Bomber i solnedgang
Propagandakrig med pensel
Kunstmalerne ble utkommandert for å skjønnmale de britiske troppenes innsats mot tyskerne i 2. verdenskrig. Inspirerte kunstnere boltret seg på lerretet med synkende skip og vrak i midnattssol.
Granatene regnet over den britiske destroyeren HMS Hardy like utenfor Narvik 10. april 1940. Det tyske svaret på angrepet fra fem britiske destroyere, spredde redsler og død om bord få flaggskipet. Skipet var så skadet at offiserer beordret skipet kjørt på land. Mannskapet gikk i vannet og reddet seg som best de kunne.
Skape kunst
Én av dem som ble dødelig såret var fartøygruppens sjef, kaptein Bernard Armitag Warburton-Lee. En kald, våt og utslitt matros Les Smale tok sin kaptein på ryggen og klatret opp bergene for å søke ly og dekning i bolighus ved stranden. Han lyktes ikke. Kaptein Warburton-Lee kom aldri hjem for å fortelle om hvordan det var å påføre Hitler hans første nederlag.
Én soldat hjalp ikke til å bære skadde i land. Han hadde mye viktigere oppgaver.
Oppgaven Terence Tenison Cuneo hadde fått, var å skape kunst av krigens redsler − kunst som skulle løfte kampmoralen og entusiasmen hjemme i England.
Cuneos skisse av det rammede flaggskipet ble først trykket i The London Illustrated News.
Illustrasjonen som viser matrosen som bærer sjefen i land, kan neppe være andre enn Les Smale som prøver å redde kaptein Warburton-Lee.
Pensel-patruljen
Allerede før utbruddet av 2. verdenskrig så de britiske myndighetene potensialet i propaganda. «Ministry of Information» gikk til det ualminnelige skrittet å engasjere anerkjente kunstnere til å formidle sine krigsopplevelser.
Den såkalte Kunstkomiteen (The War Artists Advisory Committee) startet tidlig med å sende ut kunstnere i aktiv tjeneste for å tegne og male det de var vitne til. Andre intervjuet soldater, sjømenn og flygere som kom tilbake fra kampscener. Kunst var propaganda-verktøy godt som noe.
Startet i Jøssingfjord
Det aller første kunstverket som ble presentert gjennom denne satsingen var George Horace Davis› tegning av øyeblikket da HMS Cossack kapret det tyske skipet Altmark og frigjorde 300 engelske fanger i Jøssingfjorden i Norge. Kunstverket kom på trykk i det franske magasinet L`illustration 2. Mars 1940.
Kunstverket fra en norsk fjord skulle sette standarden for det kommende arbeidet under Kunstkomiteen.
Da en britisk flåte av fem H-klasse destroyere satte kursen mot Narvik for å utfordre «Kriegsmarine» i Narvik havn, var altså tegneren Terence Tenison Cuneo klar med skarpe blyanter.
Matrosen Les Smale var om bord på flaggskipet HMS Hardy:
«Vi lette etter destroyere og en ubåt. Alt syntes å være stille og fredelig. Det hele forandret seg noen minutter senere da vi plutselig så skyggen av en destroyer bak et stort hvalfangstskip. Torpedoer ble avfyrt. Minst et par av dem fant sitt mål, for det var en fantastisk eksplosjon. Samtidig med eksplosjonen øket vi fart og åpnet ild med kanonene …»
Og kunstnerne elsket fargespillet i møtet mellom natur og eksplosiver. Flere kunstnere ga seg i kast med å gjenskape dramatikken på Narvik Havn tidlig i 2. verdenskrig.
Gjenskaper følelsene
Maleri var bedre enn fotografi, mener britisk ekspert.
− Å sende kunstnere ut for å dokumentere viktige hendelser gir seeren en annen og dypere opplevelse enn om illustrasjonen «bare» skulle være en fotografisk gjengivelse, sier Clare O’Brien, Administrerende direktør i «The Federation of British Artists».
− Kunstnerne bidrar til den historiske dokumentasjonen, og tilbyr samtidig et bredere perspektiv. Figurativ kunst har kraften til å provosere øyet, kreve oppmerksomhet, tilby nye perspektiver, fascinere, samt å bevege fantasien.
Tegning og skisser utført midt i kampens hete tillater kunstneren å skape en panoramisk uttrykk av det som skjer, mener direktøren O'Brien.
− Et godt maleri kan gå forbi det å fange øyeblikket. Det kan på mange måter gjenskape lydene, luktene og de sterke følelsene.
Krig for kjennere
En annen ledende artist var Eric H. Kennington. Mange av hans malerier henger i kjente gallerier, som National Portrait Gallery, National Maritime Museum og Imperial War Museum. Hans portretter av de to overlevende matrosene fra HMS Hardy i Narvik, Dove og Povey, er i ettertiden betraktet som kunstverkene som fanget innsatsen de engelske sjømennene sto for.
Noen kjennere går så langt som å hevde at portrettet av Dove uttrykker konsekvensene av Churchills vilje til å kjempe videre. Der det er malere finnes også sinnrike tolkninger av hva kunstneren egentlig formidler.
Kennington malte for øvrig også kaptein Wilhelm Mohr så tidlig som i 1942. Den norske kapteinen var da skvadronsjef for 332-skvadronen, og ble senere sjef for det norske Luftforsvaret.
Krigskunsten besto ikke bare av dramatiske svart/hvitt-tegninger. Eric Ravilious, ansett som en av de mer fremtredende rendyrkede akvarellmalerne i nyere tid, presenterte sin tolkning av Narvik med varme og lys fra flere scenarioer i nordnorske farvann, blant dem, «HMS Glorious in the Arctic» og «HMS Highlander», skipet som tok ham til Norge,
− Til og med bombingen lot meg fascinere, det var som et fantastisk fyrverkeri» sa Ravilious fornøyd om turen til Norge i 1940.
Bomber i solnedgang
Kunstnersjelen Ravilious skulle bli kjent ikke minst for at han satt på dekk og tegnet skisser av striden rundt seg, mens fiendtlige fly gikk til angrep over ham.
Til og med bombingen lot
meg fascinere, det var som et fantastisk fyrverkeri.
− Sjøen ved polarsirkelen er den fineste blå du kan forestille deg, en intens dyp blåfarge som noen ganger blir nesten svart. Men selvfølgelig ingen isfjell.
Eric Ravilious produserte noen av sine mest kjente verker nettopp under felttoget i Norge. «Narvik and The Midnight Sun» er blant de mest kjente. Han fanget kampene, men midnattssola ble et sentralt element. Ikke verst, med tanke på at det ikke var mange nettene med midnattssol i Narvik før britene trakk seg ut.
Budskapet var klart
Et annet av hans malerier fra Narvik er «HMS Glorious in Action». Her fanger kunstneren villskapen i kampene, men det som kjennetegner maleriet er fargene i det nordnorske vannet, og skjønnheten i omgivelsene.
Kampene i Narvik anses som den aller første krigsscenen hvor de brutale stridighetene ble brakt inn i lesernes hjem via aviser og magasiner. Men der fotografiene fremsto kornete og uskarpe i sort og hvitt, kunne kunstnerne formidle sine inntrykk i fargeprakt. Dessuten kunne kunstmalerne behendig utelate sprengte kropper og egne døde soldater.
Kunstnerne varierte i stil og form, men budskapet til det hjemlige publikummer som ventet ivrig på informasjon fra slagmarken, var konsekvent: deres egen side vinner krigen!
Tysk kunst
Tyskerne kunne ikke være noe dårligere. Høsten 1942 kunne en høyreist eldre mann observeres i traktene rundt Narvik. Han var gjerne iført lang, svart skinnfrakk der han sto foran sitt staffeli og festet landskaper til lerretet. Mannen var Ernst Vollbehr, og han var utsendt av Adolf Hitler personlig.
Ved besøket i Narvik var han mer opptatt av fjellet «Den sovende dronning» enn av tyskernes gjenerobring av byen i juni 1940. Pliktskyldigst malte Hitlers favorittmaler noen bilder som viste skipsvrakene som fortsatt kunne ses over vannflaten i fjordene rundt byen. Hovedårsaken til at så mange av motivene Vollbehr malte fra Norge er bevart, er at de aller fleste ble trykket opp som postkort. Disse ble produsert i store opplag og sendt til ulike frontavsnitt.
Beroligende post
… motivene bidro til å berolige familiene til dem som var sendt for å slåss langt hjemmefra.
– Der ble prospektkortene delt ut til soldatene som kunne sende dem tilbake til familie og venner i Tyskland. De idylliske og nasjonalromantiske motivene bidro til å berolige familiene til dem som var sendt for å slåss langt hjemmefra. De skulle vise at krigen ikke var så ille for dem, sa NRK-medarbeideren Rønning Tollefsen da Vi Menn omtalte nazi-maleren i fjor.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 01 2022