Barberblad-gjengen
Virkelighetens «Peaky blinders» terroriserte Birmingham
Hundre år etter at gategjengen herjet på sitt verste, har den blitt TV-underholdning. Men det var ikke like mye stil over virkelighetens «Peaky blinders»: De var voldelige slubberter som tok fra de svakeste og ga til seg selv.
i 1904. Kjennetegn som «arr på kjaken» og «manglende fingre» vitner om det tøffe livet på gatene i Birmingham. Foto: West Midlands Police Museum
En dunkel Birmingham-kveld stanset unge George Eastwood ved puben på hjørnet av Adderley Street og High Street. Han var tørst etter en lang arbeidsdag. Han gikk inn og bestilte en ingefærøl.
Det burde han ikke gjort.
Straks fikk han høre det fra tre karer som stilte seg rundt ham. Ingefærøl? Hva var det for noe sprøyt? Var han ikke et mannfolk? George mumlet noe om at det var lov å bestille hva man ville. Da han forsøkte å trekke seg unna, spente de tre ben på ham. George Eastwood snublet ut døra og satte av gårde oppover gaten, men ble innhentet av knyttnever og spark i mørket under en bro. De tre overfallsmennene slo med tunge beltespenner mens han lå nede. På noe vis fant George krefter til å komme seg opp og vekk over et gjerde, før han til sist segnet sammen i en blodpøl på et stuegolv.
Menn av vold
George startet med en ingefærøl, og endte opp på forsiden av Birmingham Mail dagen etter. Angrepet ble beskrevet under overskriften «Morderisk raseri i (bydelen) Small Heath: Mann fikk brudd på hodeskallen». Året var 1890, og det var på ingen måte første gang noen ble slått halvt i hjel i Birminghams gater. Likevel har nettopp den notisen blitt en viktig del av byens historie. Gjerningsmennene ble nemlig omtalt som medlemmer av gjengen «Peaky blinders», og det var første gang navnet dukket opp i avisene.
– Det var slik de egentlig var. Småkjeltringer og voldsmenn, sier Carl Chinn, historieprofessor ved universitet i Birmingham.
Gangstergjengen har fått ny berømmelse gjennom den kritikerroste TV-serien ved samme navn. Denne våren kommer det siste kapittelet i «Peaky Blinders»-sagaen på Netflix.
Men selv om den fiktive lederen Thomas Shelby fremstår som en superkjeltring – glamorøs, elegant, nådeløs og fremgangsrik – var virkeligheten ganske annerledes.
Stjal lommerusk
Det er nok å kikke på arrestasjonsbildene av de ekte «peaky blinders» fra tiden rundt forrige århundreskifte.
– Ser de glamorøse ut? Nei. Det var fattiggutter, og de forble fattige. De stjal lommerusk, og truet til seg penger fra butikkeiere mot beskyttelse, sier Chinn.
Tiltalene gjaldt ofte småtterier, som sykkeltyveri, butikkinnbrudd, knusing av vinduer, heleri av metall, knabbing av mynter. Dommen for slikt var ikke mer enn en måned eller to på straffarbeid. Vold var hakket verre. En av mennene som knuste hodeskallen på George Eastwood ble dømt til ni måneder med «hard labour», hardt arbeid.
Kjendiskjeltringer
Gategjengene dukket opp i takt med storbyenes kraftige befolkningsvekst på slutten av 1800-
tallet. Det var flere unge menn enn det var jobber, og veien var kort til kriminalitet. Gjenger sloss om kontrollen over sine nabolag. Bydelen Five Points på Manhattan for eksempel, ble beryktet for de blodige oppgjørene og maktkampen mellom gjenger som Bowery Boys og Dead Rabbits. (Også filmatisert, i det Oscar-nominerte dramaet «Gangs of New York» fra 2002).
I industribyer som Birmingham i England hendte det at hundrevis barket sammen i slagsmål.
– Mange var rett og slett arbeidskarer som likte å slåss, og som likte oppmerksomhet. De elsket omtale i pressen, litt som dagens realitystjerner. Det hendte de sendte brev til redaksjonene for å påpeke at det var «Peaky blinders» som sto bak ugjerninger som var omtalt. De var opptatt av å se bra ut, akkurat slik vi ser i serien. De hadde helt sikkert et ønske om å skille seg ut, og heve seg over mer lurvete rivaler, sier Carl Chinn.
Blindet av luen
«Peakiene» gikk med frakk, skreddersydd jakke, knappevest, silkeskjerf i halsen og slengbukse. Og selvsagt: Den karakteristiske luen, som er bakgrunnen for navnet på gjengen. Det vi liker å kalle sixpence her til lands, er gjerne «peaked flat cap» på originalspråket.
I mange kilder forklares den siste delen av navnet med at gjengen stakk barberblader inn i luebremmen, og brukte disse til å kutte opp mennene de slåss mot, slik at blodet rant ned i øynene og blindet dem.
– Jeg tror det må være en myte. Barberblader var luksusvare, og Gillette kom ikke på ideen før i 1903. Jeg tror heller det viser til hvordan de unge mennene plasserte luen på skrå, og ned over det ene øyet. De ville jo se kule ut. For å skade andre hadde de en rekke andre, enklere redskaper: Kniver, murstein,
steiner, beltespenner, never og støvler, sier Carl Chinn.
Enkle ofre
Han hadde selv en oldefar som var «Peaky blinder». Han er ikke stolt av det.
– Han var en kjeltring, arrestert flere ganger. Én gang for å stjele ei kjerre, en annen gang for å rappe litt bacon. Men mye verre: Han julte opp kona si, min oldemor, jevnlig. Disse mennene var ikke noe å se opp til. De banket opp uskyldige, sier professoren.
Han får støtte fra David Cross, som er historiker ved politimuseet i West Midlands.
– De så seg ut enkle ofre og tok alt som kunne bli tatt. Folk var livredde, sier han.
Utdøende rase
… så blodet rant ned i øynene og blindet dem.
«Peaky blinders» var opprinnelig en av mange gategjenger, men etter hvert ble det mer en fellesbetegnelse på voldelige menn. Noen dominante gangstersjefer eller familieimperier, slik som Shelby›ene i TV-serien, fantes ikke.
De ekte «Peaky blinders» forsvant fra avisspaltene like raskt som de var kommet. De var borte allerede i 1918, året da serieskaperne startet handlingen. Mye er likevel basert på reelle hendelser, både fra tiden da «Peaky blinders» herjet og gjorde gatene og pubene utrygge, og årene etterpå, da helt andre kriminelle gjenger fra London og Birmingham sloss om andeler fra bookmakere på veddeløpsbanene.
– Gategjengene forsvant av flere årsaker. I Birmingham var det avgjørende at politiet ble kraftig styrket rundt år 1900. En ny politisjef gikk hardt til verks, og rekrutterte en helt ny type betjenter. Veltrente unge karer overtok patruljeringen på gatene fra halvgamle konstabler, de som heller hadde tatt imot en slant for å se annen vei enn å ta opp kampen med kjeltringene. I tillegg ble straffene mye lengre. Men også sosiale endringer bidro. Unge menn fikk flere fritidstilbud. Det dukket opp bokseklubber, og fotball vokste voldsomt i popularitet. Det fantes plutselig annet å gjøre enn å slå folk helseløse på gatene, sier Birmingham-eksperten Carl Chinn.
Puben på hjørnet av High Street og Adderley Street ligger der fortsatt. Den reklamerer nå for rollen den har spilt i historien om «Peaky blinders».
Og det er for det meste helt trygt å bestille ingefærøl.
Har du sett disse?
Vi Menns gangsterfavoritter:
«Peaky Blinders»
(Netflix, 6 sesonger)
Følger familien Shelbys kamp for dominans på gatene i Birmingham.
«Boardwalk Empire»
(HBO, 5 sesonger)
Steve Buscemi er praktfull som korrupt, maktsyk politiker i forbudstidens Atlantic City.
«Sopranos»
(HBO, 6 sesonger)
Boss Tony Soprano håndterer moderne mafialiv og hverdagslige problemer i New
Jersey.
«Gomorrah»
(Viaplay, 5 sesonger)
Paranoide bosser og skyteglade unggutter på moped. Den skitne sannheten om dagens mafia i Napolis fattigstrøk.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 22 2022