemerker.
- fotografere russisk personell og forsvarsmateriell på russisk territorium på en måte som er nærgåande eller provoserer.
- Du kan fotografere når du er i grenseområdet, men du må følge reglene som gjelder. Kilde: politiet.no.
Første pådømte tilfelle
Tana og Varanger Herredsrett avviste tiltaltes påstand om at han befant seg i en nødretts- og/eller nødvergelignende situasjon.
I straffeutmålingen bemerket retten at dette var det første tilfelle av skadeverk på grensepåle som pådømmes.
«Retten mangler derfor den veiledning ved straffutmålingen som utmålingspraksis ellers gir ( . . . )»
Dommen er tydelig på at påletyveriet fra tiltaltes side var «planlagt og nøye overveiet på forhånd».
– Han overveiet flere mulige alternative markeringsformer overfor Sovjet, men ble til slutt stående ved at dette var den mest hensiktsmessige.
Pålesaken ble avvist i Høyesteretts kjæremålsutvalg etter anke fra domfelte over saksbehandling og straffeutmåling. Dermed måtte grenseaksjonisten i fengsel.
– Oppholdet på Bastøy var svært interessant, sier Hov Moen gåtefullt.
Klikk.no har snakket med Aslak Syse, overlegen som Sigmund Hov Moen forærte grensepålen i 1982, men som nektet å ta imot gaven.
- I dommen mot Sigmund Hov Moen står det at: «Hendelsen førte til at den norske grensekommisær overfor sin sovjetiske kollega måtte beklage skadeverket og avgi løfte om at norske grensemyndigheter i fremtiden ville treffe alle nødvendige tiltak for å hindre lignende episoder ( . . .)».
- 13. november 1987 skrev Østlands-Posten at en mann fra Sør-Varanger var dømt til 30 dagers ubetinget fengsel for å ha tatt seg over til russisk side av Pasvikelva i alkoholpåvirket tilstand, og sagd ned Sovjetunionens grensestople 171. Han tok med stolpen hjem og brant den.
- 21. juli 1990 rapportere VG at to sveitsiske turister på 18 og 19 år fjernet riksvåpenet fra en grensestolpe ved Grense-Jakobselv i Finnmark.
- Turistene var over på sovjetisk side og gjorde dermed en grensekrenkelse.
- De sovjetiske soldatene grep ikke inn direkte, men varslet norske myndigheter.
- Tyvene ble pågrepet da de skulle krysse grensen til Finland og ble ilagt bøter på 10.000 kroner hver.
- Skjoldet ble overlevert til sovjetiske myndigheter av den norske grensekommisæren.
Syse tok jusstudiet ved siden av full jobb som lege i Kirkenes. I dag er han professor emeritus ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
– Jeg vil ikke blandes sammen med Sigmund Hov Moen i det hele tatt, sier Syse til klikk.no.
Den mest eksotiske delen av pålehistorien døde kanskje med fluene som satt på veggen da den norske grensekommisæren fikk sitt «pass påskrevet» fra russisk hold.
Men dommen sier faktisk litt om temperaturen på russernes reaksjon:
– Skadeverket ble fra nabostatens side sett på som en uvennlig handling og reaksjonen var etter norske grensekommisærs forklaring i retten under hovedforhandlingen i «forholdsvis skarp» og «uvanlig», står det i dommen.
Finnmark politidistrikt har ikke besvart spørsmål fra klikk.no om påletyveriet.
Denne saken ble første gang publisert 21/09 2020, og sist oppdatert 29/03 2022.
