Verdens mest dekorerte soldat
Løy på alderen for å verve seg til krigen
Aldri har noen soldat, uansett nasjonalitet eller konflikt, blitt høyere dekorert enn Audie Leon Murphy, unggutten som måtte forfalske fødselspapirene for å få være med i krigen.
Klokken to på formiddagen den 26. januar 1945 rykket de tyske styrkene frem fra den okkuperte franske landsbyen Holtzwihr, inn i den omliggende skogen der allierte soldater lå og hentet seg inn etter harde kamper de siste dagene. De tyske styrkene var suverent overtallige, og langt bedre utstyrt enn det som var igjen av det amerikanske Company B, 15th Regiment, 3rd Infantry Division, og håpet var å ta tilbake de om lag 600 meterne med skog som amerikanerne hadde rykket frem det siste døgnet, før motstanderen rakk å få på plass forsterkningene.
Både de allierte og Tyskland så på Holtzwihr og den omkringliggende skogen som et svært viktig område: For de allierte var det et viktig skritt i frigjøringen av Colmar-regionen, og en del av fremstøtet fra vest. For Tyskland var det viktig å fortsatt holde et lite brohode vest for Rhinen. Det var derfor den erfarne andre fjelldivisjonen fra Tyskland som var satt på oppgaven med å slå tilbake det allierte fremstøtet. En stor andel av soldatene var fortløpende blitt hentet ut fra blant annet Norge, der de hadde erfaring fra vanskelige operasjoner i ulendt terreng. Holtzwihr skulle holdes for enhver pris. Soldatene var kledd i hvitt, været var dårlig, og de var vanskelige å få øye på.
Tyskerne var innenfor en kilometer unna det skadeskutte amerikanske kompaniet før de ble lagt merke til. Det var 19 år gamle Audie Murphy som først la merke til vimplene som stakk opp fra de tyske stridsvognene som kom kjørende mot dem. Det var dårlig nytt for de fremrykkende tyskerne.
Veldig dårlig nytt.
Bli abonnent: Ikke gå glipp av dette tilbudet på VI MENN
Forfalsket fødselspapirene
Allerede da krigen begynte, hadde Audie Murphy ytret ønske om å verve seg, Etter at Japan angrep Pearl Harbor i desember 1941, bestemte han seg. Han ville kjempe for fedrelandet.
Problemet: Han var bare 16 år gammel, liten og spe, og fikk avslag både i hæren, marinen og luftvåpenet. Som det syvende av 12 barn, med en far som hadde forlatt dem tidlig og en mor som nylig var død, følte han at han ikke hadde noen grunn til å bli hjemme. De yngre søsknene var plassert på barnehjem, og de eldre hadde måtte komme seg ut i yrkeslivet. Audie ba storesøsteren om hjelp til å forfalske fødselsdatoen sin, og de fikk overbevist myndighetene om at han var ett år eldre enn det som sto i fødselsattesten.
30. juni, ti dager etter at han ble 17 år, ble han først sendt til Camp Wolters for grunnleggende militær opplæring og deretter Fort Meade for avansert infanteritrening. Han var allerede en habil jeger som gjerne hadde bidratt med viltkjøtt på matbordet, og på Fort Meade skulle det raskt gi resultater. Han fikk sine to første anerkjennelser – et Marksman Badge for rifle og et Expert Badge for bajonett.
Les også: Helten fra Kabul snakker ut - hør Espen Hauglands egen historie (+)
Tok ut en tanks
Fortsatt bare 17 år gammel, opplevde Murphy sine første kamper i Nord-Afrika vinteren 1943. Fra basen i Casablanca var han med på å tvinge aksemaktenes styrker til å gi opp daværende Fransk Tunisia. Bataljonen hans fortsatte over Middelhavet. Murphy var sterkt delaktig i å ta tilbake Sicilia, og etter hvert resten av Italia, frem til Company B, 15th Regiment, 3rd Infantry Division til slutt sto i Roma i juni 1944. Da hadde Murphy rukket å bli forfremmet til oversersjant for troppen, og han hadde haugevis av æresbevisninger for en rekke halsbrekkende manøvrer. Én gang greide han og en medsoldat å overmanne fem tyskere som lå i bakhold, en annen gang snek han seg opp på en tysk stridsvogn og tok den ut med riflegranater, og han ble kjent for å komme tilbake med tyske fanger omtrent hver gang han la ut på rekognoseringsoppdrag.
For stridsvognen mottok han en Bronze Star.
Ekstraordinært heltemot
Audies kompani ble bare en måned i Roma før nye oppdrag ventet på Vestfronten. Allerede 15. august begikk han én av sine mest spektakulære heltedåder: Etter en skuddveksling med tyske soldater der han drepte to og såret én, ga to tyskere inntrykk av at de ønsket å overgi seg. Da en av Audies menn gikk for å pågripe dem, skjøt de ham imidlertid ned. En rasende Audie angrep deretter huset der tyskerne hadde forskanset seg alene med maskingevær, og da kruttrøyken etter hvert la seg, lå seks tyskere døde. To var skadet og hele 11 ble med som krigsfanger. For dette mottok han et Distinguished Service Cross, som blir gitt til dem som «utmerker seg i kamp ved ekstraordinært heltemot i operasjoner mot fienden».
15. september fikk han et Purple Heart etter en granatskade, som heldigvis ikke var verre enn at han allerede to uker senere mottok en Silver Star for å egenhendig ha tatt ut en maskingevær-posisjon med syv tyske soldater.
Prisdrysset, og forfremmelsene, bare fortsatte, og nå lå han altså i skogen utenfor Holtzwihr som eneste gjenlevende befal i sitt kompani, og oppdaget plutselig vimplene som kom mot dem langs veien gjennom skogen.
Les også: Fotballens verste bakmenn (+)
Holdt varmen
Høyt dekorert - fryktet og anerkjent
Simo Häyhä – finsk soldat som kjempet i vinterkrigen mot Sovjetunionen. Kjent som «White Death», og anerkjent som den mest suksessrike snikskytteren i historien med 505 bekreftede likvideringer.
Douglas MacArthur – høyt dekorert amerikansk offiser som deltok i begge verdenskriger, samt Koreakrigen.
George Patton – militær strateg og taktiker som ledet flere vellykkede operasjoner under andre verdenskrig.
Erwin Rommel – tysk general, kjent som «Ørkenreven» som ble anerkjent som en av de mest respekterte tyske offiserene under krigen, blant annet for sine taktiske valg under kampene i Afrika.
Georgij Zjukov – sovjetisk general som spilte en avgjørende rolle i forsvaret av Leningrad og slaget om Moskva, som ledet motoffensiven i Stalingrad og som til slutt fikk oppdraget med å innta Berlin.
Manfred von Richtofen – «Den røde baron» skal ha skutt ned hele 80 fly under første verdenskrig, og mottok Tysklands høyeste utmerkelser.
Audie Murphy ga raskt sine ordrer til de få mennene som var igjen. Alle forsøk på å grave skyttergraver i løpet av natten hadde vært fånyttes, og de hadde bare trærne å dekke seg bak. Men som flere senere skulle påpeke; nattjobbingen hadde i det minste gjort at de hadde holdt varmen noenlunde. I tillegg måtte tyskerne holde seg til skogsveien, i og med at de hadde med seg seks stridsvogner.
Amerikanerne ventet på forsterkninger, og hadde allerede fått to M10-panserjagere fra den 601. Tank Destroyer Battalion. Beskjeden fra hovedkvarteret var klar: Hold posisjonen og stans den tyske fremrykningen til ytterligere forsterkninger kunne ankomme.
I det de kom innenfor skuddhold ga Audie Murphy ordren om å skyte.
Så brøt helvete løs.
Les også: Rockehistoriens gærneste managere (+)
Et hav av hvitt
Det skulle raskt vise seg at 90 mm-kulene fra M10-ene ikke var sterke nok til å trenge gjennom panseret på stridsvognene. Murphy og co. måtte konstatere at de rett og slett prellet av.
Da en tysk kanon satte den ene av panserjagerne ut av spill, og den andre kjørte i grøfta og veltet over på siden, begynte det å se stygt ut.
– Vi så et hav av hvitt infanteri komme mot oss, fortalte den menige soldaten Donald Eckman senere.
Audie Murphy så seg nødt til å sende sine menn tilbake i skogen, mens han selv holdt stand og ga koordinater og nødvendig informasjon for artilleristøtte over radiosambandet. Flere soldater anførte etter krigen at de ønsket å stå side om side med Murphy, men at førsteløytnanten beordret dem til å trekke tilbake. Det var ikke noe poeng med mer enn én mann på jobben med å dirigere alliert artilleriild, mente han.
Tyskerne avanserte, og på et tidspunkt var de bare 50 meter unna Murphy. På spørsmål over sambandet om hvor nærme de var skal han ha svart «Hvis du holder linja kan du straks få snakke med en av jævlene».
Plaffet ned i bølger
Kruttrøyk, tåke og snøkledde omgivelser gjorde at tyskerne fortsatt ikke kunne se hardhausen som sto og hvisket koordinater inn på sambandet, men nå følte Murphy at det var på tide å trekke seg tilbake. Da la han merke til 50-kalibers maskingeværet oppe på den ene av de brennende M10-ene. Han hev seg oppå kjøretøyet å begynne å skyte mot de tyske soldatene.
Etter slaget skulle den ene soldaten etter den andre fortelle om heltemotet til den unge soldaten. Én uttalte at han aldri hadde sett noen mer effektive med en 50-kaliber, og at tyskerne umiddelbart hadde blitt merkbart preget av kuleregnet. En annen fortalte at tyske soldater var så tett på som ti meter, men ble plaffet ned i bølger. Etter hvert stanset til og med stridsvognene, i og med at alle infanteristene som fulgte dem falt døde om. Kule- og bomberegnet som var rettet mot Audie var imidlertid massivt − uten at tyskerne greide å fastslå akkurat hvor skytingen kom fra gjennom larmen og kruttrøyken.
Dette gikk imidlertid begge veier, og det gjorde at enkelte tyske soldater kom svært tett på før Murphy fikk øye på dem.
‒ Da jeg først så dem, hadde de stoppet i dreneringsgrøfta rett foran meg og diskuterte febrilsk. Jeg trykket på avtrekkeren og gikk sakte gjennom tønnen – kroppene falt sammen i en stabler, skrev Audie senere om opplevelsen.
I en time holdt han egenhendig stand mot hundrevis av tyskere. Panserjageren han sto på, ble truffet av to 88 mm granater, Murphy ble slynget av hardt bakover, men greide å holde seg oppreist og fortsatte å fyre løs.
‒ Jeg husker at jeg fikk helvete ristet ut av meg, men det var ikke noe nytt. Jeg husker også for første gang på tre dager var føttene mine varme, skrev han senere.
38 medaljer
Etter at felttelefonen til slutt døde, fant Audie ut at nok var nok, og han trakk seg tilbake til skogen. Like etter ble stridsvogn-destroyeren truffet av en tysk stridsvogn, og eksploderte.
Blødende fra begge bena, og med buksene gjennomstenket av blod, organiserte Murphy nå et motangrep. Tyskerne var rystet, mellom 50 og 100 mann var drept av Murphy og resten hadde enten trukket seg tilbake eller var rådville og usikre. Motangrepet var raskt og effektivt, og de gjenværende tyske soldatene trakk seg raskt tilbake til Holtzwihr. Den påfølgende dagen kom amerikanske og britiske forsterkninger på plass, og Holtzwihr ble tatt samme dag. 28. januar var hele Colmar-regionen under alliert kontroll.
Audie Murphy mottok en Medal of Honor som han kunne legge til samlingen sin, som nå besto av samtlige amerikanske æresmedaljer som gis ut for krigshandlinger, i tillegg til fem franske og en belgisk medalje. Til sammen 38 medaljer i det hele.
På spørsmål om hva som trigget heltemotet sa Audie bare «De drepte vennene mine».
Spilte seg selv på film
Etter krigen returnerte Murphy til USA som nasjonal helt.
Skuespilleren James Cagney, som drev et produksjonsselskap med broren William, inviterte Audie Murphy til Hollywood og tilbød han kontrakt for å spille inn en rekke filmer. Samarbeidet ble avsluttet før de fikk laget en eneste film, men Audie fikk opplæring innen skuespill, dans og stemmebruk, og i 1948 debuterte han i filmen Texas, Brooklyn & Heaven. Året etter hadde han hovedrollen i den kritikerroste filmen Bad Boy.
Han spesialiserte seg etter hvert på westernfilmer, med noen få unntak, blant annet da han spilte seg selv i filmen To Hell and Back, basert på boka han skrev i 1949 om opplevelsene hans under den andre verdenskrig.
Til sammen ble det over 40 filmer på den amerikanske helten, som privat også slet med alkoholisme og PTSD. Han involverte seg også i politikken for å jobbe med veteraners rettigheter, og var en aktiv talsmann for å hjelpe veteraner som slet med ettervirkningene av krig.
28. mai 1971 døde Audie Murphy og fem andre, etter at privatflyet de satt i krasjet i en fjellside under dårlig vær.