Tortur

Ren tortur: Fra kokende olje til pinebenker og kranieknusere

Antikkens herskere arrangerte offentlig tortur for underholdningens skyld, middelalderens bødler tok pining til et helt nytt nivå og 1900-tallets avhørsledere var mestere i psykisk nedbryting. Bli med inn i torturens historie, preget av istykkerrevne kropper og forpinte sinn.

Pluss ikon
TORTUR ER BRUKT TIL ALLE TIDER: Ifølge gresk mytologi ble titanen Prome­teus dømt til daglig å bli spist av en ørn.
TORTUR ER BRUKT TIL ALLE TIDER: Ifølge gresk mytologi ble titanen Prome­teus dømt til daglig å bli spist av en ørn. Foto: (iStock Photo)
Først publisert

Antikken

I antikken var torturen grov og hemningsløs. Konger og keisere skydde ingen midler for å forfølge undersåtter som torde å sette seg opp mot lovene eller gjeldende maktforhold.

Fordi tortur også skulle virke avskrekkende, foregikk grusomhetene ofte i full offentlighet.

Grekerne hadde dødelige avhørsmetoder

Tortur ble utviklet som avhørsmetode i antikkens Hellas, ifølge enkelte historikere.

Under ­avhør brukte grekerne blant annet et eget hjul som den tiltalte ble bundet fast til. Bøddelen snurret deretter hjulet rundt med høyere og høyere hastighet, helt til den tiltalte tilsto.

Hvis dette fortsatte for lenge, kunne offeret til slutt få hjerneblødning eller bli kvalt i sitt eget oppkast.

Selv Hellas’ vise ­filosofer hadde stor tiltro til tortur som avhørsmetode.

Tortur ga, mente for eksempel Aristoteles, «beviser av en art som ser ut til å være absolutt troverdig».

Les også: Amatører sto bak verdens første flykapring

FLAGRUM: De spisse piggene på denne pisken rev kjøttet av i store biter.
FLAGRUM: De spisse piggene på denne pisken rev kjøttet av i store biter. Foto: (iStock Photo)

Pisken var romernes foretrukne instrument

Pisken var et av de mest brukte tortur­instrumentene i antikkens Roma, og romerne utviklet redskapet fullt ut.

Romerne hadde mange forskjellige varianter – hver til sitt bruk.

Pisken ble særlig brukt mot slaver, som eieren fritt kunne behandle etter forgodtbefinnende.

Tortur var en del av slavenes hverdag, og i forbindelse med rettssaker stolte romerne for eksempel ikke på en slaves utsagn med mindre det var frembrakt under tortur.

Det fantes ingen regler for hvor mange piskeslag en person maksimalt kunne tildeles, dermed kunne piskestraffer resultere i livsvarige skader eller døden.

Det var ikke bare et problem for slaver. Krigs­fanger, borgere fra erobrede områder samt romerske soldater fikk også ofte smake pisken.

Pisker for enhver anledning

Ferula: Flat lærreim som særlig slaver ble straffet med ved mindre forseelser. Den førte ikke til permanente skader.

Plumbatae: Pisk med metallkuler i enden som ga dype sår i huden. Ble særlig brukt ved alvorlige forbrytelser som ikke ga døds­straff, og til avstraffelse av soldater.

Flagrum: Flerhalet pisk med piggete metall­kuler i enden. Piggene rev opp kjøttet. Å bli pisket med en flagellum var ofte i praksis det samme som dødsstraff.

Tortur var underholdning

I Romerrikets arenaer inngikk tortur på lik linje med skuespill og idrett.

Befolkningen elsket å grøsse over de blodige opptrinnene. Samtidig skulle seansen vise hva som skjedde med dem som forbrøt seg mot Romas lover.

Esler voldtok kvinner: Ofte var det dresserte dyr som utførte torturen i arenaen. For eksempel ble en kvinne som sto anklaget for å ha forgiftet fem menn, bundet og voldtatt av et esel.

Etter voldtekten ble ville dyr sluppet løs i ­arenaen slik at de kunne rive kvinnen i hjel og deretter fortære henne.

Romerne trente også geiter til en bisarr form for fottortur. Offerets føtter ble dyppet i en saltoppløsning som geiten slikket på.

I begynnelsen var ubehaget mildt, men etter kort tid ble behandlingen ekstremt smertefull.

● Kristne kokt i olje: Ild og skålding inngikk ofte i den romerske torturen.

Offeret ble for eksempel pint med fakler, ­glødende metallplater eller oppvarmede mursteiner.

Skålding med kokende fett eller olje var ofte brukte metoder i arenaen som særlig kristne fikk lide under.

Gladiatorkamp var en mild straff: Gladiatorer kjempet av og til mot kriminelle som en del av underholdningen i arenaen.

Ettersom den dømte ikke hadde noen kamptrening, endte opptrinnet som regel med en smertefull død for ­gladiatorens sverd.

Før den tid kunne den kriminelle imidlertid gjenvinne æren ved å vise kampmot og utholdenhet.

● Blodige myter underholdt: Romerne elsket å få oppført kjente myter i arenaen, der kriminelle ble straffet som en del av fortel­lingen.

De kunne for eksempel bli kledd i løveskinn og brent, akkurat som halvguden Herkules.

En dødsdømt måtte oppføre myten om Orfeus, som kunne temme dyr med lyren sin.

Iført kostyme og lyre ble han derfor først sendt inn til tamme dyr, men etter en stund ble en vill bjørn sluppet løs. Da hjalp ikke lyren, og han ble spist levende.

Keiseren lurte kriminelle: Romerne benyttet seg sjelden av psykisk tortur.

De foretrakk mer håndfaste metoder. Et unntak var avstraffelsen keiser Gallienus (253-268 e.Kr.) påla en juveler etter at han ble tatt i å selge falske edelsteiner. ­

Juveleren ble plassert i arenaen, og deretter ble et stort løvebur rullet inn.

Mens smykkehandleren skalv og ba tynt om nåde, gikk døren til buret opp, og ut trippet en høne.

Overfor den forbløffede juveleren og et stort publikum som brølte av latter, pro­kla­me­rte keiser Gallienus: «Der ble du lurt slik du selv har lurt kundene dine».

Den vanvittige keiser Caligula (37-41 e.Kr.) skulle etter sigende ha tvunget en far til å se sin sønn bli henrettet.

Deretter arrangerte ­keiseren en stor fest der faren fikk beskjed om at hvis han ikke kunne fortelle noen gode vitser om henrettelsen, kom han til å være den neste som sto for tur.

Les også: Politiet famlet i blinde i jakten på psykopatisk seriemorder

Middelalder

I middelalderen ble torturen mer utspekulert og spissfindig, men ikke mindre brutal.

Mange timer ble lagt ned i å utvikle og fremstille raffinerte torturinstrumenter som skulle få offeret til å erkjenne sine synder og endre atferd.

Torturen ble utøvd i det skjulte, men alle visste at den foregikk.

Under inkvisisjonen i Europa utviklet kirkens torturister hundrevis av effektive tortur­instrumenter.

De var utformet for å påføre enorm smerte uten å drepe offeret.

Torturbødlene skånet ikke noe sted på kroppen: Stift bekjentskap med fire av middelalderens mest sadistiske torturinstrumenter ved å klikke på bildet.

Paven slo ned på konkurrentene

Fra 1100-tallet var den katolske kirken under press fra folk som ikke anerkjente romerkirkens lære og pavens ­ufeilbarlighet.

Det fikk paven til å opprette inkvisisjonen, som skulle finne synderne og få dem på den rette vei. ­

Bruken av tortur til formålet var utbredt og ble utført etter nøye anvisninger.

På 1400-tallet benyttet de katolske monarkene Ferdinand 2. og Isabella 1. inkvisisjonen til å samle Spania og skaffe seg rikdommer ved å overta forfulgtes jord.

Under Den spanske inkvisisjonen ble særlig kon­ver­te­rte jøder lagt for hat og forfulgt.

Med Luthers reformasjon på 1500-tallet og naturvitenskapens oppblomstring fikk den katolske kirken nye fiender.

Nå ble protestanter og vitenskapsfolk som utfordret kirkens verdensbilde, forfulgt og torturert. Inkvisisjonen ble først formelt avskaffet i 1908.

Les også: Sjakalen Carlos: Fra idealist til pengegrisk terrorist

En tilståelse under tortur gjaldt ikke

Inkvisitorene visste at et menneske under ­tortur ville si hva som helst for å slippe unna ­smertene og ydmykelsen.

For å sikre at tilståelser var ærlig ment måtte den anklagede derfor gjenta tilståelsen i løpet av 24 timer.

Den anklagede kunne også trekke utsagnet. Da slapp de heldige med en bot, men ofte betydde det bare at torturen fortsatte.

Ifølge en inkvisisjonshåndbok fra rundt år 1500 ­skulle torturen først stoppes når den anklagede var blitt «torturert tilstrekkelig» – noe det var opp til inkvisitorene selv å vurdere.

Den eneste regelen var at den anklagede ikke kunne tortureres på samme måte flere ganger, med mindre nye ­bevis var lagt frem.

Derfor var det en stor fordel for ­inkvisitorene å ha mange forskjellige torturinstrumenter.

Inkvisisjonen gikk grundig til verks. Klikk på tegningen for å se hvordan.

1900-tallet og frem

I nyere tid er tortur stadig svært utbredt under avhør i mange deler av verden.

Moderne torturister har imidlertid oppdaget at de ikke behøver avanserte instrumenter for å påføre ulidelig smerte.

Skjult for omverdenen utfører de arbeidet sitt med enkle redskaper og uten at de trenger å påføre ofrene ­permanent fysisk skade.

Vennlighet brøt ned fangene

Under andre verdenskrig var krigs­fanger viktige kilder til informasjon.

Derfor var avhørsmetoder i rivende utvikling i alle de krig­førende landene.

Ingen var bedre til å få krigsfanger til å snakke enn tyske Hanns Scharff, som avhørte fiendt­lige flygere for Luftwaffe.

AVHØRSMESTER: Hanns Scharff beholdt vennskapet med mange av krigsfangene han hadde avhørt.
AVHØRSMESTER: Hanns Scharff beholdt vennskapet med mange av krigsfangene han hadde avhørt. Foto: (Wikimedia Commons)

Scharffs metode omfattet verken juling eller psykisk terror, men helt vanlig vennlighet.

Han ble fangenes fortrolige venn, som ­hadde med mat til dem, snakket med dem og til og med kunne finne på å ta dem med en tur i den lokale ­zoologiske hagen.

Scharff prøvde aldri direkte å få opplysninger ut av krigs­­­­fangene, men lot som om han visste alt i for­veien. Teknikken fikk snart ­flygerne til å si mer enn de hadde tenkt.

Etter krigen spredte Scharffs metode seg blant annet til den britiske etterretningstjenesten.

De inkluderte ofte en truende ­avhørsleder som fikk ­vennligheten til å fremstå enda sterkere.

Les også:  München-massakren gjorde OL til et mareritt

Spiseskjeen er et ­fryktet torturredskap

Psykisk vold ble den fremherskende torturmetoden etter andre verdenskrig, men fysisk vold var stadig utbredt.

I motsetning til i middelalderen brukte ikke bødlene spesielle instrumenter, men tok i bruk hverdagslige ­redskaper til nye og uhyrlige formål.

● Gummikøller ble brukt til å slå fangen overalt på kroppen. Slag under fot­sålene medførte nærmest ­ulidelige smerter og etterlot ingen synlige merker.

Gummikøllene ble hyppig brukt i SSSR. De brukes fremdeles mot systemkritikere i mange deler av verden, fra Zimbabwe til Usbekistan.

● Skjeer ble til grufulle torturinstrumenter når de for eksempel ble klemt rundt offerets testikler. Metoden ble særlig brukt av russiske agenter i KGB.

● Sigaretter i hendene på en sadistisk ­bøddel kunne raskt gi offeret permanente brennemerker. Området rundt øyne og lepper var særlig utsatt for denne formen for tortur.

Torturen ble mye brukt i SSSR, men ble også benyttet av kinesiske myndigheter mot medlemmer av den religiøse Falun Gong-beveg­elsen i slutten av 1990-årene.

● En plastpose trukket ned over hodet på offeret forårsaker åndenød og skaper panikk.

Metoden ble brukt i ­utstrakt grad mot styrets fiender av Pol Pots Røde Khmer, som ­regjerte i Kambodsja fra 1975 til 1979. Det er dessuten rapportert tilfeller fra blant annet Mexico, Tyrkia og Kina.

● Tenger av alle slag ble brukt til å rive neglene av anklagede under avhøret. Metoden blir brukt over hele verden og ble blant annet ­anvendt av den iranske sjahens hemmelige politi, SAVAK.

Et stolbein kunne være et effektivt torturredskap når offeret ble tvunget til å sitte på det i timevis.

Metoden ble blant annet brukt av det ­hemmelige politiet i Polen mot kommuniststyrets kritikere.

Les også: Britiske husmødre var iskalde arsenikkmordere

Makthavernes frykt fører til at torturen fortsetter

Etter andre verdenskrigs grusomheter hadde verdenssamfunnet fått nok av statsautorisert brutalitet.

Generalforsamlingen i den nyopprettede verdensorganisasjonen Forente Nasjoner vedtok derfor i 1948 en deklarasjon som slo fast individets rett til å slippe forfølgelse og tortur.

Hele 48 land skrev under på erklæringen, som i dag er anerkjent av nesten alle verdens land.

Landenes støtte betydde imidlertid ikke at regimene sluttet å øve vold mot styrets fiender.

Kina, El Salvador, Chile, Iran og Nicaragua, som alle signerte avtalen, er for eksempel kjent for å bruke tortur.

Særlig frykten for den nasjonale ­sikkerheten kan få verdens land til å «glemme» hva de har skrevet under på.

I det hele tatt har ikke verdenssamfunnet kommet langt med å bekjempe tortur.

Tvert imot antar Amnesty International at bruken av statlig vold er stigende.

Organisasjonen fikk mellom 2009 og 2014 henvendelser om tortur i 114 land og anslår nå at tortur foregår i større eller mindre utstrekning i 131 av verdens 195 land.

FORDØMT: Avsløringen av amerikansk tortur i fengselet Abu Ghraib førte til sterk fordømmelse.
FORDØMT: Avsløringen av amerikansk tortur i fengselet Abu Ghraib førte til sterk fordømmelse. Foto: Foto/Scanpix/AFP/Washington Post

Les også: Fryktet snikmorder-sekt måtte kjempe for livet

Psykisk terror brukes overalt i verden

På 1900-tallet ble tortur i mindre grad fysisk, men ikke mindre grusom. Den psykiske volden antok mange former, og blir benyttet mange steder i dag.

● Selv sansene kan frarøves: Sanseberøvelse fratar offeret syn, lukt og hørsel ved å plassere ham eller henne i et helt mørkt eller helt hvitt rom uten møbler eller annet inventar.

Ikke engang skrittene til vaktene kan høres, for skoene er dempet med gummisåler.

Isolasjon i helt hvite omgivelser der selv all maten er hvit – for eksempel ris – er svært effektiv.

Metoden ble blant annet brukt av den iranske revolusjonsgarden mot preste­styrets kritikere, inkludert journalister.

Populært å ydmyke fanger: Ydmykelser og krenkelser, som å ­tvinge offeret til å være naken, drikke urin eller bevege seg rundt på alle fire, er en velkjent metode for å knekke den anklagedes vilje.

Denne formen for psykisk nedbrytning er en av de mest brukte metodene innenfor moderne tortur.

Musikk medfører stress: Høy musikk skaper vibrasjoner i offerets kropp og fører til stress.

Effekten for­sterkes hvis de samme musikkstykkene blir gjentatt igjen og igjen. Musikktortur har blant annet vært brukt av USA under Golfkrigene.

Grufulle løgner er hverdagen: Foruroligende meldinger er særlig effektive overfor fanger som ikke har noen annen kontakt med omverdenen enn fange­vokterne.

De kan for eksempel fortelle at den ­anklagedes barn eller andre nære familie­­medlemmer er døde, at kone eller ektemann er utro, eller at venner har angitt vedkommende.

Dette var særlig en del av torturarsenalet til det sovjetiske KGB og østtyske Stasi.

Måtte se døden i øynene: Fingerte henrettelser egner seg bra til å bryte ned den tiltalte.

Eksempler på dette er at torturistene holder en pistol mot den anklagedes tinning og later som de skal trekke av.

Andre metoder er bredt anlagte scenarier med mange medvirkende som gir seg ut for å forberede en halshogging eller en henging.

Torturmetoden har vist seg effektiv i hundrevis av år. Den islamske staten (IS) benytter seg for eksempel ofte av fin­gerte halshogginger av utenlandske gisler.

Søvnmangel fører til vanvidd: Søvnberøvelse er en enkel, men svært effektiv torturmetode som etter noen dager fører til hallusi­nasjoner, angst og uro.

En metode som blant annet ofte benyttes av CIA, er å la den anklagede sove en kort stund etter flere dagers søvn­berøvelse, og deretter vekke vedkommende og straks begynne et nytt avhør.

Under­søkelser på dyr viser at søvnberøvelse over lang tid er livsfarlig.

Artikkelen er publisert i samarbeid med magasinet Historie.  Les også:

Sjakalen Carlos: Fra idealist til pengegrisk terrorist

München-massakren gjorde OL til et mareritt

Britiske husmødre var iskalde arsenikkmordere

Fryktet snikmorder-sekt måtte kjempe for livet