Demokratiet i fare

Militære kupp er tilbake i Nord-Afrika

Etter år med demokratiske fremskritt i Afrika opplever kontinentet at stadig flere lovlig valgte presidenter blir styrtet til fordel for militærstyre.

<b>UNDERSØKELSER:</b> De afrikanske nasjonene forholder seg foreløpig avventende til kuppene. Her er det Kenyas ambassadør i FN som under­søker situasjonen i Mali, der Assimi Goïta to ganger har grepet makten.
UNDERSØKELSER: De afrikanske nasjonene forholder seg foreløpig avventende til kuppene. Her er det Kenyas ambassadør i FN som under­søker situasjonen i Mali, der Assimi Goïta to ganger har grepet makten. Foto: NTB/Harandane Dicko
Først publisert

Den arabiske våren ga håp om at demokratiet var i anmarsj for flere av landene i Nord-Afrika. De mest optimistiske kommentatorene mente at det kunne være starten på en demokratisk bølge som skylte gjennom kontinentet.

Ti år senere er det fortsatt borgerkrig i Libya, der en Gaddafi stiller til valg, autokratiet er tilbake i Egypt og både Tunisia og Algerie opplever korrupsjon og økonomiske utfordringer.

Kupp som politisk virkemiddel

Enda verre stilt er det i landene sør for Sahara, landene i det såkalte Sahel-beltet mellom Sahara og savannebeltet lenger sør. Siden sommeren 2020 har det funnet sted hele fem militærkupp i disse landene, og selv om en del av dem har støtte i folket, roper internasjonale observatører et varsku for den økende trenden av å bruke kupp som politisk virkemiddel. Nå er det denne trenden som kan være i ferd med å spre seg gjennom kontinentet.

Ifølge David Zounmenou, seniorkonsulent ved Institute for Security, er det en rekke andre land som kan stå i fare for kupp i nær fremtid. Han trekker frem Ekvatorial-Guinea, Togo, Kongo-Brazzaville og Benin.

<b>SISTE I REKKEN:</b> General Abdel Fattah Burhan har tatt over kontrollen i Sudan.
SISTE I REKKEN: General Abdel Fattah Burhan har tatt over kontrollen i Sudan. Foto: NTB/Marwan Ali

Epidemi av statskupp

António Guterres, FNs generalsekretær, har oppfordret Sikkerhetsrådet til å handle for å avskrekke «en epidemi av statskupp». Men både Den afrikanske union og de 15 medlemmene av De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) har reagert med svært blandede budskap.

Mens kuppene i Mali og Guinea hadde støtte i folket, har kuppene i Tsjad og Sudan møtt stor lokal motstand, med til dels voldelige sammenstøt mellom militæret og demonstranter.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 61 2021

<b>PROTESTER:</b> Opptøyene mot kuppmakerne i Sudan har ført til en rekke voldelige sammenstøt.
PROTESTER: Opptøyene mot kuppmakerne i Sudan har ført til en rekke voldelige sammenstøt. Foto: NTB/AFP