50 år siden Bortens underbukser ble allemannseie
Trusesjokket som rystet det politiske Norge
Statsminister Per Borten gjorde et uslettelig inntrykk på den norske befolkning da han stilte opp til avisintervju i trusa.
Onsdag, 6. august 1969: Dagbladet rives bort i kioskene, og folk stirrer vantro på forsiden. «Borten pusser opp foran kongelunsjen», står det.
Oppslagsbildet viser statsminister Per Borten – kun iført hatt og en sliten, slaskete underbukse.
Kan koste jobben
Det går ikke mange minuttene etter at avisen har kommet på gaten før saken med det mildt sagt oppsiktsvekkende bildet har krysset landegrensene.
«Nå er den norske statsministeren klar for Dronningen», skriver engelske Daily Mail i krigstyper. De har kjøpt bildene og bruker dem for alt de er verdt. Svenske Aftonbladet har også sikret seg blinkskuddene, tatt av Dagbladet-fotograf Øystein Kleiven, og forkynner over hele forsiden:
«Bilden som kan kosta statsministeren jobbet».
Merkedag
Intervjuet var harmløst, og handlet om at statsministeren et par dager senere skulle få besøk av kong Olav og britiske Dronning Elizabeth II hjemme på gården i Flå i Sør-Trøndelag. Og så handlet det litt om det forestående stortingsvalget.
Fra å være et plagg som hadde levd en tilværelse i et klamt, anonymt mørke – bare avbrutt av korte opphold i undertøysskuffen og i vaskestampen – ble manneunderbuksa med dette løftet opp og frem.
Onsdag 6. august 1969 ble en merkedag i herretrusas historie. Per Borten ble pioneren som viste vei. Etter ham fulgte underbukseambassadører som Björn Borg, David Beckham, Rafael Nadal og Olav Tufte.
Videreutviklet bleie
I dag er herreunderbuksa for lengst blitt et moteplagg på linje med alt det andre vi har på oss. Men hvordan så trusa ut i begynnelsen? La oss følge bremsesporene tilbake i tid, til da det hele startet – for om lag for 7000 år siden.
Det var lendekledet det begynte med. Først ble det lagd av skinn, deretter av ulike tøy og stoffer. Det ble tredd mellom beina, og holdt fast med en snor rundt hofta, omtrent som en bleie. Og siden «underbuksa» fungerte til det den var lagd for, fantes det ikke én eneste grunn til å forandre på den.
Les også (+) 642 uskyldige ble massakrert – fortsatt vet ingen hvorfor det skjedde
145 rene underbukser i graven
Årtusenene gikk. Da Tut-ankh-Amon dukket opp på 1300-tallet før vår tidsregning, hadde det ikke skjedd noe særlig på underbuksefronten. Denne sagnomsuste faraoen fra oldtidens Egypt hadde for øvrig en stor lidenskap for underbukser. Han hadde mange av dem. Da graven hans i Kongenes dal ble åpnet i 1922, fant man en stabel med 145 rene underbukser som han kunne benytte i sin nye tilværelse på den andre siden av livet.
Det er først når vi kommer til middelalderen at det begynte å skje en utvikling. Da forlot manneunderbuksa bleiestadiet, og fikk formen av en mer ordinær, knelang bukse, ikke ulik den urnorske nikkersen. Den var posete og myk, og sørget – i motsetning til bleia – for behagelig luftgjennomstrømning.
Farger fikk den også, selv om det var en luksus forbeholdt de mer velstående. Skulle underbuksa være riktig snobbete, ble den lagd av lin. Det ga status og føltes i tillegg ekstra behagelig å ha på seg.
Knepping – foran og bak
Vel inne på 1500-tallet, skjedde det en mildt sagt iøynefallende utvikling – ikke minst blant de fornemme underbuksebrukerne. Trusene man hittil hadde iført seg, hadde tatt mål av seg til å skjule manndommen. Nå var det om å gjøre å vise frem det man hadde – i all sin prakt og lengde – og vel så det. Løsningen ble en kombinert under- og ytterbukse med en påsydd susp-lignende utvekst. «Codpiece» ble navnet på engelsk, her hjemme gikk den under navnet «skamkapsel» eller «skampose». Her var det om å gjøre å fremheve formen til kjønnsorganet, det hele så forseggjort og dekorert som mulig.
Blant historiens mest berømte skamkapselbrukere, finner vi kong Henrik VIII av England. Han fikk til og med malt seg selv i helfigur, med kapselen stolt struttende i sentrum av bildet. Dette var en måte å vise makt og manndom på. Og muligens hadde det en effekt: Kong Henrik VIII ble, som vi vet, gift hele seks ganger.
Skamkapselen var ikke bare forbeholdt voksne menn. Erkehertug Rudolf ble i 1567 foreviget på maleri iført gresskarformet posebukse – og skamkapsel. Da var han bare 15 år gammel.
Skamkapslene ble også utstyrt med en lukkemekanisme for enkel bimmelibim. Ved bommelibom hadde enkelte antrekk også knepping bak.
Les også: (+) Femlingene ble kalt mirakelbabyer da de ble født, men livet deres skulle bli svært tragisk
Det hører med til historien at størrelsen på skamkapslene slett ikke alltid speilet størrelsen på utstyret til den som bar antrekket. Det var ofte plass til overs. Denne ble gjerne brukt til å oppbevare mynter, smykker – ja, til og med i enkelte tilfeller små, lette håndvåpen.
Heldekkende underbukse
For arbeidere og bønder var lin og tyll lite hensiktsmessig når jorder skulle pløyes eller områder ryddes for skog. Da var det bare en solid underbrok som dugde, under en slitesterk overbrok – begge deler hjemmelagd.
Slik fortsatte det frem til den industrielle revolusjon på slutten av 1700-tallet, og videre gjennom hele 1800-tallet. Spinneriene som dukket opp i Europa muliggjorde masseproduksjon, og for første gang i historien ble undertøy solgt over disk.
Da 1800-tallet gikk over til 1900, kom den første motebølgen av herrunderbukser skyllende inn over Europa. «Er du lei av at buksa glir nedover, og skjorta oppover?» sto det i annonsene som fylte avisene. Oppfinnelsen gikk under navnet «Union suit», og var en heldekkende form for underbukse – med trøye, bukseben og ermer.
Særdeles upraktisk ved dobesøk, spør du? Nei da, her hadde designerne tatt med seg det beste fra 1500-tallets underbuksemote, og «union suit» ble solgt med knepping foran for bimmelibim, og luke bak for bommelibom.
Les også: (+) Stor test: Her er ullundertøyet som vil holde deg varm
Boksershortsens knockout
1919 er også et merkeår i utviklingen av manneunderbuksa. For 100 år siden kom boksershortsen på banen og slo knockout på det meste annet. Slike løse og ledige shortser var i lengre tid blitt brukt av boksere når de utkjempet sine slag i ringen. En av dem var tungvektsbokseren Jack Dempsey. Da han sikret seg verdensmesterskapstittelen dette året, fikk mannfolk for alvor øynene opp for dette plagget. Det var laget av silkemykt stoff, var svært behagelig å ha på seg, og ble en virkelig motedille.
Etter at bokseren hadde vært markedsledende et par tiår, kom den moderne underbuksa – med gylf – i 1935. Mannen bak var amerikaneren Arthur B. Kleibler, som straks tok patent på oppfinnelsen. Gylfen hadde overlapping, og forfra så den ut som en Y opp ned. Denne underbuksa fikk straks en stor tilhengerskare.
Siden den gang har boksershortsen hatt sine tilhengere, og den mer stramme, tettsittende varianten med Y-gylf andre fans. Og alt som har kommet etter disse to er å betrakte som varianter av allerede eksisterende plagg.
Spradebass
La oss avslutningsvis ta turen tilbake til Flå i Sør-Trøndelag, og til Per Borten som fikk besøk av Dagbladet denne augustdagen i 1969. Fikk spradingen i underbuksa noen konsekvenser for ham?
Nei, da. Riktig nok måtte han finne seg i å bli omtalt på både revyscener og i humorprogrammer i lang tid etterpå, men det var også alt. Dronning Elizabeth II og kong Olav kom på besøk som planlagt, og Borten tok imot fullt påkledd. Et par måneder etter det igjen ble Borten gjenvalgt som statsminister.
I ettertid har det blitt hevdet at de oppsiktsvekkende bildene ble tatt uten statsministerens viten. Dette er tilbakevist.
Les også: (+) Meglernes triks for å «fyre opp» budrunden
Fyrstikker i trusa
Per Borten dannet skole for alle truseposører som kom etter. Vi har nevnt fotballikonet David Beckham og tennisstjernen Rafael Nadal. Christian Ronaldo er en tredje som har vært med på å løfte manneunderbuksa frem fra det klamme mørket og opp i lyset.
Disse tre har frontet de små og tettsittende underbuksene. Per Borten likte best de store, vide. Men for den sigarrøykende statsministeren var også det et praktisk spørsmål:
Det sies – uten at det noen gang er blitt dokumentert – at Per Borten brukte gylfen til å oppbevare fyrstikkesken i.
Norske menn er alt for trauste
− Dere tror dere kan komme i den samme, gamle underbuksa – år etter år. Det er ikke mye sexy!
Det slår Wenche Skjellnan (70) fast. I 30 år har hun drevet undertøysforretningen «Det lille under» i Paleet på Karl Johans gate i Oslo.
Butikken henvender seg til kvinner. Tidligere har hun hatt en liten krok i butikken, kalt «Det herr’lige hjørne», der hun har solgt nettopp herreundertøy. Nå nøyer hun seg med et par skuffer med herretruser.
− Norske menn velger det trauste. Det går i Björn Borg, Calvin Klein eller Comfiballs. Selv når damene skal handle undertøy til mennene sine, er det de billige variantene som blir valgt, forteller hun.
Utstillingsdukken Olaf har derfor tatt veien fra butikken og ned på lageret. Her ligger han – riktig nok på øverste hylle – iført en Olaf Benz-underbukse av det mer sexy og kostbare slaget.
− Vi kaster et blikk på ham når vi går forbi, ler Wenche og håper norske menn tar seg sammen.
− Her er det er stort forbedringspotensial, slår hun fast.
Denne saken ble første gang publisert 29/09 2019, og sist oppdatert 28/10 2020.
