«Los Chapitos»
Han har 13 barn. Fire av dem valgte å gå i farens fotspor
De er brutale, nådeløse og de dreper i stedet for å snakke. «Los Chapitos» er den nye generasjonen av narkosmuglere fra Mexico – og de skremmer vannet av amerikanske myndigheter.
Sønnene til «El Chapo» − grunnleggeren av det meksikanske Sinaloa-kartellet, Joaquin Guzmán − bryr seg lite om at en amerikaner dør av fentanyloverdose nesten hvert åttende minutt døgnet rundt.
Trolig er de langt mer bekymret over at rundt 100 millioner norske kroner venter den som kan – og våger – fortelle amerikansk politi hvor Iván Archivaldo Guzmán, eller Jesús Alfredo Guzmán oppholder seg. For den noe mindre sentrale Joaquin Guzmán Lopez er dusøren halvparten.
De ligger lavt, og viser seg praktisk talt aldri offentlig noe sted. Ingen står høyere på listen over etterlyste i USA enn sønnene til El Chapo. Årsaken er de voldsomme mengdene av det ultra-potente og sterkt avhengighetsskapende stoffet fentanyl som sprer grusom ødeleggelse og elendighet på gatenivå i amerikanske storbyer.
Livsfarlig meny
Guttene var ennå ikke født da Joaquin «El Chapo» Guzmán var med på å grunnlegge det som i dag er en av verdens største og mektigste narkotikabander. I mer enn 30 år har det meksikanske Sinaloa-kartellet sluset all slags narkotika inn til USA. Nå er det neste generasjon som holder i tøylene.
Det finnes knapt et narkotisk stoff den meksikanske banden ikke tjener penger på. Ifølge National Drug Intelligence Center og andre kilder i USA, er Sinaloa-kartellet tungt involvert i distribusjon av stoffer som kokain, heroin, metamfetamin, cannabis og MDMA.
Den siste tiden har de konsentrert seg om det livsfarlige stoffet fentanyl, som i løpet av få år har tatt livet av nærmere 400 000 amerikanere.
Neste generasjon overtar
Men nå råtner «El Chapo» i et amerikansk høysikkerhetsfengsel. USA har sverget på at han aldri mer skal slippe ut.
Sinaloa-kartellet oppfinnsomhet er nærmest grenseløs når stoffene skal smugles inn til USA.
«Los Chapitos» skal ha brukt lastefly, private fly, ubåter og andre nedsenkbare og halvt nedsenkbare fartøyer, containerskip, forsyningsfartøyer, hurtiggående båter, fiskefartøyer, busser, jernbanevogner, traktortilhengere, biler og private og kommersielle mellomstatlige og utenlandske transportører for å få narkotikaen over grensen.
Også hans eldste sønn, Ovidio Guzmán, kalt «El Raton» − «Rotta», er tatt. Han var bare 18 år da han ble en del av farens narko-regime. Ovidio ble forsøkt pågrepet i Culiacán i oktober 2019 da nasjonalgarden sporet ham opp. Forbrytersyndikatet slo tilbake.
Tungt bevæpnet satte de i gang omfattende kamper rundt om i byen med uskyldige sivile i skuddlinjen. Flyplassen og skoler i byen ble stengt. Nyhetsbyråene AFP og Reuters rapporterte at minst tre mennesker ble drept og mer enn 20 skadet i opptøyer etter pågripelsen.
Bare timer senere ble Ovidio Guzmán løslatt. President Andrés Manuel López Obrador sa at han støttet avgjørelsen for å «hindre mer blodsutgytelse.» Kort tid etter ble en av offiserene som arresterte Ovidio, myrdet.
Ovidia var på frifot i litt over tre år etter denne hendelsen. Men 5. januar i fjor ble Guzmán López pågrepet. Ifølge vitner hadde Guzmán López en familiefest kvelden før. Like før daggry gjennomførte militære styrker et omfattende angrep på boligen til storforbryteren. Store bakkestyrker fikk bistand fra elitesoldater som brukte helikopter.
Guzmán López ble bokstavelig talt tatt på sengen. Ikke lenge etter var han utlevert til USA.
Samordnet jakt
Effekten har vært begrenset. Sinaloa-kartellet fortsetter å tjene penger på smugling av illegale stoffer. Det har bare skaffet seg nye ledere – «Los Chapitos».
Los Chapitos er de yngre sønnene til Joaquin Guzmán. De har tatt over styringen sammen med Ismael «El Mayo» Zambada, en annen av dem som var med og grunnla narkosyndikatet på 1980-tallet.
I USA har en rekke delstatsmyndigheter nå samordnet innsatsen for å få has på den kyniske, brutale og nådeløse forbryterligaen fra Sør-Amerika. I november i fjor ble det tatt ut en serie siktelser mot en lang rekke kjente medlemmer av Sinaloa-kartellet.
– I dag kunngjør justisdepartementet betydelige tiltak mot den største, mest voldelige og mest produktive operasjonen for smugling og omsetning av fentanyl – drevet av Sinaloa-kartellet, ved bruk av kinesiske kjemikalier og farmasøytiske selskaper, sa statsadvokat Merrick B. Garland da siktelsene ble offentliggjort like før jul i fjor.
Han la til at familier og lokalsamfunn over hele landet blir ødelagt av fentanylepidemien.
– Målet for denne omfattende aksjonen er å forstyrre fentanylhandelen og redde amerikanske liv, sa Garland.
Kamp uten nåde
Amerikanerne ønsker å gå etter hele kjeden som styrer omsetningen av de livsfarlige stoffene. Derfor retter de siktelsene mot alle elementene i Sinaloa-kartellets nettverk.
– Fentanylkrisen (i Amerika) truer vår folkehelse, vår offentlige sikkerhet og vår nasjonale sikkerhet,» sa visestatsadvokat Lisa O. Monaco på pressekonferansen i Washington i november i fjor.
Hun gjorde det klart at justisdepartementet og dets organer akter å gå etter alle deler av næringskjeden; fra kjemiske selskaper i Kina som produserer fentanyl-råstoffet, til de ulovlige laboratoriene som produserer giften, og nettverkene av hvitvaskere og mordere som letter distribusjonen.
– Akkurat som vi har gått til kamp mot terrorister og nettkriminelle over hele verden, fører departementet nå en nådeløs kampanje for å ødelegge produksjonen og handelen med fentanyl – før stoffet kan nå sine ofre, slo hun fast.
Infiltrert
Det amerikanske narkotikapolitiet Drug Enforcement Agency (DEA) har sammen med FBI en ledende rolle i jakten på Sinaloa-toppene.
– I løpet av det siste halvannet året har DEA infiltrert Sinaloa-kartellet og Chapitos-nettverket, oppnådd enestående tilgang til organisasjonens høyeste nivåer og fulgt dem over hele verden. Dette er begynnelsen på vårt arbeid for å ødelegge alle deler av de kriminelle kartellene som dreper amerikanere i rekordfart, sier DEAs Anne Milgram.
– «Chapitos er pionerer innen produksjon og handel med fentanyl – den dødeligste narkotikatrusselen vårt land noen gang har møtt. Stoffet har flommet inn i USA de siste åtte årene og dreper hundretusenvis av amerikanere, slår hun fast.
Derfor står Chapo-sønnene aller øverst på etterlyst-plakatene. Lite tyder på at «krigen» mellom dem og de amerikanske myndighetene vil bli mindre blodig i tiden fremover.
Mer voldelige
En pensjonert politibetjent i Sinaloa beskriver kontrasten mellom den gamle «El Chapo» Guzmán og sønnene hans:
– Denne nye generasjonen er mer voldelig. Før ville de forhøre deg og deretter drepe deg. Nå dreper de og stiller spørsmål senere, sier han til nyhetsbyrået Reuters.
Kartell-arvingene har også bygget seg et rykte som skarpe forretningsmenn. De har bidratt til å forvandle Mexico fra et rent transittland for kinesiskprodusert fentanyl, til å bli et viktig produksjonssenter, ifølge amerikanske myndigheter.
«Los Chapitos» har bygget et nettverk av hemmelige laboratorier rundt om i Sinaloa-regionen, og de har trappet opp smuglingen fra Kina av råvarer til produksjonen.
Ekstrem fortjeneste
Inntjeningen har vært astronomisk. Kartellet kan gjøre råvarer verdt 800 dollar om til fentanylpiller eller pulver som i USA kan selges for så mye som 640 000 dollar, viser tall fra april i fjor, offentliggjort av påtalemyndigheten i New York.
Enorme mengder med kontanter gjør at banden har en breddfull «krigskasse» som de blant annet bruker for å bestikke politikere, politifolk og andre grupper. Pengene brukes også til å finansiere en stadig voksende hær av «sicarios», rene leiemordere som kan beskytte kartellets interesser.
Men i mai i fjor tok brødrene for første gang i historien til motmæle mot beskrivelsene amerikanske myndigheter har gitt av deres virksomhet.
− Blir forfulgt
– Vi har aldri anskaffet, produsert eller markedsført fentanyl eller noen av virkestoffene. Vi er ofre for forfølgelse, og de har gjort oss til syndebukker, proklamerte brødrene Guzmán i et brev som ble lest opp på Mexicos nyhetskanal Milenio den 3. mai 2023.
Brevet ble overlevert av Guzmáns familieadvokat, José Refugio Rodríguez, som også ble intervjuet. Brødrene benekter at de leder Sinaloa-kartellet, og sa at narkotikasmuglere og media har utnyttet farens berømmelse til å involvere dem i forbrytelser de er uskyldige i.
El Chapo selv er ikke i stand til å kommentere beskyldningene. Han sitter på livstid i et «Supermax»-fengsel i Colorado. Ifølge hans advokat i USA, Mariel Colón Miro, har han restriksjoner som hindrer ham i å snakke med media.
Undervurderte festløver
«El Chapo» har 13 barn, men det er særlig fire sønner i alderen 33 − 40 som har gått inn i forbrytervirksomheten, ifølge det amerikanske justisdepartementet. I yngre år var de kjent som festløver som slo om seg med penger, dyre biler og annen luksus. Men i tur og orden har de fått stadig mer sentrale oppgaver innenfor organisasjonen, ikke minst ettersom både faren og andre i familien er blitt pågrepet.
Og mens syndikatet i det store og hele er en løs sammenslutning av fraksjoner som samarbeider om logistikk og sikkerhet, er Guzmán-blokken en pilar i organisasjonen, hevder amerikanske tjenestemenn.
I denne gruppen har «Los Chapitos» de senere årene konsolidert sin makt. Ifølge Reuters viser dette at myndighetene både i USA og sør for grensen i lang tid kan ha undervurdert de tidligere festløvene. Innenfor kartellet har brødrene kjempet mot at andre skal overta farens posisjon, blant dem El Chapos tidligere høyre hånd Dámaso López, ifølge amerikanske og meksikanske sikkerhetskilder. Nå er det «ungdommen» som har makten.
Det gjenstår å se hvor lenge det vil vare.
Bande med mange navn
Sinaloa-kartellet er også kjent som Guzmán-Zambada-organisasjonen, «Blodalliansen» og «Stillehavskartellet».
Kartellet har hovedkvarter i byen Culiacán i Sinaloa-regionen i Mexico, har baser i flere meksikanske delstater, andre land i Latin-Amerika og i byer over hele USA. Spesialiteten er narkotikahandel og hvitvasking av penger. United States Intelligence Community anser Sinaloa-kartellet for å være den største og mektigste narkotikabanden i verden − trolig mer innflytelsesrike enn det Pablo Escobars beryktede Medellín-kartell i Colombia var på det mektigste.
Den meksikanske narkobaronen Joaquín Guzmán Loera, alias «El Chapo», var en gang leder av kartellet. Hans evne til å «kjøpe» offentlige tjenestemenn, slå ut sine konkurrenter og finne kreative måter å få stoffene sine ut på markedet, gjorde ham til en legende i underverdenen.
Guzmán ble født i et lite bondesamfunn i Badiraguato, Sinaloa-staten, og tilbrakte barndommen med å transportere appelsiner til markedet. Med hjelp fra en onkel kom han seg inn i smuglerbransjen. Han koordinerte etter hvert store forsendelser av marihuana og til slutt kokain fra Sinaloa til USA.
Guzmán leide blant annet en flyhangar på Mexico Citys viktigste flyplass i årevis, og smuglet stoff med fly. Han ledet også an i arbeidet med å bygge tunneler under grensen mellom USA og Mexico.
Før han ble tatt i februar 2014, var Guzmán den mest ettersøkte mannen på den vestlige halvkule. I juli 2015 rømte han på spektakulært vis fra den sikreste fløyen av det sikreste fengselet i Mexico. Han firte seg ti meter ned til en tunnel som var gravd ut, og forsvant.
Det var ikke første gangen «El Chapo» tok fengselsmyndighetene ved nesen.
Guzmán ble første gang pågrepet i 1993 i Guatemala og ble deretter utlevert og dømt til 20 års fengsel i Mexico for drap og narkotikasmugling. Han klarte å bestikke flere voktere og rømte gjemt i en skittentøykurv, fra et føderalt fengsel med maksimal sikkerhet i 2001.
Mexico og USA utlovet en felles belønning på 8,8 millioner dollar, nærmere 100 millioner kroner, for opplysninger som kunne føre til at han ble tatt. Etter en intens jakt klarte meksikanske myndigheter nok en gang å pågripe Guzmán. Han ble arrestert etter en tøff skuddveksling i januar 2016.
Litt over ett år senere, 19. januar 2017, kunngjorde meksikanske myndigheter at han ville bli utlevert til USA. Beslutningen ble offentliggjort mindre enn 24 timer før Donald Trump ble tatt i ed som USAs 45. president.
«El Chapo» s regjeringstid tok slutt en gang for alle den 12. februar 2019, da en amerikansk jury fant ham skyldig på alle 10 punkter i den føderale tiltalen mot ham. Han ble blant annet dømt for å ha bidratt til smugling av flere hundre tonn narkotika inn i USA, og i å lede en pågående kriminell virksomhet. Straffen ble fengsel på livstid – uten mulighet for prøveløslatelse.
Denne saken ble første gang publisert 30/05 2024.
