Ingen fred etter døden
Makabert funn under matbutikk: – Uverdig og skammelig
Under gravearbeid for en matbutikk i Tromsø, ble det gjort et overraskende funn.
Kl. 09.45 12. november 1944 svingte 32 Avro Lancaster bombefly fra RAF 9. og 617. skvadron med sin dødbringende last over Håkøya der slagskipet «Tirpitz» lå fortøyd.
Ettersom de fløy gjennom såkalt nøytralt svensk luftrom og ut Balsfjorden, kom de fullstendig overraskende på tyskerne.
Opprinnelig hadde «Tirpitz» en besetning på 2500 mann, men fordi fartøyet ikke var operativt annet enn som flytende festning, var det denne dagen rundt 2100 offiserer og besetningsmedlemmer om bord.
Da flyene vippet med vingene på vei hjem til basen i Skottland, hadde fartøyet tippet rundt og lå med kjølen i været. Mange som hadde overlevd infernoet var innesperret i stålkjempen, og det ble hørt fortvilte bankelyder fra skroget i mange dager før lydene sakte døde hen.
Sanering av tysk krigskirkegård
Tallene på omkomne varierer, men tyske kilder beregnet tapet av menneskeliv under flyangrepene som senket «Tirpitz» til 1204.
Mellom 90 og 100 omkomne og et ukjent antall omkomne fra slagskipet «Scharnhorst» som ble senket 2. juledag i 1943, ble gravlagt på en kirkegård tyskerne hadde anlagt på toppen av Tromsøya.
Etter krigen gjennomførte tyske spesialister utredninger som konkluderte med at 858 besetningsmedlemmer ble oppført som «Ohne Grab an Land» eller gravlagt uten jordfestelse, men forsvunnet på sjøen, «Auf See geblieben.»
– Tidlig på 1950-tallet begynte norske myndigheter arbeidet med registrering av krigskirkegårder der døde utenlandske soldater og krigsfanger ble gravd opp og flyttet til store minnelunder som Botn i Saltdal kommune i Nordland og Tjøtta på Helgeland. Ofte bar dette arbeidet preg av hastverk, sier Marianne Neerland Soleim, professor ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT Norges arktiske universitet.
Soleims arbeid er godt dokumentert i hennes doktoravhandling om «Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941–1945 – antall, organisering og repatriering.»
I 2016 ga hun ut boken «Operasjon Asfalt - kald krig om krigsgraver» som hun fikk Bokhandlerforeningens sakprosapris for. Tematikken omhandler hasteflyttingen av levninger etter døde sovjetiske krigsfanger i 1951.
Fant levninger
Et privat selskap som kalte seg «Gorduskompaniet» fikk av Forsvarsdepartementet v/Sentralkontoret for krigsgraver dette makabre oppdraget. Saneringen av den tyske kirkegården på Elverhøy tok til 25. september 1954 og gitt kodenavn «Operasjon Tybo».
En rapport til sin oppdragsgiver datert 10. februar 1955 avsluttes slik: «Ifølge exumasjonsrapportene så fant vi 156 på krigskirkegården Sommerlyst. Disse ble da overført Botn i Rognan.» Rapporten er undertegnet Gorduskompaniet.
Dette stemmer dårlig med funn gjort i 2021. Da ble det ifølge arkeologer i Troms fylkeskommune, funnet kister i området som skulle graves ut til tomt til ny Coop-butikk. Kistene inneholdt levninger fra mennesker, tekstiler og personlige eiendeler.
Det ble deretter avtalt befaring med en betjent fra Tromsø politidistrikt for å se nærmere på funnet som arbeiderne hadde observert under graving.
Utgravingsarbeidet ble ledet av fylkesarkeolog i Troms fylkeskommune, Ragnhild Myrstad.
– Da vi gravde frem området, fant vi en kiste med innhold. Kistebunnen målte 0,50 x 1,9 meter. Den hadde ikke lokk, men veggene og bunnen var hel og i god stand. Det så ut som om kisten hadde et sinkbelegg innvendig. I kistens fotende (øst) var den merket med tallet 69. Innholdet lå samlet, men omrotet, og besto av mørkeblå uniformstekstiler med spor etter menneskelige levninger, tre uniformsstøvler i lær, leggbein og lårbein med flere personlige gjenstander som lommeur med kjede, sigarettetui med motiv av fire hester og kniv i lærslire. Det var også en liten mørk rød rektangulær gjenstand med ukjent funksjon, forteller Myrstad.
– Alt lå samlet. Vi tok innholdet ut av kisten og la det forsiktig over i pappesker. Det er uklart hvorfor det lå tre uniformsstøvler i samme kiste, sier hun om dette lite hyggelige arbeidet.
Politiet la vekt på at de ikke hadde ansvar for å ta inn innholdet i kistene fordi dette dreide seg om en krigsgrav. Politiet kontaktet da Falstadsenteret som hadde oversikt over gravene i området.
På bakgrunn av dette kunne den døde identifiseres på nummereringen på kisten. Det viste seg at den avdøde allerede hadde en grav på den tyske krigskirkegård i Botn i Nordland.
Mye igjen
Myrstad sier at det som en gang var en kirkegård, på ingen måte er tømt.
– Det ligger både organisk materiale, personlige eiendeler, rester av blå marineuniformer og rester av kister viklet sammen med vannrør, diverse ledningsnett og søppel. Et raskt søk med georadar ville avdekket hva som befinner seg i grunnen i området, men dette er et oppdrag arkeologene ikke kan gi seg selv. Det hele er bare trist og uverdig, sier hun.
Arkeologene oppdaget også at det var strødd kalk i kistene for at det organiske materialet skulle gå raskere i oppløsning. Det er ingen markering eller informasjon om at det på Elverhøy var anlagt en krigskirkegård. Området har ingen vernestatus og graving kan skje her uten at det blir satt vilkår om å overvåke gravingen.
– Vi så at det lå kister igjen i profilen og det er sikkert mange flere kister igjen i dette området. Vi har varslet Tromsø kommune om at hvis det planlegges nye gravearbeider, må de være oppmerksomme på at dette er en gravplass og at det med stor sannsynlighet kan komme frem kister og gravmateriale, sier hun.
Uten juridisk vern
Det ble våren 2011 tatt inn en ny bestemmelse i gravferdsloven. Der heter det: «Graver for utenlandske soldater og krigsfanger (krigsgraver) fra første og andre verdenskrig skal være fredet uten tidsbegrensing, holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier. Departementet kan gi nærmere regler om forvaltning og vedlikehold av krigsgraver, krigsgravplasser og krigsminnesmerker.»
Professor Marianne Neerland Soleim forteller at kirkegården på Elverhøy i Tromsø ikke hadde noe formelt vern da den ble avviklet i 1954.
– Området ble derfor frigitt uten restriksjoner eller klausuler i noen form. Dermed faller denne typer saker i en juridisk gråsone med det til følge at ingen offentlige myndigheter synes å ha ansvar for at levninger av døde utenlandske soldater og krigsfanger på avviklede krigskirkegårder behandles på en etisk forsvarlig og respektfull måte. Her har myndighetene mulighet til å gå inn og ta ansvar, sier historikeren.
Det er Krigsgravtjenesten underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet som har ansvar for krigsgraver i Norge, som altså har juridisk vern etter gravferdsloven og er «fredet til evig tid». Krigsgraver som har status som fjernet eller tømt har derimot ikke juridisk vern, som tilfelle med gravplassen på Elverhøy.
Riksantikvaren skrev i 2020 til Klima- og miljødepartementet og etterlyste tydeligere regelverk og retningslinjer for hvordan funn av levninger i krigsgraver som er registrert som tømt skal bli håndtert. Det ble samtidig reist spørsmål om hvem som har ansvaret.
I brevet skriver Riksantikvaren: «Dette er en problemstilling som ikke er knyttet spesifikt til Elverhøy i Tromsø, men gjelder alle gravplasser uavhengig nasjonalitet. Bolærne i Færder og Korgen i Hemnes i Nordland er eksempler på dette. Gravene har ikke vern etter gravferdslovens bestemmelse om krigsgraver, og de har heller ikke vern i medhold av kulturminneloven. Det er nå viktig å få svar på hvordan disse gravene behandles og etter hvilket lovverk.»
– Jeg er ikke oppdatert på hvordan Klima- og miljødepartementet har arbeidet videre med dette, men jeg kjenner ikke til at det er utarbeidet nye regelverk om disse spørsmålene, sier fylkesarkeolog Ragnhild Myrstad.
Uverdig
Biskop i Nord-Hålogaland bispedømme, Olav Øygard, sier han ble sjokkert da han ble klar over at det midt i et boligområde i Tromsø ligger levninger fra flere tyske soldater fra krigen.
– Det er rett og slett grotesk at det her ligger levninger etter tyskere som omkom i 1943 og 1944, sier han.
– Selv om jussen er uklar har staten et moralsk ansvar i å rydde opp. Ifølge gravferdsloven av 2011 skal slike graver være fredet, men her er det altså ingen som har juridisk ansvar for å rydde opp. Jeg håper det vil være mulig å få til det nødvendige samarbeidet mellom departementene slik at det kan bli ryddet opp i denne saken. Dette dreier seg om menneskers følelser, men det dreier seg også om menneskeverd. De som mistet livet under 2. verdenskrig har samme menneskeverd, uansett hvilken side de var på under krigen, uttaler biskopen.
– Også av hensyn til dem som nå bor i området er det viktig at det blir tatt tak i dette. Vi har et moralsk ansvar for å rydde opp slik at alle levningene som ligger på Elverhøy/Sommerlyst kan bli ført til Botn dit de skulle vært ført allerede i 1954, sier Øygard.
Juridisk kasteball
Juridisk synes saken fra Elverhøy og lignende steder å falle mellom to stoler.
Riksantikvaren etterlyste i brev til Klima- og miljødepartementet 11. mai 2020 et tydeligere regelverk og retningslinjer for hvordan funn av levninger i krigsgraver som er registrert som tømt skal følges opp. Det ble samtidig reist spørsmål om hvem som har ansvaret.
– Da Riksantikvaren kontaktet Klima- og miljødepartementet (KLD) i 2020, tok vi kontakt med Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD), ettersom det er de som holder i spørsmål som omhandler krigsgraver. KLD har ikke gått videre med saken etter dette og viser til KUD for nærmere redegjørelse, svarer Klima- og miljødepartementet.
Kultur- og likestillingsdepartementet på sin side ser ikke etiske utfordringer i saker som omhandler tidligere krigsgravplasser.
– Tidligere krigsgravplasser er ikke krigsgravplasser, forvaltes ikke som sådanne, og er ikke omfattet av gravplasslovens krigsgravparagraf, uttaler Haakon Vinje, leder av krigsgravtjenesten i Kultur- og likestillingsdepartementet.
Fra tid til annen avdekkes organisk materiale i tidligere krigsgravplasser som skulle vært tømt. I eksempelet Elverhøy gjorde politiet det klart at de ikke hadde ansvar for innholdet i kistene fordi de oppfattet dette som en krigsgrav selv om Kultur- og likestillingsdepartementet svarer at vilkårene etter gravplasslovens krigsgravparagraf 27 ikke er oppfylt.
Vi spør derfor om Kultur- og likestillingsdepartementet vil ta initiativ til et klarere regelverk på området.
– Dersom det ved funn av levninger konkluderes med at det dreier seg om levninger etter utenlandsk soldat eller krigsfange fra første eller andre verdenskrig, vil Krigsgravtjenesten i Kultur- og likestillingsdepartementet overta saken og besørge gravlegging på ordnet krigsgravplass, i samforstand med berørte lands myndigheter – slik som ved funnene på Elverhøy i Tromsø. Elverhøy-saken ble håndtert av Krigsgravtjenesten, i sin innledende fase i dialog med Tromsø kirkelige fellesråd, som er den lokale gravplassmyndigheten i Tromsø kommune. Det ble hyret inn begravelsesbyrå til overføring. Levningene var ivaretatt av Tromsø kirkelige fellesråd frem til tyske myndigheter fikk informert Krigsgravtjenesten om sin beslutning om hvor de skulle gravlegges. Krigsgravtjenesten organiserte deretter transport til Botn tyske krigsgravplass med begravelsesbyrå, hvor levningene ble gravlagt i en enkel seremoni med prest til stede 16. oktober 2019, i tråd med anvisningene fra tyske myndigheter, sier Vinje.
– Andre verdenskrig satte dype spor i sinn og landskap i Norge. Fra tid til annen gjøres det fremdeles funn av levninger i Norge, selv om slike saker er sjeldne i dag. Det er viktig at de behandles med respekt og verdighet når de inntreffer. Vi erfarer at Krigsgravtjenesten blir varslet ved slike funn, slik at vi får fulgt opp den videre prosessen, sier Vinje.
