Nordmenn på Europas slagmarker i 1. verdenskrig

Nu reiser jeg, så kan jo dere bli liggende her og logre av beundring for senegalnegrer og zulukaffere og andre slike ‘civilisasjonsforkjempere’ som sendes mot tyskerne», skrev Lyder Ramstad fra Kristiania.

«Vi skjærer, stikker, slår – vilt og sanseløst. Vi bare dreper.», skrev Knut Werswick fra Telemark.

Lyder Ramstad var fortørnet over kolonitroppene som Frankrike og Storbritannia hentet fra Afrika og Asia og satte inn mot tyskerne. Tyskerne mente dette var både usportslig og i strid med folkeretten, og hevdet at kolonitroppene, særlig afrikanerne, brøt krigens regler ved å bruke barbariske stammekrigsmetoder på europeisk jord.

Ramstad bestemte seg for å verve seg for tyskernes sak da han en oktoberkveld i 1915 diskuterte krigen med venner. De germanske blodsbåndene krevde handling, etter hans skjønn. 30-åringen lovet sine venner at nå ville han søke å bli soldat for den tyske keiser.

Knut Werswick på sin side hadde ikke mye valg. Han hadde utvandret til Amerika, ble utskrevet som canadisk vernepliktig og sendt tilbake til Europa for å slåss.

– Hva vil De her?

I motsetning til hva flirende venner antok denne høylytte oktoberaftenen i 1915 var Lyder Ramstads utblåsning mer enn tomme ord. I februar 1916 sto han oppført i tjeneste som tysk soldat i storkrigen. Frivillige utlendinger var i utgangspunktet uønsket i den tyske vernemakten, men etter adskillig «red tape» mottok Ramstad prøyssisk statsborgerskap og militæropplæring. Så bar det av sted til Vestfronten.

Der ble ingen ringere enn regimentssjefen, oberst Max von Boehn, oppmerksom på nordmannen.

– Hva vil De her, buldret han.

– Slåss, Herr oberst, svarte Ramstad med hardt tilkjempet sinnsro.

– Ja, det kan De forlate Dem på at De skal få anledning til! Vi har en del stormbataljoner her på Vestfronten, og De kan kanskje passe i en av dem. Herre jøsses, hvor vi prøyssere skal slipe Dem, kunne obersten forsikre.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Og slipt ble han, går det klart frem av Lyder Ramstads bok som utkom i 1930; «Med tyskerne på Vestfronten». Som han ved en anledning visstnok presenterte for Hitler, Goebbels og Göring.

Hardt såret

Ilddåpen fikk Ramstad ved Somme, der det er anslått at 432 000 britiske og 230 000 tyske soldater falt. Statistisk sett burde tjenesten i en tysk stormbataljon gitt Ramstad et kort liv. Soldat­kamerater strøk med i hopetall, og ble erstattet av friske mannskaper fra erstatningsbataljoner og rekruttskoler.

Men Ramstad trosset statistikken frem til 14. juni 1917. Da kastet han seg med i et stormangrep ved Monchy le Preux. Som under­offisersaspirant skulle Ramstad egentlig vært på kurs den dagen, men han ba selv om å få delta, hevdet han senere.

Ramstad ble truffet av en granat­splint i venstre skulder, uten at det affiserte ham noe særlig. Deretter ble han rammet av en blykule fra en oppslagsgranat, og brakk venstre overarm. Med armen hengende ubrukelig langs siden fortsatte han angrepet,
bare for å få en maskingeværkule gjennom armen like over bruddet.

Ramstad endte opp i en britisk skyttergrav sammen med to sårede briter. De som nettopp hadde vært oppsatt på å ta livet av hverandre, hjalp hverandre med å forbinde sårene.

På mirakuløst vis overlevde den norske hardhausen, og kom seg tilbake til de tyske stillingene, dog med en arm som var «et par centimeter kortere enn den var før krigen og temmelig kroket». Det hele ifølge Ramstad selv.

Tysk broderfolk

Lyder Ramstad var en av de få nordmennene som kjempet på tysk side.

– Han var en eventyrlysten
idealist som valgte side aktivt og betraktet tyskerne som sitt broder­folk, sier Ola Teige, første­amanuensis i historie ved Høgskulen i Volda.

– La oss si at dette var den gode siden av Ramstads personlighet. Mer uspiselig blir det når han beskriver sin spesielle glede over å meie ned afrikanske koloni­tropper med maskingevær. Han lar det skinne igjennom at han hadde det ganske gøy.

Det kan slett ikke utelukkes at Ramstad også var med på å drepe nordmenn. For også på den andre siden av frontlinjen sto det nordmenn.

– Nærmere 15 000 norskfødte deltok på alliert og tysk side under 1. verdenskrig. De aller fleste var norskamerikanere, sier Ola Teige.

– Da USA kom med i krigen i 1917 var det innført allmenn verneplikt, uavhengig av statsborgerskap, og det var dessuten et ganske sterkt sosialt press. Men mange meldte seg også frivillig av lojalitet til sitt nye fedreland.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Knut Werswick var blant dem som sto blant de alliertes soldater overfor Lyder Ramstad og tyskerne.

Hult heltemot

I 1913 hadde 18 år gamle Knut Olsen Versvik fra Eidanger i Telemark utvandret til USA. Han anglifiserte navnet sitt til Knut Werswick, og krysset året etter grensen til Canada for å søke
lykken der.

Men fem år senere var nordmannen tilbake i Europa som soldat i en canadisk ingeniør­avdeling i 1918. Han skulle senere beskrive kampen i sin bok «Fra menneske til soldat», som utkom i 1929.

«Vi skjærer, stikker, slår – vilt og sanseløst. Vi bare dreper. Uten system hugger vi inn i de grå fremstormende massene».

Werswick fortalte om hvordan han og tre andre nordmenn hadde stor glede av flammekasteren. Og om hvordan de kranglet om hvem som skulle få æren av å slippe flammene løs på tyskerne. Etterpå skrøt de opprømt av sin innsats, mens sersjanten ga dem ros.

Senere skulle han få tilnavnet «Norges Remarque» (etter forfatteren av romanen «Intet nytt fra Vestfronten»). Den klassiske krigsromanen hadde klare fellestrekk med hva Lyder Ramstad opplevde som norsk frivillig på tysk side. Men oppgjøret med krigens redsler var det Werswick som tok.

Werswick både skrev og holdt foredrag etter krigen med ganske annet utgangspunkt enn Lyder Ramstad. Den utvandrede nordmannens erfaringer fra krigen gjorde ham til pasifist. I boken «Fra menneske til soldat» ga han usminkede skildringer fra krigen. Slik forsøkte han å «å rive bort sløret av heltedåd og romantikk», slik at nordmenn visste hva de gikk til neste gang krig truet i Europa.

For Werswick hadde begrepet heltemot en hul og grusom klang. Han brukte resten av sin levetid til å skildre hvor lett det var å oppildne til å drepe.

Werswick snakket også om den psykiske skaden etter freden: Hvordan en uskyldig blyantspiss som plutselig knakk eller en feltflaske som gikk i bakken kunne gjøre en krigs­veteran aldeles gal av raseri.

En rå bok

Boken ble debattert heftig. Dagbladets Axel Kielland skrev at det var den råeste boken han hadde lest. Det var sider i boken som, ifølge Kielland, gjorde fysisk vondt å lese. Som et neveslag traff den leseren «mellem øinene». «Les og kast opp!» var hans anbefaling. Kielland konkluderte med at lesere som lot seg romantisk begeistre av Werswicks bok burde undersøkes av lege.

Werswick forsikret at virkeligheten var langt verre enn noen boksider kunne formidle. Utover på 1930-tallet, da trusselen om en ny storkrig vokste frem, fortvilte Werswick over den norske debattens «mangel paa alvor».

Svoren nazist

Lyder Ramstads kamp på tysk side i 1. verdenskrig skulle få direkte betydning for hans senere politiske valg. Han ble svoren nazist, og sluttet seg til nyordningen i det tyskokkuperte Norge.

– Ramstad fikk raskt arbeid i den tyske militære etterretningstjenesten Abwehr, og var blant annet tolk for general Eduard Dietl, forteller historiker Ola Teige.

Ramstad mistet etter hvert troen på Quisling, og la ikke skjul på at han anså NS-føreren som lite annet enn en streber. I 1941 gikk det ikke bedre enn at en Abwehr-agent tystet på ham.

Ramstads problem var at han forsynte seg godt av alkohol, ble pratsom i fylla og dermed utgjorde en sikkerhetsrisiko. Han ble derfor sendt til Tyskland i juli 1944 og innsatt som redaktør i den norske avdelingen av «Dienst Aus Deutschland», som ble gitt ut av Propagandaministeriet.

Ramstad havnet i sovjetisk fangenskap før han kom tilbake til Norge, og ble i 1947 dømt til 15 års tvangsarbeid i landssvikoppgjøret. En søknad om benådning ga ikke ønsket resultat. Straffen ble endret til 20 år.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

På gravminnet i familiegraven på Vår Frelsers gravlund ble han titulert «translatør».

Kilder: De ukjente krigerne. Brandal, Brazier & Teige, 2014.

Med tyskerne på Vestfronten. 4Lyder Ramstad, 1930.

Lokalhistoriewiki.no.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 14 2022

Denne saken ble første gang publisert 16/03 2022.