Kvalsundfunnet
Fant 1300 år gammelt skip under gårdsarbeid
På gården Kvalsund på Nerlandsøya i Herøy kommune, Møre og Romsdal, ble det for 99 år siden funnet rester av to fartøyer i ei myr.
Båtene er datert til tiden omkring år 690 pluss-minus 70 år. De er med andre ord fra merovingertiden, den siste tidsperioden før vikingtiden. Begge skrogene hadde ikke blitt hugd i stykker, men brutalt revet og brukket fra hverandre før delene ble lagt ned i ei myr.
Torvskjæring avslørte eldgammel båt
Det var under torvskjæring på gården til Johannes J. Kvalsund at det først ble funnet en åre. Fagfolk ved Bergen Museum ble underrettet om funnet, og arkeologen
Haakon Shetelig reiste øyeblikkelig til Kvalsund. Han kom til funnstedet 2. juli 1920.
Etter utgravning ble alle de omrotede delene til to fartøyer liggende på stedet inntil utgravningsfeltet var blitt avdekket og fotografert. Arbeidet hadde tatt omkring tre uker. Etter at bitene var blitt innsatt med karbolinium (en tjæreolje) og linolje ble de fraktet med et skip til Bergen.
Det største fartøyet (kjent som Kvalsund 2) har vært en 18 meter lang og opptil 3,20 meter bred båt med keiper til ti par årer. En kopi av fartøyet i full størrelse ble bygd av Sigurd Bjørkedal i 1973–1974.
Det andre fartøyet (Kvalsund 1) var en 9,50 meter lang og opptil 1,50 meter bred robåt med keiper til to par årer. Den kalles Kvalsundfæringen.
Rekonstruksjonstegningen av det største fartøyet ble laget av ingeniør F. Johannesen og er fra boken «Ålesund og Sunnmøre» (Oslo, 1930). Se illustrasjonen over.
Kan ha ført seil
Man vet ikke om det ene eller begge fartøyene har hatt mast og seil. En forsterkning på undersiden er tolket som et forstadium til en tidlig kjøl, og en av bunnplankene var utformet til bruk som kjølplanke. Enkelte har derfor antatt at Kvalsund 2 kan ha ført et seil selv om det ikke hadde tegn til mast.
Det er blitt gjort forsøk med å seile med en kopi i full målestokk av Kvalsund 2 rigget med et lavt råseil. Det ble sagt at det greide seg brukbart på sjøen. Kopien er utstilt på Sunnmøre Museum i Ålesund. En kopi av den mindre Kvalsund 1 kan ses på Herøy kystmuseum.
Bygd av eik og furu
Fartøyene som ble funnet oppbrutt i biter, var bygd av eik og furu. Skrogene besto av stavner, bunnplanke og åtte bordganger på hver side. Det største fartøyet har hatt styreror på styrbord side akter (det eldste styreroret funnet på et fartøy i Norden) og står med hensyn til konstruksjon senere vikingskip nær. Men de noen generasjoner eldre Kvalsund-fartøyene har smalere og rankere skrog.
Ødelagt med forsett
Funnstedet var en myr i hellende terreng. De to fartøyene kan derfor ikke ha sunket i noe ferskvann som senere ble omdannet til ei myr. Botanikere fastslo at myra fartøydelene ble nedlagt i hadde stått åpen en stund før delene ble lagt ned og tildekket. Båtdelene var lange og smale, og de var som nevnt blitt forsettlig ødelagt. Det var bare få spor etter bruk av øks eller annet verktøy med egg på dem.
Dette, sammen med andre tilsvarende offerfunn på stedet, men som ikke er godt bevart, tyder på at båtrestene ble nedlagt som et offerfunn. Kan hende ble dette gjort som et bytte etter et slag.
Myroffer?
Det er altså mulig at Kvalsundbåtene er et såkalt myroffer beslektet med danske såkalte mosefunn som de eldre fartøyene Hjortspringbåten og Nydamskipet kom fra.
Haakon Shetelig selv var ikke i tvil om at de to Kvalsundbåtene var et offer til gudene og at nedleggelsen i myra var en hellig handling.
Kilder:
Wikipedia
Jon Winge: Norske skip, Oslo 2006
Aschehougs Norgeshistorie, bind. 1
Norges historie bd. 1, s, 440-441, J. W. Cappelens forlag, Oslo 1976
Sunnmøre museum
Denne saken ble første gang publisert 03/10 2019, og sist oppdatert 01/10 2019.
