Verdens mest moderne i sin klasse
Politiets nye luftvåpen
Når det første AW169-helikopteret lander i Norge sent i april, betyr det en revolusjon for Beredskapstroppen og politiets spesialtjenester.
Det er mye større enn det gamle politihelikopteret, men det føles ikke slik i lufta. Selv om det flyr raskere og lengre, er det like manøvrerbart og responsivt som før, forteller flygesjef Gunnar Arnekleiv i Politiets helikoptertjeneste.
Han er nettopp kommet tilbake fra Leonardo Helicopters-fabrikken i Nord-Italia der han har fullført utsjekk på den første av de foreløpig tre AW169-maskiner politiet spesialbestilte i 2017 til en samlet pris på 313 millioner kroner.
I motsetning til dagens blå, hvite og røde politihelikoptre, blir de nye langt mer diskrete med grått og hvitt skrog. Den selvlysende politibil-inspirerte dekoren fra tidligere designforslag er også erstattet med striper i forskjellige gråtoner.
Verktøy mot terror
Langt viktigere enn den ytre forskjellen er det nye innholdet som politiet selv kaller en revolusjon i evnen til å bekjempe alvorlig kriminalitet og terror.
Mens den ene maskinen skal brukes til overvåking fra luften med langt bedre kapasitet enn dagens utgave, skal maskin nummer to brukes til transport. Der plassen og lastekapasiteten i de to EC135- forgjengerne i Politiets helikoptertjeneste var begrenset til én tjenestemann med hund i tillegg til besetningen, kan AW169 frakte seks tungt utrustede menn fra Beredskapstroppen over lengre avstander. De gamle EC135-helikoptrene har hatt en rekke praktiske begrensninger knyttet til løfteevne.
Med 750 kilo last vil det nye helikopteret kunne fly nonstop fra Oslo til Nord-Trøndelag eller til Stavanger langs kysten med en økonomisk marsjfart på 240 km/t. Helikoptrene skal greie dette under såkalte instrumentflygingsforhold, det vil si at været og sikten er så dårlig at piloten må navigere utelukkende ved hjelp av helikoptrets instrumenter. Dagens helikoptre har en utholdenhet på cirka to timer i lufta før det må lande og fylle drivstoff. AW169 klarer det dobbelte.
Det nye helikopteret er utstyrt med både termisk kamera der skjermen i cockpiten gir en grafisk fremstilling av terrenget foran gjennom skylag og tåke. Instrumenteringen vil gjøre det sikrere å fly under marginale værforhold. Avanserte GPS-funksjoner gjør at helikopteret også kan fly og lande på autopilot.
Skuddsikkert
Maskinen som skal benyttes til luftovervåking vil også ha plass til to ekstra passasjerer bakerst i tillegg til tremannsbesetningen.
Kameraene har fått bedre oppløsning, og kan også strømme video i sanntid til andre enheter på bakken, for eksempel ved operasjoner der innsatsstyrker skal ta seg inn i hus.
De nye helikoptrene kan også benyttes som ildstøtteplattform, det vil si at skarpskyttere kan skyte fra dem mens maskinene er i luften. Tidligere gikk det på bekostning av drivstoffmengden å frakte med seg en skarpskytter. Nå kan man frakte med seg to skarpskyttere uten at det går ut over rekkevidden.
De nye helikoptrene får også fire-akslet autopilot som letter jobben med å henge helt rolig i lufta.
– I tillegg får de også muligheten til å ta med seg skuddsikre matter og plater for å gi beskyttelse ved behov, forteller flygesjef Arnekleiv.
Det er første gang politiet får egne «kamphelikoptre» som kan bidra til skarp innsats.
22. juli
Politiets helikoptertjeneste ble opprinnelig etablert som et prøveprosjekt på tross av skepsis innad i etaten. Selv om ambisjonen i 2002 var at tjenesten skulle ha døgnberedskap, måtte man lempe på kravet på grunn av lave driftsbudsjetter.
I 2010 ble reservehelikopteret droppet for å spare penger. I begynnelsen av 2011 var det eneste helikopteret bare i beredskap 35 prosent av tiden. I juli ble det satt på bakken for å spare penger. Mannskapene ble beordret på ferie, men meldte seg rask frivillig i forbindelse med 22. juli-terroren. De fikk imidlertid beskjed om å avvente. Først klokken 21.08 ble de beordret i lufta.
I ettertid ble politihelikopteret stående som et av de mest markante symbolene på svikten i norsk kriseberedskap. Ikke før halvannet år etter 22. juli, fra 2. januar 2013, fikk helikoptertjenesten døgnberedskap med 15 minutters responstid.
Anskaffelsen av de tre nye helikoptrene er en konkret oppfølging av anbefalingene til 22. juli-kommisjonen.
De forrige helikoptrene ble godkjent som ildstøtteplattformer først etter 22. juli dersom det var teknisk mulig for en skarpskytter å anlegge skytestilling om bord. Ifølge 22. juli-rapporten er de blitt brukt slik ved et par anledninger av Beredskapstroppen. I tillegg har skarpskyttere øvd om bord under antiterrorøvelser.
Beredskapsbyråkrati
Hittil er det Forsvarets Bell 412SP fra 339. skvadronen på Rygge som har hatt hovedrollen som antiterror- og innsatshelikopter. De har stått på to timers døgnberedskap både for Forsvarets Spesialkommando og for sivil bistand i kjølvannet av terrorangrepene 22. juli. Her har Beredskapstroppen jevnlig trent både på ildstøtte og innsetting fra luften.
Beredskapstroppens sjef Helge Mehus har tidligere uttalt til Vi Menn at de har vært et viktig redskap i verktøykassa mot terrorbekjempelse.
– Det handler om mobilitet og ikke minst en god plattform til innsetting av personell i farlig område.
« En anmodning til Forsvarets helikoptre må gjennom seks instanser.
Det har vært et politisk premiss at Forsvaret kun skal yte bistand dersom politiets egne ressurser ikke strekker til. Skulle politiet trenge bistand fra et militært helikopter, er det ikke gjort i en håndvending. De trenger klarsignal fra politimester, Politidirektoratet og Justis og beredskapsdepartementet. Deretter kan anmodningen gå videre til Forsvarsdepartementet og Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan før den havner hos skvadronen på Rygge. I alt må den passere seks instanser.
De nye politihelikoptrene skal fortsatt være stasjonert på Gardermoen før de etter planen flytter til det kommende beredskapssenteret på Taraldrud ved Oslo.
Skjerpet beredskap
I tillegg skal maskinene kunne operere opptil to uker fra fremskutte baser ved lengre øvelser eller operasjoner rundt i landet. To helikoptre skal stå på beredskap der de skal være i luften senest 15 minutter etter anmodning. Det tredje helikoptret brukes som erstatning når en maskin er inne til ettersyn. Omrigging av helikoptrene kan gjøres raskt slik at inntil 12 innsatspersonell kan være underveis i løpet av kort tid ved større hendelser. Dersom det tredje helikopteret er tilgjengelig, kan det også i teorien settes inn for å frakte ytterligere seks mann.
– Fordelen med egne helikoptre er at vi raskt kan fly ut mannskaper for øyeblikkelig bistand til lokalt politi. Men ved større kriser er vi fortsatt den «lille brannstasjonen» mens Forsvaret har den store. Her vil vi fortsatt samarbeide med Forsvaret om støtte, sier Arnekleiv. Han legger til at søk etter savnede personer og kriminelle, i tillegg til bistand i hele politiets oppdragsportefølje fortsatt vil være den vanligste aktiviteten.
i snart 17 år. Foto: NTB/Scanpix
Populær tjeneste
I tillegg til de eksisterende mannskapene har helikoptertjenesten også ansatt tre nye piloter. Pilotkorpset består både av flygere med sivil og politifaglig bakgrunn.
I overvåkingsrollen vil helikopteret ha tre manns besetning bestående av pilot, «Police Crew Member» (PCM) som bistår piloten og har en rolle ikke helt ulik den en redningsmann har på ambulansehelikoptrene, og en oppdragsleder som også er system-
operatør.
Helikoptertjeneste er populært innad i politiet, men nåløyet er trangt. Kandidatene må først gjennom Luftforsvarets seleksjonssenter for å bli anbefalt til flyoperativ tjeneste. Foruten kursingen til systemoperatør, må også PCM gjennomgå teorieksamen til helikoptersertifikat.
Rundt midten av april blir de første to helikoptrene fløyet hjem til Norge mens det tredje følger i juli. Etter en tre måneders innfasingsperiode der man trener på flyging i norsk topografi og samtrening med andre politietater, skal de være klare til innsats
– åtte år etter 22. juli 2011.
Topp moderne politihelikoptre
Slik får politiet et bedre arbeidsverktøy med AW169.
Politiets helikoptertjeneste disponerer i dag to EC135 som begynner å bli vedlikeholdskrevende på grunn av alderen. Begge er snart 17 år gamle og er blant EC135-versjonene med flest flytimer i verden.
De tre nye AW169 fra Leonardo Helicopters som Norge bestilte i 2017 er verdens mest moderne i sin klasse. Norge er andre nasjon etter Argentina som tar i bruk politiversjonen, og flere er på vei inn.
Maks avgangsvekt:
AW169: 4,6 tonn
EC135: 2,9 tonn
Rekkevidde/utholdenhet:
AW169:820 km/4,5 timer
EC135: 635 km/2,5 timer
AW169 i transportversjon: Kan frakte seks politifolk fra Beredskapstroppen med utrustning fra Oslo til Namsos uten mellomlanding, det vil si 820 kilometer med økonomisk marsjfart på 240 km/t. Makshastighet over kortere avstander vil være på 300 km/t.
Til sammenligning kan dagens EC135 kun frakte én passasjer i tillegg til tremanns besetningen.
AW169 i overvåkingsversjon:
I motsetning til EC135 vil det nye helikopteret også kunne frakte to ekstra tjenestemenn eller skarpskyttere som kan ta med skuddsikker beskyttelse ved behov.
Begge versjonene vil også ha forbedret sikkerhet under dårlige siktforhold med såkalt «synthetic vision» der terrenget blir gjengitt tredimensjonalt på en skjerm ved hjelp av terrengdatabaser og sensorer.
AW169 får ikke redningsheis, men utfellbar bom der innsatsstyrker kan bruke «fastrope»-teknikk for å fire seg raskt ned, for eksempel til et hustak.
Denne saken ble første gang publisert 19/05 2019, og sist oppdatert 17/05 2019.
