Kroatias hovedstad bak fasaden
Zagreb har alt du kan ønske av behag for en tradisjonell turist. Men byen er også et funn for det underfundige og forlatte.
Værstasjonen ble bygd av amatørmeteorologen Adolf Holzer i 1884 og fungerer fortsatt med ekstrem nøyaktighet. Instrumentet registrerer temperatur, fuktighet og luftrykk, forteller guiden Luka engasjert. Navnet Adolf har definitivt gått av moten, men hans oppfinnelse er fortsatt populær.
Zagreb er en by med mange underfundigheter og overraskelser. Parken i «nedrebyen» (Donji grad) danner en hestesko av grønt gress, også kalt «Lunicis hestesko». En grønn lunge i et område av kontorblokker og leilighetsbygg. Arkitekturen her er som en vandring gjennom tiden. Kunstpaviljongen og nasjonalteatret er postkortmateriale. Statuen av Tito som stod utenfor, er fjernet. Den vakre plassen foran teatret bærer ikke lenger hans navn.
– Det er mange her som mener Tito var en spion for Sovjetunionen. Sier Luka.
Kroaten Josip Broz Tito, som ledet Jugoslavia med jernhånd i flere tiår, er definitivt ikke helt i dagens Kroatia.
Verdens korteste
Luka vil helst snakke om noe annet enn tiden under Jugoslavia.
– Taubanen er verdens korteste.
Luka gir meg billetten før vi går inn. En, to, tre minutter - og vi er oppe på toppen i Øvrebyen (Gornji Grad).
– Oppfinneren Klein ble rik på sin konstruksjon som stod ferdig i 1890.
Zagrebs befolkning lider kanskje av slapphet. Taubanen sparer dem for en trappestigning på 66 meter.
Den lille byen bobler av kreativitet. Museene ligger tett. Blant dem er Museum of Broken Relationships. Tenk, et museum for alle knuste hjerter.
En kvinne kneler foran et bilde av Jomfru Maria og Jesusbarnet i Steinporten. På mirakuløst vis overlevde bildet bybrannen i 1731. Midt på den åpne plassen ligger ikoniske Markuskirken med de fargerike taksteinene. Her henrettet de bondeoppøreren Matija Gubev (1548-1573).
– De trakk ham ut på torget og brente ham med glødende jern før han ble dratt fra hverandre av fire hester.
Luka forteller med innlevelse om Kroatias nasjonalhelt. I dødsøyeblikket skal han ropt at det er ingen seier før folket har full frihet. Ekkoet av ropet rullet gjennom de neste århundrene.
Nazivillaen
Skogsveien er nesten gjengrodd, men små bunkere med skyteskår er synlige for den observante. Skogen åpner seg, og der er ruinene av herskapshuset, Villa Rebar, designet av Ivan Zamjlak i 1932. Under andre verdenskrig flyttet Kroatias mest beryktede mann gjennom tidene inn, diktatoren Ante Pavelic, grunnleggeren av den fascistiske Ustasja-bevegelsen. Da Nazi-Tyskland invaderte Jugoslavia i 1941 åpnet det seg en unik mulighet for Pavelic. Nazistene ønsket seg allierte og Pavelic ble leder for marionettstaten Den Uavhengige Staten Kroatia (NDH). Hans diktatordrøm gikk i oppfyllelse.
Tiden har lagt sitt lag over ruinene av Villa Rebar. Etter krigen ble den brukt som fjellhotell og det må ha vært idyllisk her på kalde vinterdager. Men ikke nå. Søppel, flasker, tøy og tagging fyller de første rommene. Det går en mørk tunnel fra grunnmuren. Jeg slår på lommelykten og går innover den mørke gangen. Til venstre kan jeg skimte lyset av en utgang, til høyre er det bekmørkt. Dette var diktatorens skjulte rømningsvei.
Pavelic styrte marionettstaten fra villaen. Det var her han signerte dokumenter for masseutryddelse. Ustasja-bevegelsens brutalitet var ekstrem. Nazi-Tyskland beskrev dem som gale. Nærmere 300 000 serbere, 30 000 jøder og 30 000 sigøynere ble utryddet. For de to siste gruppene var målet total utslettelse.
Tunnelen fører til et lite skogholt 200 meter lenger nede. En perfekt rømningsvei for en mann med mange fiender. Da Andre verdenskrig gikk mot slutten rømte Pavelić til Argentina, men fortiden innhentet ham. I 1957 ble han skutt av en serbisk leiemorder, og to år senere døde han av komplikasjonene.
Det som står igjen
Området Tuskanac er et av de peneste i Zagreb. Hjem til ambassader, mondene villaer og noen forlatte bygninger. Naboen David forteller: – Det bodde jøder i dette huset. De ble deportert. Senere har man kranglet om hvem som eier villaen.
Hvem vet hva som skjedde med familien? Kanskje endte de i den beryktede konsentrasjonsleiren Jasenovac? De kom i hvert fall aldri tilbake. Taket er falt sammen. Veggene står på skrå. Huset er nærmest tatt over av planter.
Jeg kaver meg gjennom de tette buskene og klatrer inn. Tidens kjever har knast huset i filler. Kjelleren er mer intakt. Verktøy, møbler, flasker, malingspann og klesplagg ligger slengt. Ustasja-bevegelsen klarte nesten å utrydde jødene i Kroatia. Bare om lag 2500 overlevde. Noen dro til Israel, andre valgte å fortsette livet i Jugoslavia.
Det brutale Jugoslavia
Josip Broz Tito ble født i landsbyen Kumrovec, en halvtimes kjøring utenfor Zagreb. Familiegården er blitt museum. Tito var leder for partisanbevegelsen, den mest effektive motstandsbevegelsen under Andre verdenskrig. Frigjøringshelten ble den sosialistiske republikken Jugoslavias først statsminister og senere president.
« De trakk ham ut på torget og brente ham med glødende jern.
I 1948 brøt Tito med Sovjetunionen. Nasjonalisme og stalinisme ble hardt slått ned. 16 000 politiske fanger sonet i høysikkerhetsfengslet Goli Otok (se egen sak) - Jugoslavias svar på Alcatraz. Men, under overflaten var det fortsatt etniske spenninger.
På 1970-tallet ble splittelsen mellom kroater og serbere sterkere. Kroatene ønsket en mer desentralisert styringsform, serberne en sentralisert. De nasjonalistiske strømmingene og gamle konflikter kom til overflaten etter Titos død i 1980. Da østblokkene falt som dominobrikker i Europa, oppstod den politiske krisen også i Jugoslavia.
En krans er lagt ned foran Tito-statuen. Det er fortsatt noen som hyller hans kamp mot fascismen og for å holde Jugoslavia samlet. Men nostalgien rundt den falne stormakten er svakere i Kroatia enn i nabolandene.
Fallet
Idyllisk lokalisert langs Savas bredd like utenfor byen står betongrestene av Universitetssykehuset, byggeprosjektet som startet i 1982 og som skulle være juvelen i Jugoslavias helsevesen. Et vindu går i knas. Noen ungdommer morer seg med å kaste stein. Ruinene er et populært sted for graffiti, plyndring, drikking og ikke minst fotografering.
Jeg går opp trappene for å få oversikt. Det er enormt! Komplekset er på hele 217 000 kvadratmeter. Betongen virker trygg, men her er mange steder å falle ned dersom en skulle være uoppmerksom.
Det sies at det var fotballkampen mellom Dinamo Zagreb på hjemmebane mot Røde Stjerne Beograd 13. mai 1990 som utløste borgerkrigen. Kampen kom aldri i gang. Det skyldtes at supporterne barket sammen på tribunene. Bad Blue Boys (Dinamo Zagreb) kastet stein mot Deljie (Røde Stjerne Beograd), som svarte med kniver og ødelagte stoler. Serberne sang «Zagreb er Serbia». Politiet som var dominerte av serbere, deltok i angrepene på Bad Blue Boys. Det var øyeblikket da det ble klart for en verden at Jugoslavia ville oppløses.
I forkant hadde kroatenes president Franjo Tudjman jobbet for løsrivelse. 19. mai 1991 sa et rungende flertall ja i folkeavstemningen om uavhengighet. Kroatia fulgte etter Slovenia, men landet hadde også en serbisk befolkning. Fotballsupporterne møttes igjen. Denne gangen på slagmarken.
Krigen tok alle landets ressurser, og sykehusprosjektet ble satt på vent. Det er senere blitt gitt mange løfter om å fullføre det, men det er trolig for sent. Nå står det igjen som et skjelett av Jugoslavia.
Etterspill: På kjærlighetens gjengrodde stier
« Den nyutdannede legen fikk bygd et helt sykehus for å kurere henne.
Stien går bratt nedover og er nesten skjult av trær. Der ligger ruinene av Brestovac sanatorium. Da det ble bygget i 1909, var det Europas fremste tuberkulosesykehus. Det hele startet med en manns kjærlighet til en kvinne. Den kroatiske legen Milivoj Dezman var forelsket i skuespilleren Ljerka Sram som led av tuberkulose. Dezman overtalte byens myndigheter til å bygge et sykehus for behandling av tuberkuløse. Fjellet Medvednica ble valgt for sin beliggenhet.
Sanatoriet klarte ikke å helbrede Sram, som døde i 1913, men mange tusen ble etter sigende kurert. Sanatoriet ble nedlagt i 1968. Det består av i alt tre bygninger. En gruppe paintballentusiaster har samlet seg utenfor og gjør seg klar til kamp. Jeg har en halvtime på meg før jeg havner i skuddlinjen.
Trappen er utrygg og med enkelte hull. Best å passe på hvor en setter foten. Jeg forflytter meg til en annen bygning noen hundre meter unna. Den ligger i et skogholt tatt ut av eventyret om Hans og Grete. Dørene er låst. Ingen heks kommer ut. En ugle flakser opp foran meg. Jeg finner en åpen dør.
Hvem var egentlig Ljerka Sram? Og hvorfor bygde Milivoj alt dette for henne? De var ungdomskjærester. Ljerka viste tidlig talent for skuespill og ble kjent som den vakreste kvinnen i Kroatia. De mistet kontakten da Milivoj dro for å studere medisin. Da de sa farvel, lovte de å gifte seg med hverandre, men avstanden ble for stor.
« Vi bygger Goli Otok, Goli Otok bygger oss.
Ljerka giftet seg og fikk barn, men ekteskapet skrantet. Hun skilte seg og fant tilbake til Milivoj. Kort tid etter ble tuberkulosen oppdaget. Den nyutdannede legen fikk bygd et helt sykehus for å kurere henne, men hun døde i hans armer.
Jeg står inne i bygningen og kjenner på stillheten.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 02 2022