Australsk krokodillesafari

Fem meter lange og 900 kg tunge Axel ble fanget og brakt hit etter at han begynte å henge for mye rundt en småbåthavn og kom farlig nær lokale fisk­ere.

Leo på fem meter og 750 kg ble fanget etter at han drepte altfor mange kveg for kvegbonden Leo Venturin seks mil fra Darwin.

Store og dødelige

For ikke snakke om William: Den 4, 6 meter lange og 690 kg tunge krokodillen ble fanget fordi den lå på en strand like ved Darwin sentrum og jaktet på hunder som var på tur med sine eiere.

Crocosaurus Cove midt i den australske byen Darwin er som et slags akvarium, hvor noen av de største, dødeligste og farligste beistene i verden boltrer seg i levende live bak tjukke glass. Og ved hvert vindu er dyrenes historie oppsummert. Felles for dem er deres møter med mennesker, møter som kunne endt fatalt om ikke dyrene hadde blitt fanget.

Ikke vis dem finger’n!

Så lenge dyrene ligger ganske urørlige, og det er lett å ta dem for å være late og trege. De er ingen av de delene. Derfor har kroko-parken en dam hvor publikum kan «fiske» litt mindre krokodiller som mer enn antyder hvor glupske og fysisk sterke de australske saltvannskrokodillene faktisk er. Småtassene hopper som ville etter det rå kjøttet, og skulle du få fingeren inn i deres lille munn som er bekledd av små, sylskarpe tenner, kan du avbestille pianotimene.

Ekstra spennende blir det derfor når to unge krokodillevoktere skal mate 690 kg tunge William. De står der bare et par meter fra sværingen uten noe mellom seg og den, mens den unge mannen holder en spinkel fisk ytterst på en bambusstang. Hvis krokodillen virkelig vil ha seg en godbit, kan den bare gjøre to byks − og vips er den store mannen stein død. Og selvsagt blir dette til gagns opplyst til de rundt tyve turistene som med store øyner bivåner det hele.

Men det er akkurat det, at kroko­diller er glupske, dødelige, utspekulerte og noe av det farligste vi har her på jorda, som er attraksjonen. Og god butikk, men feil er det ikke.

Hoppende beist

− Sitt stille, frue, sier kapteinen til den runde damen fra USA med rød genser og hvit hud. Hun har vinket ivrig med armene og peker mot en «flytende tømmerstokk» som nærmer seg båten vår i Adelaide River sitt brune vann. Jeg er på en av de berømte «Jumping crocodile» cruisene rett utenfor Darwin, og vi har knapt kommet ut fra brygga før den første saltvannskrokodillen nærmer seg.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Kapteinen orienterer alle på båten at krokodiller visstnok tiltrekkes av rød farge. Så ser han på damen og forteller muntert.

− Lener du deg litt over rekkverket nå, vil du mest sannsynlig havne i kjeften på «Stumpy» – en fem meter lang saltvannskrokodille, sier kapteinen muntert.

Den tykke damen slutter brått å veive med armene.

Fryktinngytende

Men showet er ikke over. Page Watteau (23) fester et stykke rått bøffelkjøtt i et tau og den ville krokodillen kjenner åpenbart sulten gnage. Den tar fart og hiver seg mot agnet. Page trekker kjøttet opp. På tredje forsøk er dyret rundt to meter over vannskorpa og først da lar Page beistet få satt tennene i godbiten.

− Dette er verdens mest fryktinngytende turistattraksjon, skryter kapteinen over høyttaleren og turister fra mange nasjoner nikker seg enige.

Innbringende

«Spectacular Jumping Crocodiles» er et av tre selskaper som lever av å trekke turister, blant annet cruise-passasjerer, omtrent syv mil fra Darwin.

− Vi kjører fire cruise hver dag hele året unntatt julaften, forteller kapteinen Curt og hevder de har minst 50 000 betalende passasjerer i året, hvilket gir dem en årlig omsetning på mer enn to millioner australske dollar (ca. 12, 4 millioner NOK).

De store reptilene er egentlig mer lønnsomme enn farlige.

− Jeg har gjort dette i 24 år og vi har aldri hatt en dødsulykke. Noen få «nestenulykker» skyldes at turister har gjort usedvanlig dumme ting, forteller han.

Krokodillejegeren

Men ikke alle er like sikre på om krokodilleturismen er så bra. Tommy Nichols er statsansatt krokodillejeger. Første gang jeg møtte Tommy var i 1998. Den gang hadde han alle fingrene intakt. Under et gjensyn noen år senere, manglet han to fingre på venstre hånd.

− Jeg ble bitt av en tre meter lang krokodille, fortalte han. Den gang vurderte han seriøst å slutte i yrket. Heldigvis gjorde han ikke det, og akkurat som før ligger «kontoret» hans like utenfor Darwin.

− Vi fanget 349 krokodiller i 2017 og 330 i 2018. I år har vi så langt kun tatt 181, forteller mannen som er å regne som en levende legende: Han er kjendis i Australia, og har blitt filmet av National Geographic og Discovery. Men Tommy blåser av kjendis­statusen.

− Det er nok ikke meg, men heller krokodillene folk er interessert i, hevder han og klør på et av sine mange arr etter ublide møter med krokodiller gjennom førti år.

Oppgavene snudd på hodet

− Da jeg begynte å jobbe for myndighetene i 1979, var det rundt 5000 saltvannskrokodiller igjen i Northern Territory.

Det var altfor få, mente myndighetene. Tommys oppgave var å få opp bestanden igjen etter flere tiår med uhemmet jakt på de store reptilene.

− Prosjektet var svært vellykket, forteller Tommy og ler. For hans oppgave ble etter hvert snudd på hodet til å begrense møter mellom krokodiller og mennesker.

I praksis betydde dette at Tommy måtte jakte og fange kroko­diller, som kunne påføre – eller allerede hadde påført – skade på mennesker.

Mangler kunnskap og respekt

− Siden krokodillene ble vernet i 1971, har vi registrert 23 dødsfall og 70 tilfeller hvor mennesker har blitt skadet av saltvannskroko­diller, forteller Tommy og legger til at 95 % av disse tilfellene skyldes idiotisk oppførsel av mennesker. Han er redd det neppe blir færre krokodilleangrep i fremtiden, og tror turister er mest utsatt.

− I dag finnes det mer enn 100 000 saltvannskrokodiller i Northern Territory, forteller han.

− Jeg synes selvsagt at det er bra at delstaten vår får inn mye penger på krokodilleinteresserte turister. Men problemet med mange turister er at de mangler både kunnskap og respekt.

Mann i krokodillegapet

Han tror at når turister ser de store beistene i fangenskap eller som hoppende sirkuskrokodiller i Adelaide River, forstår ikke alle turistene at disse beistene bor i nær samtlige elver og strender i Northern Territory.

− Jeg har for eksempel sett folk bade i Mary River, verdens kanskje mest krokodilleinfiserte elv, sukker han. Svømmer du i Mary River, er sjansen for å bli angrepet av krokodille 100 %.

− Som Sean Cole i 2013. Han svømte over elva. På elvebredden sto minst 15 mennesker og så den unge mannen bli dratt nedover elven i kjeften på en krokodille.

Dessuten påpeker Tommy at mange tror kun de store dyrene er farlig:

− Vi kaller alle saltvannskrokodiller over tre meter for mulige menneskeetere. Men tro meg; de behøver ikke være mer enn halvparten av det for å drepe et menneske.

Spis eller bli spist

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Tommy har sett mer enn nok av nettopp dette.

− Vi hadde en fem meter lang krokodille, som ble kalt «Michael Jackson» av de hoppende krokodille-selskapene i Adelaide River, minnes Tommy. Han ble oppringt da en 57 år gammel fisketurist ble tatt av «Michael Jackson».

Tommy kom til stedet raskt, og fant krokodillen i noen busker med en arm stikkende ut av munnen. Da han gikk nærmere, så Tommy Nichols at halve mannen hadde blitt svelget, så han tok frem børsa og drepte dyret.

− Du vet, krokodillekjøtt har jo blitt så utrolig populært i Australia den siste tiden. Men jeg har sett altfor mange krokodiller med mennesker i munnen til at jeg noen gang kommer til å spise kjøtt fra et slikt dyr, sier mannen før han skal ut i sumpene på nok et oppdrag.

Krokodiller

Den australske saltvanns­krokodillen kan svømme opptil 15 km/t, omtrent dobbelt så fort som en olympisk svømmer. 

Ifølge Crocosaurus Cove har de største krokodillene et kjevetrykk på 3400 kg og dermed det kraftigste bittet i dyreverden (en løve har til sammenligning 300 kg). En australsk saltvannskrokodille kan merke om en vanndråpe bryter overflaten eller om en fisk svømmer forbi den. Selv i vann med null sikt kan krokodillen angripe med stor presisjon.

Krokodiller kan være under vann i tre timer – eller mer. Særlig hvis det er kaldt. Alligatorer har blitt målt til å være under vann i hele ni timer.

Krokodiller kan senke hjerterytme til fem slag i minuttet når den ønsker å være lenge under vann.

I dag finnes rundt 160 000 saltvanns krokodiller i Australia. Av disse er minst 100 000 i Northern Territory, 30 000 i Western Australia og 30 000 i Queensland. Ferskvannskrokodiller er det trolig 150 000 av bare i Northern Territory

Krokodillehunnen tilbringer to–tre måneder med å vokte eggene sine. Når eggene er klare, bærer hun dem forsiktig til vannkanten hvor de klekkes. Moren følger ungene sine flere måneder etter at er klekket. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 05 2020

Denne saken ble første gang publisert 21/01 2020, og sist oppdatert 22/01 2020.