Oppdagelsesreise i Zagreb
Kroatias hovedstad bak fasaden
Zagreb har alt du kan ønske av behag for en tradisjonell turist. Men byen er også et funn for det underfundige og forlatte.
Værstasjonen ble bygd av amatørmeteorologen Adolf Holzer i 1884 og fungerer fortsatt med ekstrem nøyaktighet. Instrumentet registrerer temperatur, fuktighet og luftrykk, forteller guiden Luka engasjert. Navnet Adolf har definitivt gått av moten, men hans oppfinnelse er fortsatt populær.
Zagreb er en by med mange underfundigheter og overraskelser. Parken i «nedrebyen» (Donji grad) danner en hestesko av grønt gress, også kalt «Lunicis hestesko». En grønn lunge i et område av kontorblokker og leilighetsbygg. Arkitekturen her er som en vandring gjennom tiden. Kunstpaviljongen og nasjonalteatret er postkortmateriale. Statuen av Tito som stod utenfor, er fjernet. Den vakre plassen foran teatret bærer ikke lenger hans navn.
– Det er mange her som mener Tito var en spion for Sovjetunionen. Sier Luka.
Kroaten Josip Broz Tito, som ledet Jugoslavia med jernhånd i flere tiår, er definitivt ikke helt i dagens Kroatia.
Verdens korteste
Følg UDs reiseråd
Da dette ble skrevet var Kroatia åpent for turister som kan fremvise negativ koronatest, vaksinesertifikat, bevis på kurert korona, kvittering på tatt vaksine eller som tar en koronatest ved ankomst. Se www.croatia.hr
Ikke alle flyforbindelser går og det beste er å søke via søkemotorer. Fly Oslo-Zagreb tur/r starter fra 1500 kroner.
Gamlebyen og sentrum av Zagreb har et prisnivå på overnatting som andre europeiske storbyer. Hotell Laguna holder en god standard og ligger sentralt. En natt koster fra 700 kroner.
Luka vil helst snakke om noe annet enn tiden under Jugoslavia.
– Taubanen er verdens korteste.
Luka gir meg billetten før vi går inn. En, to, tre minutter - og vi er oppe på toppen i Øvrebyen (Gornji Grad).
– Oppfinneren Klein ble rik på sin konstruksjon som stod ferdig i 1890.
Zagrebs befolkning lider kanskje av slapphet. Taubanen sparer dem for en trappestigning på 66 meter.
Den lille byen bobler av kreativitet. Museene ligger tett. Blant dem er Museum of Broken Relationships. Tenk, et museum for alle knuste hjerter.
En kvinne kneler foran et bilde av Jomfru Maria og Jesusbarnet i Steinporten. På mirakuløst vis overlevde bildet bybrannen i 1731. Midt på den åpne plassen ligger ikoniske Markuskirken med de fargerike taksteinene. Her henrettet de bondeoppøreren Matija Gubev (1548-1573).
– De trakk ham ut på torget og brente ham med glødende jern før han ble dratt fra hverandre av fire hester.
Luka forteller med innlevelse om Kroatias nasjonalhelt. I dødsøyeblikket skal han ropt at det er ingen seier før folket har full frihet. Ekkoet av ropet rullet gjennom de neste århundrene.
Nazivillaen
Skogsveien er nesten gjengrodd, men små bunkere med skyteskår er synlige for den observante. Skogen åpner seg, og der er ruinene av herskapshuset, Villa Rebar, designet av Ivan Zamjlak i 1932. Under andre verdenskrig flyttet Kroatias mest beryktede mann gjennom tidene inn, diktatoren Ante Pavelic, grunnleggeren av den fascistiske Ustasja-bevegelsen. Da Nazi-Tyskland invaderte Jugoslavia i 1941 åpnet det seg en unik mulighet for Pavelic. Nazistene ønsket seg allierte og Pavelic ble leder for marionettstaten Den Uavhengige Staten Kroatia (NDH). Hans diktatordrøm gikk i oppfyllelse.
Tiden har lagt sitt lag over ruinene av Villa Rebar. Etter krigen ble den brukt som fjellhotell og det må ha vært idyllisk her på kalde vinterdager. Men ikke nå. Søppel, flasker, tøy og tagging fyller de første rommene. Det går en mørk tunnel fra grunnmuren. Jeg slår på lommelykten og går innover den mørke gangen. Til venstre kan jeg skimte lyset av en utgang, til høyre er det bekmørkt. Dette var diktatorens skjulte rømningsvei.
Pavelic styrte marionettstaten fra villaen. Det var her han signerte dokumenter for masseutryddelse. Ustasja-bevegelsens brutalitet var ekstrem. Nazi-Tyskland beskrev dem som gale. Nærmere 300 000 serbere, 30 000 jøder og 30 000 sigøynere ble utryddet. For de to siste gruppene var målet total utslettelse.
Tunnelen fører til et lite skogholt 200 meter lenger nede. En perfekt rømningsvei for en mann med mange fiender. Da Andre verdenskrig gikk mot slutten rømte Pavelić til Argentina, men fortiden innhentet ham. I 1957 ble han skutt av en serbisk leiemorder, og to år senere døde han av komplikasjonene.
Det som står igjen
Zagreb topp 10
1. Besøk Mirogoj kirkegård og minnesmerkene til Kroatias falne helter.
2. Zagreb er byen i verden med flest museer per innbygger. Lær grusomme teknikker på Torturmuseet eller gled deg over tragisk kjærlighetsbrudd på Museum of Broken Relationships.
3. Gå gjennom Gric-tunnelen som ble bygd av naziregjeringen som styrte Kroatia under Andre verdenskrig.
4. Det arkitektur-brutale Jugoslavia! Gjør en brutalisme-ekspedisjon i Novi Zagreb og opplev atmosfæren fra sosialistiske Jugoslavia.
5. Lær om Kroatias side i borgerkrigen i Jugoslavia på Memorial Center.
6. Besøk de vakre kirkene i byen, spesielt Markuskirken og Zagreb katedral.
7. Hør og se kanonen skyte fra Lotrscak-tårnet kl 12.
8. Vær lat og ta Zagrebs taubane som er verdens korteste.
9. Urban utforskning i Zagreb. Dra til nazivillaen til Ante Pavelic (1889-1959), ruinene av Brestovac Sanatorium eller det uferdige universitetssykehuset ved Sava-elvens bredde.
10. Ta en tur til landsbyen Kumrovec og se barndomshjemmet til Tito.
Området Tuskanac er et av de peneste i Zagreb. Hjem til ambassader, mondene villaer og noen forlatte bygninger. Naboen David forteller: – Det bodde jøder i dette huset. De ble deportert. Senere har man kranglet om hvem som eier villaen.
Hvem vet hva som skjedde med familien? Kanskje endte de i den beryktede konsentrasjonsleiren Jasenovac? De kom i hvert fall aldri tilbake. Taket er falt sammen. Veggene står på skrå. Huset er nærmest tatt over av planter.
Jeg kaver meg gjennom de tette buskene og klatrer inn. Tidens kjever har knast huset i filler. Kjelleren er mer intakt. Verktøy, møbler, flasker, malingspann og klesplagg ligger slengt. Ustasja-bevegelsen klarte nesten å utrydde jødene i Kroatia. Bare om lag 2500 overlevde. Noen dro til Israel, andre valgte å fortsette livet i Jugoslavia.
Det brutale Jugoslavia
Josip Broz Tito ble født i landsbyen Kumrovec, en halvtimes kjøring utenfor Zagreb. Familiegården er blitt museum. Tito var leder for partisanbevegelsen, den mest effektive motstandsbevegelsen under Andre verdenskrig. Frigjøringshelten ble den sosialistiske republikken Jugoslavias først statsminister og senere president.
« De trakk ham ut på torget og brente ham med glødende jern.
I 1948 brøt Tito med Sovjetunionen. Nasjonalisme og stalinisme ble hardt slått ned. 16 000 politiske fanger sonet i høysikkerhetsfengslet Goli Otok (se egen sak) - Jugoslavias svar på Alcatraz. Men, under overflaten var det fortsatt etniske spenninger.
På 1970-tallet ble splittelsen mellom kroater og serbere sterkere. Kroatene ønsket en mer desentralisert styringsform, serberne en sentralisert. De nasjonalistiske strømmingene og gamle konflikter kom til overflaten etter Titos død i 1980. Da østblokkene falt som dominobrikker i Europa, oppstod den politiske krisen også i Jugoslavia.
En krans er lagt ned foran Tito-statuen. Det er fortsatt noen som hyller hans kamp mot fascismen og for å holde Jugoslavia samlet. Men nostalgien rundt den falne stormakten er svakere i Kroatia enn i nabolandene.
Fallet
Idyllisk lokalisert langs Savas bredd like utenfor byen står betongrestene av Universitetssykehuset, byggeprosjektet som startet i 1982 og som skulle være juvelen i Jugoslavias helsevesen. Et vindu går i knas. Noen ungdommer morer seg med å kaste stein. Ruinene er et populært sted for graffiti, plyndring, drikking og ikke minst fotografering.
Jeg går opp trappene for å få oversikt. Det er enormt! Komplekset er på hele 217 000 kvadratmeter. Betongen virker trygg, men her er mange steder å falle ned dersom en skulle være uoppmerksom.
Det sies at det var fotballkampen mellom Dinamo Zagreb på hjemmebane mot Røde Stjerne Beograd 13. mai 1990 som utløste borgerkrigen. Kampen kom aldri i gang. Det skyldtes at supporterne barket sammen på tribunene. Bad Blue Boys (Dinamo Zagreb) kastet stein mot Deljie (Røde Stjerne Beograd), som svarte med kniver og ødelagte stoler. Serberne sang «Zagreb er Serbia». Politiet som var dominerte av serbere, deltok i angrepene på Bad Blue Boys. Det var øyeblikket da det ble klart for en verden at Jugoslavia ville oppløses.
I forkant hadde kroatenes president Franjo Tudjman jobbet for løsrivelse. 19. mai 1991 sa et rungende flertall ja i folkeavstemningen om uavhengighet. Kroatia fulgte etter Slovenia, men landet hadde også en serbisk befolkning. Fotballsupporterne møttes igjen. Denne gangen på slagmarken.
Krigen tok alle landets ressurser, og sykehusprosjektet ble satt på vent. Det er senere blitt gitt mange løfter om å fullføre det, men det er trolig for sent. Nå står det igjen som et skjelett av Jugoslavia.
Etterspill: På kjærlighetens gjengrodde stier
« Den nyutdannede legen fikk bygd et helt sykehus for å kurere henne.
Stien går bratt nedover og er nesten skjult av trær. Der ligger ruinene av Brestovac sanatorium. Da det ble bygget i 1909, var det Europas fremste tuberkulosesykehus. Det hele startet med en manns kjærlighet til en kvinne. Den kroatiske legen Milivoj Dezman var forelsket i skuespilleren Ljerka Sram som led av tuberkulose. Dezman overtalte byens myndigheter til å bygge et sykehus for behandling av tuberkuløse. Fjellet Medvednica ble valgt for sin beliggenhet.
Sanatoriet klarte ikke å helbrede Sram, som døde i 1913, men mange tusen ble etter sigende kurert. Sanatoriet ble nedlagt i 1968. Det består av i alt tre bygninger. En gruppe paintballentusiaster har samlet seg utenfor og gjør seg klar til kamp. Jeg har en halvtime på meg før jeg havner i skuddlinjen.
Trappen er utrygg og med enkelte hull. Best å passe på hvor en setter foten. Jeg forflytter meg til en annen bygning noen hundre meter unna. Den ligger i et skogholt tatt ut av eventyret om Hans og Grete. Dørene er låst. Ingen heks kommer ut. En ugle flakser opp foran meg. Jeg finner en åpen dør.
Hvem var egentlig Ljerka Sram? Og hvorfor bygde Milivoj alt dette for henne? De var ungdomskjærester. Ljerka viste tidlig talent for skuespill og ble kjent som den vakreste kvinnen i Kroatia. De mistet kontakten da Milivoj dro for å studere medisin. Da de sa farvel, lovte de å gifte seg med hverandre, men avstanden ble for stor.
« Vi bygger Goli Otok, Goli Otok bygger oss.
Ljerka giftet seg og fikk barn, men ekteskapet skrantet. Hun skilte seg og fant tilbake til Milivoj. Kort tid etter ble tuberkulosen oppdaget. Den nyutdannede legen fikk bygd et helt sykehus for å kurere henne, men hun døde i hans armer.
Jeg står inne i bygningen og kjenner på stillheten.
Titos Alcatraz
I 1948 brøt Josip Tito med Josef Stalin. Den overaskende vendingen førte til opprør i egne rekker. Titos løsning for kommunistene som forble lojale til Stalin var et hemmelig fengsel på øya Goli Otok. Gjennom «omskolering» skulle fangenes vilje og personlighet brytes ned uten at de forsvant fysisk. Et helvete på jord. Nærmere innblikk i fangeleiren kan en få ved å besøke ruinene på denne ufruktbare og ugjestmilde øya i Adriaterhavet.
Paa den yderste, nøgne ø
Goli Otok er grå og steinete. Navnet betyr naken eller øde øy. Forfalne grå bygninger ligger tett rundt havnen og byr på et lite stykke «dark tourism».
Goli Otok var det mest beryktede fengselet i Jugoslavia. For å forstå hvorfor fangeleiren oppstod må en gå tilbake til Titos forhold til Stalin.
Stalins økende innflytelse over Østblokken uroet Tito. I 1948, i begynnelsen av den kalde krigen, gjorde Tito en overraskende politisk vending. Alle bånd med Sovjetunionen ble brutt. Stalin svarte med forsøk på statskupp, spioner, infiltratører og leiemordere.
Deler av det jugoslaviske kommunistpartiet forble lojale til Stalin. Tito tok derfor i bruk stalinistiske metoder for å få dem fjernet. Dannelsen av det hemmelige politiet UDBA og fengslet Goli Otok skulle sørge for «politisk omskolering» av stalinistene.
Resultatet ligger her rett foran meg. Jugoslavias Gulag. Nå er alt tomt, forfallent og grått i solsteken.
Arbeid macht neu!
En gammel ovn. Rustent metall. Tomme lagerhaller. Det industrielle komplekset er omfattende. Fangearbeidet bestod i begynnelsen bare av å hugge stein. Så ble de innsatte brukt til å bygge ut leiren og plante trær. Det ga det hemmelige politiet ideer. Hva med å tjene på denne gratis arbeidskraften? Flere næringer utviklet seg under mottoet «politisk omskolering». Steinmuring, metallarbeid, snekkervirksomhet, skipsreparasjon og sandutvinning. Fremst havnet møbel- og fliseproduksjon.
Inskripsjoner som «Vi bygger Goli Otok, Goli Otok bygger oss» er nå visket bort. Tvangsarbeidet som skulle danne de nye menneskene innebar forskjellige former for nedverdigende behandling. En vanlig øvelse var å stille fangene i solsteken i time etter time for å skygge for plantene. Plantenes liv var mer verdt enn fangenes.
Tørsten etter frihet
Langs veien ligger restene av et enormt basseng bygget for å samle regnvann. Det finnes ingen naturlig vannkilde på øya. Overlevende har fortalt om den konstante tørsten. Enkelte ble straffet med vannrasjoner. Det var et klart hierarki blant fangene på Goli Otok. På toppen sto de som jobbet med vanndistribusjonen, og på bunnen de som holdt til i «Peters Hule». Stedet fikk sitt navn etter en dyp grop som ble gravd ut i letingen etter bauksitt, som er et mineral med relativt høyt aluminiuminnhold. Brakken som lå her kunne huse opptil 130 fanger som led under fryktelige arbeidsforhold og ekstreme avstraffelser.
Mobben
Seksjon 102 – fengslet i fengslet står det på infotavlen. Trappen leder meg opp til en rekke celler. Bak en luftegård. Ned i kjelleren, mørke rom, isolater. Goli Otok var ikke bare for stalinister, men ble senere også brukt mot separatister og kriminelle. Et system av selvadministrasjon ble etablert. Fanger ble presset til å sladre på hverandre. Hvis en bidro med å torturere andre innsatte ble en belønnet. Et pøbelvelde. Et alles kamp for overlevelse.
Veien leder ned til The Great Wire, eller bare The Wire. Antallet fanger økte med årene, og i 1950 bygget man en ny leir. De 20 brakkene kunne huse 250 fanger. Brakkene og piggtråden er borte, men bygninger som ble anvendt av de innsatte på toppen av hierarkiet står igjen. Kontrasten til seksjon 102 er slående.
Selve administrasjonsbygningen minner mer om en skole eller et kontorbygg. Ved siden av er kulturhuset med egen scene samt et stort kjøkken. Bakenfor, basketballbane for den sportsinteresserte. Alt var forbeholdt senterledelsen. Ledelsen var fangene som levde livet de andre bare kunne drømme om. De trengte ikke jobbe, bare kontrollere andre. Mat og drikke, til og med alkohol, var det nok av.
Hvordan påvirket det psyken å leve i et system hvor alle ble satt opp mot hverandre? Et «alle fanger er like, men noen fanger er likere enn andre», for å parafrasere George Orwell's "Kamerat Napoleon" ("Animal Farm").
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 02 2022
Denne saken ble første gang publisert 11/01 2022, og sist oppdatert 22/09 2023.
