krim
Svigerdatteren og venninnen skulle bare innom en tur. De spaserte rett inn i et sjokk
Påsken 1979 ble Johan Yttreeide (63) funnet drept under mystiske omstendigheter i boligen sin i Stryn. Hendelig uhell, sa rettsmedisineren. Kripos-etterforskerne så det annerledes.
Fredag 30. mars 1979 ble Kripos anmodet om å bistå lensmannskontoret i Stryn etter at lokale betjenter hadde rykket ut på et mistenkelig dødsfall.
LES OGSÅ: (+) Hitlers norske tabber - trodde alt i Norge var «på stell»
Fire kilometer fra sentrum, i et avsidesliggende hus ved vannkanten, var liket av forretningsmannen Johan Yttreeide blitt funnet.
Om formiddagen hadde avdødes svigerdatter, som bodde bare 100 meter unna, stukket innom sammen med en venninne. De spaserte rett inn i et sjokk. Den robuste stryningen lå blodig og livløs i sitt eget badekar.
Fatalt uhell?
Det kunne virke som et uhell med fatal utgang, men den utkalte distriktslegen fattet mistanke om at Yttreeide kunne ha vært utsatt for en kriminell handling.
Særlig de betydelige skadene i pannen og i hodet sådde sterk tvil om uhell. Men rettsmedisineren i Bergen hadde en annen oppfatning: Det kunne meget vel være en selvskade.
Kripos kommer
Trioen fra Kripos, to fra lab-en og en fra fingeravtrykksavdelingen, gjorde sine egne nitide undersøkelser. Kunne dødsfallet være forenlig med selvskade?
Kunne 63-åringen bare ha dunket hodet flere ganger i blandebatteriet? Helt utelukket var det ikke. Det lå jo et såpestykke på gulvet. Men hva med blodspruten i sengen?
Flere ting tydet på at Yttreeide var offer for en kriminell handling. Kripos-etterforskerne pakket sammen og dro hjemover for å fremkalle bilder og sette funnene under mikroskop. Usikkerheten hadde allerede begynt å melde seg.
De satte igjen kursen mot Stryn, og fikk selskap av tre taktiske etterforskere fra E-gruppen (mordkommisjonen) som ble opprettet i 1967, mye grunnet den såkalte Schnitlersaken i Bergen i 1962 der 15 år gamle Rita Elisabet Haakonsen ble drept.
Blodspruten i senga stemte dårlig med hendelig uhell-teorien. Og hvorfor var det ikke blod på hodeputen?
Etterforskerne oppdaget også at en av hodeputene manglet. Til sammen ti mann jobbet på spreng i flere dager i og utenfor huset.
Likevel ble konklusjonen, som lensmannen i Stryn meddelte pressen:
Det var trolig en ulykke. Politiet kunne ta påskeferie.
LES OGSÅ: Om natta ble bakeren en hensynsløs slakter
Bar kisten
63 år gamle Johan «Smebyen» Yttreeide var en kjent skikkelse i Stryn. Han eide Smeby Hotell inntil det brant ned i 1971. Hotellet hadde han overtatt av faren Johannes som grunnla hotellet. Johan var kjent som en sportsinteressert mann i god fysisk form.
Men inntil det motsatte var bevist, trodde befolkningen i Stryn at han hadde fått et illebefinnende og falt om på baderommet.
Søndag 8. april 1979 ble Johan Yttreeide begravd. Avdødes 40 år gamle svigersønn fra Buskerud sto på kirketrappa for å ta imot all familie, venner og kjente.
Han holdt en beveget tale under begravelsen og la ned krans på vegne av svigerbarn og barnebarn. Etterpå var han med på å bære kisten. «Det blir ikke det samme å komme til Stryn nå som svigerfar er død,» sa han til de fremmøtte. Rørende ord.
Fra en drapsmann.
«Nå får du dra til Stryn sjøl»
I Oslo holdt Kripos nye møter omkring det mystiske dødsfallet i Stryn. I parolesalen, nå også med professor Jon Lundevall til stede, legenden innen rettsmedisin, la krimteknikerne frem sine undersøkelser, funn og tanker.
Den nå avdøde politietterforskeren Reidar Bjørn-Larsen alias «Streken» (etter bindestreken), som året i forveien var innsatt som sjef for mordkommisjonen, grep ordet.
– Jeg sa at tre av hodeskadene kunne jeg gå noenlunde god for med tanke på en ulykke, men den fjerde var mer enn mistenkelig. Blandebatteriet kunne ikke ha forårsaket alle skadene. Vår nye konklusjon ble da også at Yttreeide ikke hadde skadet seg selv, fortalte Bjørn-Larsen til Vi Menn i 2003.
Han var leder av etterforskningsavdelingen i Kripos fra 1978 til 1981, og var i løpet av karrieren involvert i etterforskningen av en rekke omtalte kriminalsaker i Norge, blant annet Granatmannen, Apenes-drapet og Hadelandsdrapene.
LES OGSÅ: Bødlene i baksetet - Hadelandsdrapene som rystet Norge
Daværende Kripos-leder sa til Bjørn-Larsen: «Nå får du dra til Stryn sjøl.»
– Da jeg kom til Stryn og så senga, med vifteformet blodsprut på hodegjerdet og blodflekkene på skatollet, ble jeg helt sikker. Og da vi vurderte åstedet, som lå langt unna riksveien og uten naboer i umiddelbar nærhet, var vi like sikre på at dette ikke dreide seg om en ukjent drapsmann. Her hadde en som var godt kjent, vært på ferde. Den magefølelsen holdt. Heldigvis, fortalte Bjørn-Larsen.
En ulykkesforsikring
Etterforskningen i Stryn fortsatte i stor stil. En nabo hadde lagt merke til en brun Audi som hadde stått parkert ved nedkjøringen til Yttreeide. Bileieren ble etterlyst, men meldte seg aldri.
Samtidig ble en av kriminalteknikerne oppringt. Det var fra et forsikringsselskap som lurte på om liket av Johan Yttreeide var obdusert. Hvis ikke, måtte kisten i så fall opp av jorda igjen. Det var nemlig tegnet en ulykkesforsikring på Yttreeide, med kun én person som begunstiget: Svigersønnen i Buskerud, som for øvrig jobbet i forsikringsselskapet. Forsikringssummen lød på én million kroner.
– Da ringte jeg til Kripos-huset og ba noen av etterforskerne om å dra til Buskerud for å avhøre svigersønnen, sa Bjørn-Larsen i 2003.
Forfalsket underskrift
En stund etter fikk han en telefon tilbake: Svigersønnen hadde tilstått drapet. Han ble transportert til Stryn der flere avhør ble foretatt.
Svigersønnen forklarte, etter først å ha nektet seg skyldig i overlagt drap, at han dro til Stryn 29. mars for å snakke med sin svigerfar om et personlig lån på 100 000 kroner. Da Yttreeide ikke ville gi ham lånet, hadde det oppstått en krangel. Håndgemenget resulterte i at han hadde slått svigerfaren i hodet med en kølle.
Politiet kjøpte ikke forklaringen og startet søk etter slagvåpenet, antagelig en karosseriklubbe, og den savnede puta, i sjøen. Ingen av delene ble funnet.
I stedet kunne avdelingssjef Reidar Bjørn-Larsen og hans drapsetterforskere presentere det sannsynlige hendelsesforløpet: Den høye, kjekke svigersønnen var gjeldstynget og desperat. I 1977 tegnet han en ulykkesforsikring i svigerfarens navn, med kun seg selv som begunstiget, og forfalsket underskriften. Han betalte selv årspremien på 750 kroner.
– Han var ikke veldig smart da han tidlig ba om en dødsattest for å kunne heve forsikringspremien, kommenterte «Streken».
LES OGSÅ: Norges ukjente oppfinnerkonge
Nett av løgner
Den siktede hadde dratt hjemmefra om formiddagen torsdag 29. mars. Målet var Stryn. Han visste at svigermoren ville komme hjem dagen etter fra en helsetur i utlandet.
Til sin kone fortalte han at han skulle på kurs, og at han kom til å overnatte på et hotell i Telemark.
Til sjefen sin sa han at han skulle til Horten i forbindelse med et arveoppgjør.
Med det hadde han viklet seg inn i et nett av løgner. For da kona ga motstridende forklaring under avhøret, kunne han ikke gjøre annet enn å legge kortene på bordet:
Den 29. mars var Johan Yttreeide på besøk hos sin sønn og svigerdatter som bodde rett overfor ham. Yttreeide forlot dem ved 19-tiden. En drøy time senere ankom svigersønnen, som hadde kjørt som et svin de 60 milene fra Buskerud. Han hadde med seg en flaske brennevin som han skjenket svigerfaren med.
Det første slaget falt mens 63-åringen lå i senga. Siden fulgte flere slag med kølla. For å få det til å se ut som en ulykke, bar han Yttreeide med inn på badet, la ham i badekaret og tappet i vann. Deretter kvittet han seg med kølla og den blodige puta.
Stengt fjellovergang
På hjemveien om natta fikk han seg en overraskelse: Bommen over Strynefjellet var stengt. Han kjørte til Hjelle og sov i bilen.
Fredag morgen dukket siktede som vanlig opp på sitt kontor. Der lå en beskjed og ventet på ham: «Din svigerfar er død. Du må komme snarest til Stryn.»
Før han rakk å heve polisen, satt svigersønnen i klisteret. Etter to rettsrunder avsa retten følgende dom: 18 års fengsel. Aktor hadde bedt om fengsel på livstid for et godt planlagt og overlagt drap.
– Det var en sak vi lærte mye av. Blant annet at man aldri skal være bastant, oppsummerte Reidar Bjørn-Larsen.
Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Les mer på www.vimennpluss.no.
