Landsbyen ble spist av elven

Mørket kommer, men heten og fuktigheten forblir den samme. Insektene elsker det, men de ikke plager Jamir Hosein. Han har tross alt levd her hele livet – inntil for fem måneder siden.

– Da jeg var ung tok det meg nesten fire timer å gå til Brahmaputras bredde, forteller han og stiller seg helt inntil elven. Vannet renner rask forbi oss, mørkt og grumsete.

– Her, forteller han og viser med armene hvor landsbyen hans, Bogalipara, har ligget i mer enn to hundre år.

Spiste land

Bogalipara hadde inntil for fem måneder siden 136 hus. Bønder og fiskere, de fattigste av de fattige bodde her. Men de har alltid klart seg med hva de fikk ut av jordbruk, husdyrhold og fiske.

– Først for to år siden forsto vi at problemer var på vei da elven i løpet av et døgn spiste seg syv meter nærmere oss, ødela et dike myndighetene hadde bygd og flommet inn over jordene våre, minnes Jamir og forteller at elven da var 3,5 kilometer fra landsbyen hans.

– Deretter gikk det raskt, halvannet år senere nådde elven oss. Og om kort tid har den svelget alt av landsbyen vår, tror han.

Jamir Hosein inviterer meg med inn i det som er igjen av landsbyen etter at Brahmaputras vannmasser har svelget mesteparten av landsbyen sammen med jordene og åkrene de har dyrket i generasjoner.

Dårlig tid

Brahmaputra

Nærmere 3000 kilometer lang elv som starter i Himalaya, renner gjennom Tibet, hvor den heter Tsangpo. Så gjennom India, Bangladesh, hvor den kalles Jamuna. Munner ut i Ganges og elven Meghna. Sammen danner de verdens største elvedelta, Gangesdeltaet (også kalt Bengaldeltaet).

Byen Bogalipara ligger i Laharighat distriktet i Assam, nord øst India. 

En merkelig dag starter med å vasse over tidligere åkre, forbi en druknet palme og gamle strømledninger som ikke lengre fungerer. Så møter jeg en gruppe menn, barn og noen få kvinner, som hamrer løs på hva som er igjen av Bogaliparas gamle moske.

– Vi må ta med oss så mye vi klarer av gamle mursteiner og slikt, så vi kan bygge oss en ny moske etter hvert, forteller Jamir og går løs med hammer og spett på den gamle murbygningen.

Og de har ikke god tid; deler av bygningen henger allerede utenfor elvebredden, og mennene tror at om to dager vil elva ha svelget alt.

At dette er fattige folk, er lett å forstå. Særlig når jeg møter neste arbeidsgjeng like ved den gamle moskeen.

Sparer på alt

– Dette treet blir bra fyringsved når vi lager mat og fyrer til vinteren, men vi må få det så langt inn fra elvebredden som mulig, forteller Asah Mudhin og instruerer sine hjelpere til å dytte og skyve et stort, fallent tre. Straks de har fått det ti–tolv meter unna elvebredden, finner de frem saga og begynner å kutte treet til fyringsved.

Prøver å begrense skadene:

Myndighetene har satt i verk en rekke tiltak for å begrense Brahmaputras ødeleggende vannmasser. De har blant annet bygget en rekke diker, lagt ut sandsekker og satt ut hindre i elven, slik at vannet skal renne saktere. Men svært lite virker.

− Sandsekkene virker best, forteller Tolong Pego (80). Han har levd hele livet ved elva og har måtte flytte på seg en rekke ganger fordi elva har fortært hjemmet hans.

Men om sandsekkene virker best, hevder han − og andre − at til syvende og sist vinner elva.

− Også sandsekkene blir etter hvert tatt av vannet, tror den gamle fiskeren.

– Vi har ikke råd til å miste så mye som en pinne, smiler Asah. Og jeg blir forundret: For her har vi mer enn fem hundre mennesker, som i løpet av kort tid har mistet alt både de og deres forfedre har bygget opp. Men ingen sutrer og klager.

Det eneste jeg merker er en viss bekymring over hvorfor dette har skjedd.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

– Vi har jo alltid vært gode muslimer, så vi kan ikke helt se hvorfor naturen skal straffe oss slik, kremter Jamir og Asah, og påpeker at Brahmaputra vokser hvert år under regntiden, men så går den tilbake igjen–nå vokser den derimot hele året.

De aner faktisk ikke hvorfor elven brått har blitt så stor–og de aner ikke at årsaken hovedsakelig er menneskeskapt og ligger høyt oppe i Himalaya – og enda lenger unna.

Mektig og uregjerlig

Brahmaputra er en av verdens mektigste elver. Vannmassene den nærmere 300 mil lange elven drar med seg overgås kun av Amazonaselven og Kongofloden. Vannet begynner å renne mer enn 5000 meter over havet i den tibetanske fjellverdenen. Deretter fortsetter den sin ferd gjennom Kina, India og Bangladesh før den renner ut i verdens største delta, Gangesdeltaet, i Bengal Bukta. Noen steder er elven mer enn ti kilometer bred

Underveis passerer den Bogalipara. At elven brått har forandret kurs, samtidig som den har blitt bredere, har flere årsaker; hugging av trær langs elvas bredder og særlig i fjellene, samtidig som et varmere klima fører til at Himalayas enorme isbreer smelter raskere og fører til større vannmengder.

Menneskeskapt

Når regnet faller i Himalaya, er det ikke lengre trær til å bremse sand og slam som følger regnvannet ut i elvene. Når da vannmassene er større enn tidligere på grunn av større mengder smeltevann fra isbreer, blir enorme mengder løsmasse fraktet med elvene ned til lavlandet og ut på slettelandskapet. Her blir det liggende på bunnen av elven, noe som gjør den grunnere.

Dette igjen fører til at vannet trekker ut til sidene og forandrer elvas løp og i mange tilfeller gjør den bredere. Elvebreddene i denne delen av verden er ofte porøs jord – et lett bytte for mektige Brahmaputra.

Millioner av mennesker bor langs elvens løp, hvilket gjør at flomvann ofte gjør store skader. I 2012 førte ekstra stor flom til at 1, 5 millioner mennesker måtte evakuere sine hjem.

– Et jordskjelv i 1950, et av de kraftigste noensinne, forandret geologien til store deler av Brahmaputra, kan den indiske geologen Jogendra Nath Sarma, fortelle i et intervju med den indiske avisen Hindustan Times. Han påpeker at det er flere faktorer som gjør at elven vokser i bredden, men han hevder hovedårsaken til at Brahmaputra spiser små landsbyer er menneskelig aktivitet.

Flere vil forsvinne

Innbyggerne i Bogalipara er som flyktninger å regne, og ikke bare flyktninger i eget land, men flyktninger i eget fylke. Da de måtte forlate sine eiendommer, dro de med seg det de kunne og satte opp sine hus og hytter av pinner, palmeblader og bambus, på et dike ikke langt unna der Bogalipara lå.

Men hvor lenge det holder, er svært uvisst. Sammen med Jamir går jeg en tur på dette diket. Ikke langt unna der Bogaliparas innbyggerne har satt opp sine hus, har diket revnet og blitt tatt av Brahmaputras vannmasser. Og mens jeg står her, faller store biter av elvebredden ned i vannet.

– Jeg tipper at om seks måneder, kommer diket til å briste og vannmassene vil dra med seg hele jordhaugen vi har husene våre på, frykter Jamir.

– Hva vi da skal gjøre, aner jeg ikke, avslutter han og for første gang ser mannen oppriktig bekymret ut.

Denne saken ble første gang publisert 30/09 2019, og sist oppdatert 23/09 2019.