Raskeste vei til baren
Landet småfly i gata på Manhattan - to ganger
Det kan virke som galskap: Stjele et småfly i fylla, feie inn i New York og lande på gaten utenfor puben. Men Tommy Fitzpatrick gjorde det – to ganger.
Det nærmet seg stengetid på Joe’s bar. Det skummet av øl og summet av hese stemmer. I det svake lyset rundt bordene hadde selvtilliten for lengst fått overtaket på vettet. Diskusjonen må ha forløpt omtrent sånn:
– Klart det går an å dra hjem og tilbake hit før klokka tre, sa Tommy Fitzpatrick (26) til sine svirebrødre.
Latter. Fra baren lengst nord på Manhattan, halvannen mil ut til New Jersey, og så tilbake igjen? På et drøyt kvarter?
– Da spanderer jeg neste runde! sa en.
– Hold ølen min, så skal jeg vise dere hvordan, sa Tommy, og stakk.
Det er ingen som helt vet hvor lang tid det tok før han kom inn døren igjen. Ingen så på klokka. Alle så på flyet Tommy hadde parkert utenfor.
Krigshelt inn for landing
Under diskusjonen på baren hadde det formet seg en slags plan i hodet hans. Fitzpatrick puslet litt som mekaniker på småflyplassen Teterboro. Han hadde selv tatt timer på flyskolen der. Derfra ville det ikke ta mange minuttene i lufta inn til Manhattan. I sitt forsøk på å vinne veddemålet kjørte han derfor i fylla over George Washington-broen og ut til Teterboro. Der tyvlånte han en liten Cessna 140, kom seg på vingene og satte kursen mot det opplyste New York. Orienteringen var upåklagelig. Han fant den snorrette St. Nicholas Avenue, la seg ned mellom bygningene og landet i krysset til 191. gate. Han takset den siste biten bort til Joe’s bar.
– Akkurat i tide til en siste runde før stengetid, fastslo avisreporterne, som var på plass like raskt som politiet.
Fitzpatrick ble pågrepet og plassert i arresten. Der våknet han opp, trolig med en fylleangst utover det vanlige, men til lokal berømmelse.
– En slik landing lykkes én av 100 000 ganger. Mye galt kunne skjedd, uttalte en offiser i luftfartspolitiet.
Men det hadde jo gått bra. Folk ristet kanskje litt på hodet, men så måtte de dra på smilebåndet. Det var bragd og toskeskap i ett. Enda en viktig detalj talte til våghalsens fordel: Han var en ekte krigshelt. Det ble kjent at Fitzpatrick hadde løyet på alderen, og vervet seg til marinen som 15-åring, tidsnok til å få med seg avslutningen av 2. verdenskrig. Senere hadde han kommet hjem fra Koreakrigen med et «Purple Heart». Han hadde båret en hardt såret offiser i sikkerhet mens han selv ble truffet av flere kuler.
En sånn type var det lett å tilgi.
grunnen. Foto: Historisk arkiv
Fremragende prestasjon
Bildene av småflyet som sto parkert på gaten i New York i oktober 1956 ble også trykket i aviser i Norge. Bakgrunnen for stuntet var da fortsatt noe uklar.
– Selv om den unge mannen er en dyktig sportsflyver, burde han aldri stjålet flyet. Han fikk motortrøbbel og måtte nødlande midt mellom husrekkene. For øvrig en fremragende prestasjon. Men dette blir nok en kostbar historie for den heldige pilot, het det i meldingen fra NTB.
Det ble det faktisk ikke. Riktignok satte dommeren kausjonssummen til 5000 dollar, «for å avskrekke andre unge, dumme menn som blir fulle og får lyst til å fly» – men da rettssaken kom opp våren 1957, slapp Fitzpatrick unna med bare 100 dollar i bot for ulovlig landing. Eieren av flyet valgte å se mest humoristisk på det hele, og trakk anmeldelsen. Dermed bortfalt siktelsen for tyveri.
Tommy Fitzpatrick dro tilbake til New Jersey, jobbet som industrirørlegger og giftet seg sommeren 1958.
Og der kunne historien endt.
Hvis han ikke hadde reist inn til byen og havnet på fylla igjen.
Ønskereprise
Det nærmet seg toårsdagen for flyturen. Igjen ble det snakket rundt bordene i de sene kveldstimer. En av gjestene nektet å tro at mannen som satt der, var han som hadde landet på gaten. Fitzpatrick ble irritert.
– Du skal få se, sa han.
Ikke lenge etter kunne man fra kontrolltårnet på Teterboro se en Cessna 120 som tok av. Uten lys, uten radiokontakt og definitivt uten tillatelse.
På Amsterdam Avenue, nord på Manhattan, hadde bussjåfør Harvey Roffe akkurat parkert ved endestasjonen da han hørte en lyd.
– Det hørtes ut som en diger vifte. Jeg kikket i speilet. Der kom det et fly. Det tok bakken akkurat ved siden av meg, spratt noen meter opp i været og landet igjen. Jeg er glad det ikke traff bussen. Hvordan skulle jeg forklart det for forsikringsselskapet? sa Roffe.
Han så en mann som gikk ut av flyet og forsvant. Fitzpatrick valgte å stikke av før politiet ankom, men han kunne selvsagt spart seg. Man trengte ikke å være Poirot for å løse gåten om hvem som hadde satt fra seg et fly på gata. Det fantes bare én mistenkt. Fitzpatrick ble innkalt til avhør, og utpekt av vitner. Han tilsto kjapt.
– Det er den hersens drikkingen, sa Fitzpatrick.
Flytur nummer to endte med seks måneders fengsel.
– Du stupte fra himmelen som en pirat og satte menneskeliv i fare. Du skal ikke få gjøre om New Yorks gater til en landingsstripe, sa dommeren.
Bare blåbær for Fitz
Det sto ingenting om gamle flyturer i minneordene da Thomas Fitzpatrick gikk bort i 2009. Det sto om en kar med bakkekontakt. En solid arbeider og krigshelt, som etterlot seg kone og tre sønner.
Men i nabolaget Washington Heights på Manhattan, der han vokste opp og dit han fløy, kan du fortsatt møte folk som husker «gærningen Tommy Fitz».
Hvordan skulle jeg forklart det for forsikringsselskapet?
– I dag ville man kalt ham en terrorist, låst ham inne og kastet nøkkelen, sier Sam Garcia, nå pensjonist, den gangen guttunge.
– Folk våknet opp om morgenen og så et fly på gata. Mange trodde det var en spøk, at noen hadde satt det sammen og plassert det der.
På barene i området kan du den dag i dag gå inn og bestille deg en «Late Night Flight». Da får du Kahlúa og vodka og blåbær. Og hvis du spør, får du kanskje en skikkelig røverhistorie på kjøpet.
Norges svar på Fitz
Det nærmeste vi kommer en norsk Tommy Fitzpatrick: Bjarte Berntsen rappet et småfly og passerte mellom rådhustårnene i Oslo.
– Jeg følte meg urettferdig behandlet, og ville finne på et pek. I tillegg var det jo en kamerat som sa at jeg ikke turte. Så da måtte jeg, sier Berntsen, som har fortalt historien mange ganger, blant annet til Vi Menn i 2011 og VG i 2020.
Året var 1998, og Berntsen, en kjent basehopper, ble ekskludert fra Luftsportsforbundet og fratatt seilflysertifikatet sitt.
– Jeg hadde hørt om Spitfire-pilotene som fløy mellom tårnene på Oslo rådhus under frigjøringsdagene i 1945. Og en Spitfire har større vingespenn enn flyet jeg hadde tenkt å ta, en Piper Pawnee, slepeflyet til klubben som hadde kastet meg ut, sier Berntsen.
En augustnatt tok han av fra Hokksund mot Oslo, i lav høyde over Hurum og Nesodden og fjorden. En kamerat filmet flyet som fant åpningen mellom tårnene.
– Det jeg husker best, er at lyden forsvant da jeg fløy mellom tårnene, sier Bjarte Berntsen.
Han havnet senere, av helt andre grunner, på politiets liste over kriminelle gjengangere. Han ble imidlertid aldri avslørt eller dømt for turen med det stjålne flyet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 39 2022