Bondegutten som berget industrigiganten
En selvlært oppfinner og en ambisiøs bedriftsleder skapte et industrieventyr
Dekkoperasjonen var en av de største i norsk historie: Oppfinnelsene til den unge snekkeren fra Gjøvik var så revolusjonerende at de måtte beskyttes for enhver pris. Resultatet ble et norsk industrieventyr som fortsatt lever.
De nye maskinene var så banebrytende og enestående at ikke engang patentkontoret kunne bli forelagt tegningene, mente den begeistrede og livredde industrimagnaten Hans Mustad. I frykt for at noen skulle stjele de geniale ideene, styrte fabrikkeieren tusenvis av ansatte i tungt bevoktede produksjonslokaler, styrt av ekstrem sekretesse og feller for industrispioner.
Alt for å verne om resultatet av en snekkers genialitet.
Selvlært
Lite talte egentlig for at de to guttene fra Vardal utenfor Gjøvik skulle bli superduoen som skapte Norges første multinasjonale industrikonsern.
Lille Mathias Topp var forbløffende fingernem og smart, oppdaget folk på gårdene i Vardal. På 1850-tallet dro guttungen fra gård til gård og reparerte klokker, vevstoler og rokker. Hans foreldre jobbet hardt hjemme på det lille bruket. Faren jobbet i tillegg som skomaker. Seks uker i året gikk Mathias på omgangsskole. Resten av året skaffet han seg nødvendig kunnskap selv, en evne som skulle få stor betydning.
Kontrasten kunne knapt vært større til oppvekstforholdene tre år eldre Hans Mustad hadde på storgården Brusveen på motsatt side av Hunnselva. Bare snaue to kilometer unna i luftlinje, men i hver sin verden hva velstand, rikdom og muligheter angikk. Hans var sønn av Ole Mustad som hadde bygget opp Brusveen Spiger og Staaltraadfabrikk.
Kreative evner
Mens Hans Mustad var industrikronprins med jobb i farens fabrikk og fikk være med på utvidelser og vekst, startet Mathias Topp i snekkerlære i bygda. 23 år gammel fikk Topp jobb som modellsnekker i Mustad-familiens mekaniske verksted. På hver sin kant av bedriften jobbet de to seg opp.
Mathias Topp la oppsiktsvekkende kreative evner for dagen, syntes fabrikkmester Even Amlund. Han lot den unge snekkeren få bli med på å utvikle maskiner som kunne gjøre tradisjonelt håndverk mer effektivt.
Da Topp ble ansatt, var spikerproduksjon hovedgeskjeften. Det første store prosjektet til Amlund og Topp var utviklingen av en varmspikermaskin som kunne lage spiker raskere og bedre enn de gamle maskinene. Flere maskiner fulgte: Først en maskin for produksjon av plugger til skosåler. Deretter en maskin for produksjon av karder for ullbearbeiding. I topplederkontorene fulgte man den unge tusenkunstneren med økende interesse og anerkjennelse.
Tok innersvingen
I 1874 ble Hans Mustad medeier i industriselskapet som skiftet navn til O. Mustad & Søn. Hans Mustad innså at selskapets fremtid og muligheter lå i maskinene. De som kontrollerte maskinene ville kontrollere markedet. Hans Mustad hadde lederegenskapene, posisjonen og de finansielle musklene. Men han innså raskt at det var lite verd uten Mathias Topps kreative hode.
I 1876 ble fabrikkmester Even Amlund sendt til den nye spikerfabrikken Mustad hadde bygget på Lilleaker utenfor Kristiania. Snekkeren Topp tok over som fabrikkmester på hovedfabrikken ved Gjøvik.
I løpet av få år skulle han gjøre oppfinnelser som skulle sikre sjefen selv, Hans Mustad, en plass blant verdens store industriledere.
Én av O. Mustad & Søns storkunder holdt til i Bergen: Jernvarehandler Rasmus Wallendahl i Bergen solgte fiskekroker i hopetall, men var gått lei av de høye prisene de engelske «anglemakers» tok for jobben.
Spyttet ut ferdige fiskekroker
Hans Mustad ga Topp oppdraget: Konstruer en maskin som lager gode fiskekroker, raskt og billig.
I 1877 sto maskinen ferdig: Den kunne mates med jerntråd i den ene enden, og spytte ut ferdige fiskekroker i den andre. Én maskin kunne utføre en mengde operasjoner som tidligere hadde krevd manuelt arbeid.
I boken «Mustad-Fiskekrok for hele verden» beskriver Terje Paulsberg samspillet mellom oppfinneren og industrilederen og et særdeles nært og tillitsfullt forhold. Men om tilliten til Topp var stor, kjente Hans Mustad på frykten for at noen andre, kanskje noen av hans egne, kunne komme til å snappe ideene, berøve ham det teknologiske forspranget og la konkurrenter gjøre O. Mustad & Søn til en parentes i industrihistorien.
Hans Mustad turte ikke engang å søke patent på den revolusjonerende fiskekrokmaskinen i frykt for å måtte røpe hemmeligheter.
Lurte unna
Ute i Europa oppsto en økonomisk krise i kjølvannet av den fransk-tyske krig. Rentene steg og handelen stupte. Også Norge ble rammet. Byggeaktiviteten sank og spikersalget det samme. Det var dårlig nytt for Mustad som hadde bygget en splitter ny og høyt belånt spikerfabrikk vest i Kristiania.
O. Mustad & Søn styrte mot skifteretten. Hans Mustad innså at Topps fiskekrokmaskin kunne bli solgt av en bobestyrer for å få penger til kreditorene.
Noe måtte gjøres.
Krokselger Wallendahl i Bergen signerte en leieavtale for maskinen – som rent fysisk ble skjult hjemme hos Mathias Topp. Mustad var villig til å begå det som i dag er en straffbar handling for å hindre at fiskekrokmaskinen skulle komme på fremmede hender.
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye …
I 1880 var stormen ridd av. O. Mustad & Søn hadde unngått konkurs. Fiskekrokmaskinene ble plukket frem fra skjulestedet og satt inn i produksjonen. Topps vidundermaskin formelig spydde ut fiskekroker, og fiskerne kjøpte villig vekk. Kvaliteten var god, prisene lave. I 1882 måtte Topp lage flere krokmaskiner for å møte etterspørselen. I 1884 ble det oppført en ny fabrikk på Gjøvik, kun for fiskekrokproduksjon. I løpet av de neste tiårene ble Mustad verdens største produsent av fiskekroker, en posisjon de beholdt helt frem til det bokstavelig talt var kroken på døra i 2014. Helt frem til da bygget produksjonen på Mathias Topps oppfinnelse fra 1877.
Kopi-geni
Mustads suksess hvilte på Mathias Topps revolusjonerende oppfinnelser. Men Topp utviklet ikke alle ideene helt selv. Varmspikermaskinen som Topp designet tidlig i karrieren var for eksempel påfallende lik en patentert maskin som ble presentert i Polyteknisk Tidsskrift i 1861. I 1865 hadde Topp og daværende fabrikkmester Amlund konstruert en varmspikermaskin basert på de publiserte tegningene, men som var bedre enn originalen. Denne ble satt i produksjon så snart patentet utløp, revolusjonerte spikerproduksjonen, og ble en stor suksess for Mustad.
Et annet eksempel var maskinen for automatisert produksjon av småspiker til å feste hesteskoen til hovene på hesten. To amerikanske hesteskosøm-maskiner var utstilt i Kristiania, der de ble presentert som en verdensnyhet. Topp tok turen, tittet, memorerte, og dro rett tilbake til verkstedet. Her konstruerte han en ny og forbedret utgave som tok verden med storm. Topps maskin gjorde O. Mustad & Søn til verdens største produsent av hesteskosøm i en tid der hesteløse vogner var science fiction.
Mathias Topp trålet faglitteratur på jakt etter løsninger han kunne låne og forbedre. Mye av faglitteraturen den gang var på engelsk og tysk. Topp lærte seg derfor både tysk og engelsk selv.
Mens pengene rant inn fra Topps oppfinnelser og konstruksjoner, ble Hans Mustad stadig minnet om at industrispionasje kunne være både til velsignelse og forbannelse.
Kone-forbud
Hans Mustad valgte å iverksette ekstreme tiltak for å verne om hemmelighetene.
Mustads fiskekrokfabrikk på Gjøvik var strengt bevoktet. Ingen skilt anga hva bygningene inneholdt. Ingen som ikke hadde jobb på fabrikken slapp inn på området. Og alle som arbeidet på fabrikken måtte signere et taushetsløfte. Hans Mustad brukte gjerne sin egen kone som eksempel. Dersom hans kjære Marie sto ved porten og ville inn, skulle hun avvises. Journalist Simon Hammer i bladet Farmand prøvde å lage en artikkel om Mustads fremgang − uten å lykkes. Han skrev i 1901:
− Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en journalist å komme inn i Mustads fabrikker.
Alle bestillinger gikk gjennom kontoret i Kristiania. For å unngå enhver direkte kontakt mellom kunde og produksjonsledd, skrev Kristiania-kontoret bestillingene over i en egen kode. Denne koden ble deretter sendt til Gjøvik. På fabrikken ble de kodede bestillingene effektuert og varene ble sendt tilbake til Kristiania. Her ble kodene dechiffrert igjen, og varene sendt ut til kundene.
Ingen på Gjøvik visste noensinne hvem som skulle bruke krokene de laget. Det var heller ingen kontakt mellom arbeiderne på Gjøvik og funksjonærene i Kristiania.
Topps vidundermaskin. Foto: O. Mustad & søn
Spesialfabrikker
Hans Mustad begynte å bygge hesteskosøm-fabrikker rundt om i Europa for å komme rundt handelshindringer etablert av proteksjonistiske stater. Markedet var stort, men risikoen likeså.
13 fabrikker ble bygget i ni land. For å hindre industrispionasje, bygget Mustad fabrikkene etter de samme prinsippene som krokfabrikken på Gjøvik: Hver arbeider hadde sin oppgave, alt vedkommende trengte befant seg i hans fysiske nærhet. Han fikk ikke lov å bevege seg over i andre produksjonslokaler, som for øvrig var fysisk adskilt fra hverandre. Det var ingen felles kantine, og ingen fellesarena hvor arbeiderne kunne bli kjent med hverandre. Ingen arbeidere skulle ha oversikt over andres oppgaver. En utro tjener ville dermed i verste fall kun røpe hemmeligheter fra sin egen arbeidsstasjon.
Fabrikkene konfiskert
13 fabrikker i ni land gjorde O. Mustad & Søn til Norges første multinasjonale selskap. Men så kom kommunistene.
Fabrikker ble bygget ute i Europa for å omgå tollmurer og nasjonal proteksjonisme. Særlig fabrikkene som produserte hesteskospiker var en blomstrende forretning før bilen gjorde produktet nærmest overflødig.
Etter 2. verdenskrig havnet en rekke av Mustads fabrikker bak jernteppet. I 1948 ble Mustads fabrikker i Romania, Jugoslavia, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Øst-Tyskland og Polen «nasjonalisert». Lokaler, maskiner, arbeidere, avtaler og markeder; alt forsvant nærmest over natten. Uten ett øre i kompensasjon mistet
O. Mustad & Søn omtrent halvparten av selskapets verdier til
kommunistregimer.
Mustads fabrikker ble plutselig Mustads konkurrenter. Hemmelighetene Mustad-konsernet hadde hegnet om i over 70 år, Mathias Topps unike hesteskosøm-maskin for eksempel, hadde blitt krigsutbytte.
Fiskekrokmaskinen var imidlertid trygg. Denne produksjonen hadde hele tiden foregått på Gjøvik. Og dit ble ingen russere invitert.
I 1919 hadde O. Mustad & Søn blitt verdens største produsent av fiskekroker. Posisjonen har konsernet beholdt. Siden 1970-tallet har Mustad flagget ut mer og mer av krokproduksjonen − til kommuniststyrte Kina. I 2014 ble siste fiskekrok produsert på Gjøvik. Eierne og navnet er fortsatt norsk og synonym for «fiskekrok» over store deler av verden.
Konstruksjonstegningene til maskinene ble underlagt et annet sikkerhetsregime. Tegningene viste bare deler av maskinene og måtte settes sammen med andre tegninger for å gi mening. Tegningene var dessuten i ulik målestokk. Fulgte man tegningene uten å korrigere for målestokken ville man ikke få maskinene til å fungere.
Og da Mustads fabrikk i Romania sto i fare for å komme ut av Mustads kontroll under 1. verdenskrig, ble alle maskinene plassert på lektere i Donau. Ordren var klar. Dersom fremmede makter kom for nær, skulle de dumpes i Svartehavet.
Overlevde
Familiebedrift
Det var Hans Skikkelstad som anla den opprinnelige fabrikken på Gjøvik. Den ble bygget ved Hunnselva, som ga vannkraft til fabrikken. Fabrikken ble senere revet, men stedet er det samme som der Mustads fiskekrokfabrikk ligger i dag.
Da Skikkelstads eneste sønn omkom i en drukningsulykke, gikk svigersønnen Ole Mustad etter hvert inn som medeier. Ole var faren til Hans Mustad. Navnet O. Mustad & Søn kommer derfra.
Siden har O. Mustad & Søn blitt holdt i Mustad-familiens eie. Imperiet er splittet i tre, men fortsatt i Mustad-arvingers eie.
Mathias Topp skulle bli forskånet for opplevelsen av at hans hemmeligheter kom på fremmede hender. Han kunne konsentrere seg om nye oppfinnelser og bygging av nye Mustad-fabrikker i Kristiania, Finland og i Frankrike. I mai 1900 fylte Topp 60 år. Hans Mustad overrakte ham et sommerhus ved Einafjorden i gave.
Topp returnerte nøkkelen med det samme, med følgende begrunnelse:
– På grunn av mitt arbeid vil jeg aldri få tid til å besøke dette stedet.
To år senere døde Topps kone Eline som hadde måttet dele Mathias med jobb halve døgnet og vel så det. Mathias Topp fortsatte å jobbe. I 1918 døde Hans Mustad. Mathias Topp fortsatte å jobbe.
Først som 80-åring lot Topp seg pensjonere. I ytterligere ti år beskjeftiget han seg med strategiarbeid, men nå kun på sjakkbrettet − for å holde hjernen i trim.
Altmuligmannen fra Vardal
Mathias Topp var selvlært, ustudert og utspekulert. Utover de som er omtalt i saken er hans liste over oppfinnelser betydelig:
Varmspikermaskinen: Revolusjonerte spikerproduksjonen, og ga O. Mustad & Søn en enorm konkurransefordel.
Skopluggmaskin: Før 1890 benyttet man treplugger i skosålene. Topp og Amlund laget en skopluggmaskin, som ga Mustad alt salg av skoplugger i Norge. Skoplugger gikk fra å være en importartikkel i Norge til en eksportvare for Mustad.
Kardeproduksjonsmaskin: I tidligere tider benyttet man karder for å bearbeide ull. Disse ble laget manuelt. Mathias Topp fant opp en maskin som gjorde jobben mekanisk. Produksjonen av karder foregikk på Mustad i 70 år. På samme måte utviklet og designet Topp både en hektemaskin, en hårnålsmaskin, en sorterings og pakkemaskin for synåler og en sikkerhetsnålmaskin.
Emballasjemaskin: Siden Mustad produserte mye småtteri, som spiker, hårnåler, hesteskosøm osv., trengtes det mye emballasje for å pakke dette inn i. For å lette på produksjonen laget Topp en emballasjemaskin som produserte all denne emballasjen mekanisk.
Fyrstikkeskemaskin: For Rødfos Tændstikfabrik lagde Topp på fritida en maskin som produserte fyrstikkesker.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 11 2021
Denne saken ble første gang publisert 03/03 2021.
