Polokongen som vil møte kong Harald

Med cowboyhatt og en sigarett i munnen, forteller Butto Santar (49) at han spiller polo slik det skal være: Freestyle.

– Vi følger kun kongens regler. Noe som betyr ingen regler.

Santar smiler, kaster seg på hesten og galopperer ut på en delvis gresskledd slette 2000 meter over havet i Karakoramfjellene. Her varmer ytterligere 11 spillere opp mens publikum kommer tuslende fra fjern og nær.

– Polo er stort her, forteller min kjentmann Anis, og peker entusiastisk mot den eneste av spillerne på gressletta som bruker hjelm.

Verdens tøffeste konge

– Kongen har et rike å ta vare på, så han må være litt mer forsiktig, unnskylder Anis før han understreker at kongen, Raja Mansoor Ali Khan (36), (Raja står for «konge»), absolutt ikke er en puslete, fisefin aristokrat.

– Trolig er han verdens tøffeste konge, hevder han stolt. For kongen er hans nære venn.

Som et eventyr

Og denne kongen har et lite kongedømme mellom karrige fjell i en avsides krok her i Pakistan. Og Anis lurte på om jeg hadde lyst til å besøke kongen? Et fjellkongedømme i 2019 er jo nesten som å høre en historie fra Asbjørnsen & Moe. Så selvsagt sa jeg ja. Og kongen ble så glad for besøk fra Norge at han, akkurat som i eventyrene, stelte i stand fest og stasligheter for de besøkende.

Vi ble innlosjert i hans hus, og utpå kvelden ramlet noen av landsbyens mest prominente innbyggere inn, samtidig som vi ble servert det nydeligste måltidet og de merkeligste historier. Det var som å være i en film av Ivo Caprino, det eneste som manglet var troll og tusser. Men høydepunktet på vårt besøk kommer ikke før dag to: Nemlig polo.

Kongen er nemlig totalt oppslukt av polo og har et eget rom i huset kun for sine pokaler og premier. Og for å gjøre ære på sine gjester fra Norge, arrangerer han like godt en polokamp kun for oss.

Harde tak

Jeg har opplevd polo i Pakistan tidligere, tilbake i 1995, og hva jeg husker godt var hvor farlig det er. Polo på hesteryggen, som stammer fra det gamle Persia for mer enn 2500 år siden, spilles jo i flere land. Men aldri har jeg sett polo blitt spilt så vilt, brutalt og åpenbart livsfarlig som her i Karakoramfjellene.

– Ja, det hender noen får ballen eller ei kølle i hodet. Det gjør vondt, ler Anis, og legger til at nettopp det er litt av sjarmen. At publikum også risikerer å bli alvorlig skadet, gjør det bare mer spennende.

– Bare vær klar til å dukke hvis den rundt 140 gram tunge ballen av tre skulle komme susende mot deg, tipser Anis.

De 12 mennene og deres hester oppviser usedvanlig kontroll og hurtighet. Den hvite ballen flyr av gårde i stor fart både høyt og lavt, mens mennene raser etter på sine hester med trekøllene høyt hevet. Og det går hardt for seg.

Køllene svinges i alle retninger og hestene presses til det ytterste. Ved et par tilfeller går en og annen hest i bakken, men spretter mirakuløst opp igjen. Og mennene dytter til hverandre, hekter fast køllene i motstanderen og prøver på alle mulige måter å ødelegge spillet for motstanderen. Også kongen får gjennomgå, for til tross for at han er sjefen i riket, tar ingen av spillerne hensyn til det. Han får like hard medfart som de andre.

Slik fortsetter det i 2 x 30 minutter. Men selv om mennene på en måte kriger uten sverd og alle så inderlig ønsker at deres lag skal vinne, er det bare smil å se. Ingen kjefting, skriking, misnøye eller dårlig oppførsel overhodet.

Og i pausen blir jeg minnet på at jeg ikke er i Norge eller et tilsvarende land. Nei, dette er Pakistan. For pauseunderholdningen består av eldre menn som danser. Folk er åpenbarte ikke bortskjemte med underholdning: De klapper og synger med som om det skulle stå to bikinikledde Vi Menn-damer der.

Kostbar idrett

Etter kampen teller karene opp antall armer og ben, og kongen bobler over av entusiasme.

– Vi vant, sier kongen. Han smiler og sjekker hesten sin. Han forteller at han har fire hester og hver av dem har kostet ham 500 000 Rs (ca. 40 300 kr.).

– Du kan være så god polospiller du vil, men har du ikke en god hest kommer du ingen vei, påpeker han, og innrømmer at polo nok er tøffere for hest enn rytter. Og ofte går det galt.

I et hus ikke langt unna polobanen, blir jeg vist inn i et mørkt rom. Her står resultatet av en brutal polokamp.

– Jeg har hatt Bulul siden han ble født og han er råsterk, men for en uke siden knakk han benet i en polokamp, forteller Mohammed Matakki og stryker sin 10 år gamle hingst over ryggen.

– Polo er tøft og det er dyrt, medgir kongen og forteller at hester rett som det er skader seg og må avlives.

– Men har du først fått polo i blodet, klarer du ikke å stoppe. Så mange selger motorsykkelen eller bilen for å kjøpe seg ny hest straks den gamle går ut av drift.

Stolt forteller kongen at kongeriket ofte bidrar økonomisk hvis en av landsbybeboerne må ha ny hest.

– Pololaget kommer alltid først, smiler han stolt og forteller litt om hvordan kongeriket hans klarer seg økonomisk. Tronen går i arv, og Raja Mansoor Ali Khan tok over for sin far for 12 år siden. Før faren regjerte farfaren.

– Alle mine forfedre har vært flinke til å hamstre gods og gull og ikke minst investere i lukrative forretninger.

Vil gjerne møte Harald

Kongen hevder at han eier en rekke hoteller, eiendommer og bygninger, samtidig som han mottar skatt av alle innbyggerne i kongeriket.

– Men la det være sagt, jeg er folkets konge, og jeg krever bare inn små beløp. Skulle en familie ikke ha penger, så nøyer jeg meg med korn, en kalv, frukt eller tilsvarende, skryter han og innrømmer at forretningene går bra.

– Dessuten har jeg en bodyguard, to biler, to motorsykler og mange venner.

Raja Mansoor Ali Khan stopper plutselig opp, som om han har kommet på andre tanker. Og det har han.

– Forresten, er det ikke kongerike i Norge også?

Litt overrasket over kongens kunnskap, nikker jeg bekreftende, og legger til at ja, han er vel ganske rik han kong Harald også.

– Ja vel, hvor mange koner har han da?

– I Norge har vi bare én kone, forteller jeg og ser kongens ansikt få et stolt preg. – Jeg har tre, jeg, skryter han og takker for besøket.

– Neste gang må du ta med deg kongen din så skal jeg gi ham noen tips, avslutter sjefen over dette lille kongeriket med et stolt, kongelig smil.