Tilfeldig offer for «swatting»
Dødelig telefonterror
SWAT-teamet rykket ut på det de trodde var en situasjon med en bevæpnet desperado. Kort tid etter var Andrew Finch skutt og drept - et uskyldig og tilfeldig offer for «swatting».
I romjulen 2017 mottok politiet i Wichita i delstaten Kansas en telefon fra en person som fortalte at han hadde skutt sin egen far og at han holdt andre familiemedlemmer som gisler i et hus i sentrum av Wichita. Telefonen var satt over via nødnummeret 911.
I henhold til standard prosedyre, ble SWAT-enheten sendt ut. Enheten er spesialtrent for å takle farlige og vanskelige situasjoner som en gisselsituasjon.
En totalt forvirret Andrew Finch (28) dukket opp i døren da SWAT-teamet gjorde seg kjent. Han ble rutinemessig beordret til å holde hendene over hodet og bevege seg sakte.
Men da én i SWAT-teamet oppfattet at Finch beveget hånden ned mot bukselommen for muligens å trekke våpen, skjøt han. Det ble fatalt. Finch døde momentant. Men inne i huset var det ingen tegn til at noen var blitt skutt eller ble holdt som gisler.
Det ble raskt klart at tobarnsfaren Andrew Finch var helt uskyldig og et tilfeldig offer.
Han hadde ikke ringt nødtelefonen. Det hadde Tyler Raj Barriss (26) gjort. Fra California. Andrew Finch var blitt USAs første dødsoffer for «swatting» - en falsk alarm ringt inn for å få politiet til å rykke ut.
Krangel om «lommerusk»
Mannen som hadde ringt nødtelefonen på falske premisser, hadde tidligere vært arrestert for bombetrusler. Hans online-alias var «SWAuTistic», og han var herostratisk berømt i enkelte kretser som en notorisk swatter.
Tyler Barriss var en mann uten hjem som oppholdt seg i et husly for hjemløse. Bare 15 minutter unna lå det offentlige biblioteket der Barriss ofte oppholdt seg på dagtid. Derfra bedrev han swatting via nettelefoni som gjorde det vanskelig å spore samtalene.
28. desember 2017 ble Barriss kontaktet av 18 år gamle Casey Viner i Ohio. Han var ute etter hevn. Viner hadde blitt utsatt for swatting av 20 år gamle Shane Gaskill i Wichita.
Dessuten hadde Viner en uoverensstemmelse med Gaskill etter at de hadde spilt «Call of Duty: World War II». Spillet er et såkalt førstepersonsskytespill som du kan spille i flerspillermodus på nett. Viner og Gaskill kranglet om et veddemål og en sum på 1,5 dollar - cirka 13 kroner.
En sint Viner tok derfor kontakt med Barriss som han kjente via nettet som en swatter. Hevnlystne Viner oppfordret ham om å swatte Gaskill.
Barriss begynte å følge Gaskill på Twitter, noe Gaskill oppdaget og luktet lunta. Han sendte derfor Barriss en hånende tweet på Twitter, ifølge Wired:
«Please try some shit. I’ll be waiting. I’ll have you in prison for 5 years buddy. Casey already gave me all the proof I need bahahahahah».
Han skulle være smart og la også ved sin gamle adresse. Det ble fatalt for Andrew Finch som nå bodde på adressen.
Tweeten har antakelig trigget Barriss. Rundt klokken 18 om kvelden den 28. desember ringte han 911 fra biblioteket. Han fortalte at han befant seg i West McCormick Street i Wichita, at han hadde drept faren etter en krangel og at han hadde rettet pistolen mot moren og broren.
46 tilfeller
SWATTING
Dataalderens svar på «bølleringing» som stort sett foregår innen miljøet rundt dataspill. Man ringer inn en falsk alarm om livstruende situasjon i et hjem hvor en motspiller sitter intetanende. Politiet blir lurt trill rundt og stormer tungt bevæpnet inn i stua.
Ordet «Swatting» kommer fra det amerikanske politiets spesialenhet, the SWAT-team (Special Weapons And Tactics), fordi det som regel er den gruppen som rykker ut til denne typen krisehåndtering. FBI brukte begrepet swatting for første gang i 2008. Første domfellelse for en swatter kom i 2009.
I fjor rykket amerikansk politi ut til ca. 1100 falske «swatting»- anklager.
Etter den fatale utrykningen, sporet politiet raskt opp Barriss takket være twitter-konversasjonen med Gaskill. Rettssaken mot ham fant sted i november 2018, 11 måneder etter ugjerningen.
Han sa seg skyldig, ikke bare i tilfellet som endte i drap, men også skyldig i 51 andre anklager, 46 tilfeller av såkalt swatting og fem falske bombetrusler mot skoler, TV-stasjoner og trusler mot FBI.
26-åringen kommer til å måtte sone en dom på minst 20 år. Han kunne fått mye mer. I USA er maksstraff for swatting – eller andre former for falske alarmer hvor politi blir lurt til å rykke ut – fengsel på livstid.
Viner og Gaskill er anklaget for mindre alvorlige forbrytelser som nettsvindel og forsøk på å hindre etterforskningen. Dom er i skrivende stund ikke avsagt. Politimannen som løsnet det fatale skuddet vil ikke bli straffet eller dømt.
Økende problem
Fenomenet som tok livet av en uskyldig tobarnsfar i Wichita kalles «swatting» fordi det som regel er det amerikanske politiets spesialenhet - SWAT - Special Weapons And Tactics-gruppe, som blir sendt ut.
En «swatter» vil typisk ringe politiets nødnummer 911 og oppgi at han eller andre har drept noen eller tatt gisler.
Adressen han oppgir er som regel til en han sitter og spiller mot. Swatteren benytter gjerne ettelefoni eller private nettverk som gjør det vanskelig å spore samtalen.
Fornøyelsen er formodentlig stor når motspilleren plutselig får stuen stormet av et tungt bevæpnet SWAT-team.
Telefonterror
Norge har vært skånet for «swatting» konkret, men ikke alvorlig telefonterror. Sent på 80-tallet og tidlig 90, herjet den notoriske telefonterroristen Sven Høgda. I 1989 ble han dømt for 55 alvorlige forhold. Menneskeliv ble flere ganger satt i alvorlig fare som følge av Høgdas maniske trang til å ringe inn falske telefonmeldinger. Ifølge VG måtte han i en rettssak blant annet svare for at tre politimenn tok opp jakten på en angivelig rømt fange i en t-banetunnel i sentrum av Oslo. Politiet fikk opplyst at strømmen var slått av og t-banesettene stanset. Men tjenestemennene ble nær drept av et togsett.
Swatting er et økende problem i USA etter hvert som online-gaming er blitt mer og mer populært. FBI tok ordet «swatting» i bruk om denne typen kriminalitet for første gang i 2008.
Året etter kom den første domfellelsen for swatting da en blind amerikaner som het Matthew Weigman ble dømt til 11 års fengsel.
I 2011, bare to år etter den første dommen, ble tungt bevæpnede amerikanske polititropper lurt til å rykke ut på grunn av cirka 400 swatter-oppringinger.
Det er standard prosedyre at man rykker ut på oppringninger med innhold som tyder på en gisselsituasjon. I fjor var antallet økt til 1100.
De falske utrykningene utgjør en betydelig økonomisk kostnad for samfunnet. Selv om hvem som helst i teorien kan bli offer for swatting, er det vanligvis forbundet med miljøene rundt dataspill på nett.
– Vi er på nåværende tidspunkt ikke kjent med at swatting har forekommet i Norge. På generelt grunnlag ser politiet alvorlig på misbruk av politiets nødtelefon. Det er for øvrig et skille mellom reelle nødmeldinger, og misbruk eller ubevisst oppringing på politiets nødnummer, uttaler Silje Tamara Daugstad ved Stab for kommunikasjon i Oslo politidistrikt.
Registrerer seg
I USA har det særlig vært aktive online-gamere som har vært utsatt for swatting. Det har gått så langt i USA at enkelte storbyer og delstater har tatt skritt for å forhindre at politiet rykker ut til intetanende gamere.
I storbyen Seattle i delstaten Washington har politiet innført muligheten for gamere i byen til å registrere seg hos dem. Listen over de som har registrert seg er allerede blitt lang. Dersom politiet blir oppringt om en potensielt farlig situasjon på en oppgitt adresse, kan de kryssjekke med registrerte gamere. Politiet vil rykke ut, men med visshet om at det kan dreie seg om swatting.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 07 2019