Se video: Her øver politiet seg på å drepe terrorister

Skuddene mine traff halliken i den nedre mageregionen, og opplevelsen var ikke spesielt god. Jeg hadde høy puls og følte ubehag etterpå.

Men han skjøt først.

SE VIDEO: Politimann øver seg i skytesimulator:

Som et skarpt våpen

Opplevelsen kunne vært hentet fra en episode av «Breaking Bad». Men den utspant seg i øvings­simulatoren på Politihøgskolen i Oslo. Inntrykket er at virkeligheten er langt verre enn krimserier på Netflix. For simulatoren er så nær opptil den man kan komme.

Våpnene er standard tjenestevåpen, men skarp ammunisjon er erstattet av en laserpeker som registrerer treffpunkt. Opplevelsen av å fyre av P30 pistolen eller MP-5 maskinpistolen ligger nært opptil virkeligheten ettersom de er utstyrt med en gasspatron som gir rekyl.

Ballistikken når man skyter på lengre hold er også så korrekt at den amerikanske forsvaret bruker tilsvarende simulator til skyte­banetrening.

Konsekvens av Utøya

Skytesimulatorer med filmlerret er noe politiet har brukt i 20 år. Den nye øvingssimulatoren som nettopp er anskaffet på Politihøgskolen er et resultat av anbefalingene til Gjørv-kommisjonen etter hendelsene på Utøya og regjeringskvartalet som påpekte at politiet fikk for lite operativ trening under utdanningen.

Den er blant de mest avanserte i verden og er helt unik ved at hendelsene får forskjellige avslutninger ut fra hvordan du reagerer og handler.

Noen ganger kan man snakke gjerningsmannen til å overgi seg. Andre ganger må man løsne skudd. Og da må man faktisk treffe riktig, noe som blir vist når tredjeårsstudentene for første gang skal bryne seg på å løse et skuddrama med en ­desperado.

Realisme

Når patruljen med to politi­aspiranter blir tilkalt, har de først løpt et stykke for å få opp pulsen. Før de kommer inn i simulatoren blir de splittet, slik den ene aspiranten må løse oppdraget på egen hånd.

Meldingen som kommer på sambandet er illevarslende: En væpnet desperat mann med skuddsikker vest skyter vilt inne i et kontorbygg.

– Dette er det mest risikofylte man kan gjøre som politibetjent. Men instruksen for PLIVO (pågående livstruende vold) er klar, sier politioverbetjent Espen Olsvik.

– Du skal ikke stå og se på, du skal ikke vente på forsterkninger, og du skal ikke stanse for å hjelpe skadde. Du skal aktivt prøve å stoppe gjerningsmannen, forteller Olsvik

Mens politioverbetjent Rolf-Eric Birknes styrer hendelses­forløpet fra kontrollpulten, blir den kvinnelige politistudenten dratt inn i sitt livs verste drama.

Rifledrønn

– Konstabel, konstabel, du må gjøre noe, en mann skyter, bønnfaller en panisk kvinne ved inngangen til kontorbygget. På inn­siden, mens videoen på lerretet tar oss innover, blir vi møtt av kraftige drønn fra en automatrifle og inntrykket er så overveldende at plutselig glemmer hjernen vår at dette er en simulator.

Vi fortsetter i retning skuddene og runder varsomt et hjørne. Mannen som sitter i en blodpøl lent inntil veggen er fortsatt bevisst, kikker opp og trygler om hjelp. Vi kan ikke annet enn å be ham sitte i ro mens vi roper «Væpnet politi, slipp våpenet!» innover i gangen.

Plutselig, ut fra et av kontorene, aker en såret mann seg baklengs ut langs gulvet mens han bønnfaller gjerningsmannen om ikke å skyte. Gjerningsmannen, som bærer skuddsikker vest, reagerer ikke på tilropene, men løfter automatriflen og dreper stakkaren på gulvet med et hodeskudd før han snur seg og begynner å skyte mot politistudenten.

Hun svarer med å fyre av raske skudd med tjenestepistolen, men først på det femte skuddet går gjerningsmannen i bakken, lenge etter at han begynte å skyte.

– Avbryt, roper Olsvik.

Tunnelsyn

– Du får veldig tunnelsyn når gjerningsmannen dukker opp og glemmer å bruke siktemidlene. De tre første skuddene dine gikk i taket. Det fjerde traff den skuddsikre vesten, og det var nærmest flaks at du traff med det femte, instruerer han den adrenalinfylte studenten.

Det samme gjentar seg på de to neste patruljene. Situasjonen utvikler seg så brått og truende at studentene glemmer å sikte nøyaktig mens de løper frem og tilbake. Ved hjelp av laserregistreringen kan Birknes og Olsvik vise nøyaktig hvor skuddene gikk. De fleste i gulv og vegger, og uten hensyn til at gjerningsmannen hadde skuddsikker vest.

– Dette er deres første møte med en så alvorlig situasjon, og det er helt naturlig at man får tunnelsyn når man er stressa med høy puls, forteller Olsvik.

– Med de tidligere simulatorene var det nok å løsne skudd i retning mot skjermen. Nå må man faktisk sikte for å treffe,
legger han til.

– Jeg er helt skjelven, men samtidig var det gøy, sier politi­studenten Linda etter å ha lagt fra seg pistolen.

Stresshåndtering

I den tilstøtende avdelingen i skole­bygget får studentene oppleve neste punkt i stressmestring. En komplett leilighet med entre, stue og soverom er innredet uten tak akkurat som i et filmstudio slik at man fra en plattform på utsiden kan kikke ned i leiligheten.

En etter en blir studentene
ført inn ubevæpnet med bind for øynene. Det første de får øye på når bindet fjernes er en rasende kvinne som roper at de har å komme seg ut av leiligheten hennes mens hun sikter på dem med pistol.

Hun er en skremmende dyktig skuespiller og sjokket gir mange forskjellige reaksjoner hos studentene. Noen kaster seg ned bak sofaen mens andre gjør det eneste riktige, å komme seg raskest ut av leiligheten for å påkalle forsterkninger.

Neste seanse er i helt motsatt ende av trusselskalaen. Når bindet blir fjernet, ber den samme skuespilleren om hjelp til å finne den savnede katten hennes.

– Våpenhåndtering er en ting. Her skal man også få bedre trening i å ta riktige beslutninger under stress. I dette tilfellet skal man gå rett fra en trusselsituasjon med høy stressfaktor til å roe seg ned umiddelbart, sier Olsvik.

Norske hendelser

Tilbake i simulatoren blir jeg stilt ovenfor et nytt scenario som jeg ikke kjenner utgangen på. Vi befinner oss i et belastet strøk i en amerikansk by. Mannen jeg skal pågripe er en hallik som etter beskrivelsen har vært dømt for våpenbruk tidligere.

Derfor har jeg all grunn til å være varsom når jeg nærmer meg mens han småkrangler med en gateprostituert som holder en sprøyte i hånden.

Han responderer ikke på tilropene om å stå i ro med hendene bak hodet. Istedenfor snur han seg halvveis bort før han bråsnur tilbake og skyter.

Skuddene kommer som et sjokk. Instinktivt fyrer jeg to skudd tilbake og ser ham falle skrikende i bakken. Opplevelsen er ekkel i all sin ubehagelige realisme. Hva kunne jeg gjort annerledes?

Politistudentene sitter igjen med samme spørsmål etter sitt første møte med øvingssimulatoren. I løpet av dette tredje og siste skoleåret får de svarene og treningen.

– De skal trene i å bruke blikket og få med seg ting for å kunne ta viktige beslutninger, sier Olsvik. Til dette mener han og Birknes at simulatoren er best i sitt slag i Skandinavia.

Men det er ytterst sjelden at bruk av skytevåpen er løsningen på et problem. Ifølge Birknes og Olsvik gjør øvingssimulatoren det mulig å bevege seg opp og ned i den såkalte maktpyramiden der batong, pepperspray, elektrosjokkvåpen eller bare tilsnakk er lempeligere maktmidler.

Ettersom simulatoren er amerikansk, er man i en prosess med å lage norske scenarioer. De skal også være basert på reelle hendelser med våpenbruk basert på rapporter fra Spesialenheten.

Drept av politiet

60-åringen som ble skutt av politiet på Jaren i august var den sjette personen som ble drept av politiet i nyere tid, ifølge NRK. I samtlige tilfeller er politiet blitt frikjent av Spesialenheten.

Mannen som sist ble skutt hadde forskanset seg i sitt eget hus og angrep politiet med både machete og motorsag.

I juni ble en mann skutt i beinet av politiet ved Solli plass i Oslo etter å ha truet en trikkefører med kniv.

De andre dødelige episodene skjedde i Larvik i 2005 da en mann ble skutt etter først å ha blitt forsøkt nøytralisert med pepperspray. Da han svarte med å angripe med kjøttøks valgte politiet å løsne skudd.

I Bærum i 2006 forskanset en mann seg med hagle under en garasje på Skui. Han avfyrte en rekke skudd som blant annet traff en betjent. Etter å ha avfyrt flere skudd mot politiet mens han flyktet, ble han skutt og drept på en parkeringsplass.

På Stange i 2015 rykket politiet ut til en leilighet etter en bekymringsmelding om en mann som virket ustabil. Da han åpnet døren trakk han frem en pistol og skjøt den ene av de tre politimennene i skulderen. En annen politimann som hørte ladegrepet var raskt ute og avfyrte et skudd mot gjerningsmannen som døde momentant.

I Kristiansand i 2016 ble politiet beskutt av en mann i 30-årene med halvautomatisk hagle. Politiet anså det som en nødvergesituasjon da de besvarte ilden og drepte mannen.

Etter at politiet iverksatte et prøveprosjekt med elektrosjokkvåpen i januar, ble elektrosjokkpistoler avfyrt 16 ganger og truet med 32 ganger i løpet av 1. halvår, ifølge Politidirektoratet.

Prøveprosjektet skal være ferdig evaluert i 2021, og vil gi et beslutningsgrunnlag om elektrosjokkvåpen skal være en fast del av politiets utrustning.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn