Norges verste seriemorder lever i frihet

I en mindre by på Østlandet tråkker en eldre herre i sine vante spor fra busstasjonen og inn til Kirkens Bymisjon.

Han er lutrygget, blek og bruker en grå frakk som har sett sine bedre dager. På hodet har han en sliten ull-lue, ikke ulik den Olav Thon bruker.

Bak de runde brilleglassene skjuler det seg et par vennlige øyne.

Han hilser høflig på de ansatte, henger frakken over stolen ved siden og setter seg ned alene.

80-åringen som sitter og slurper i seg suppe i et hjørne av lokalet er Arnfinn Nesset, bestyreren ved Orkdal sjuke og aldersheim som er dømt for 22 drap, det første for 40 år siden i år.

– Arnfinn er overhodet ikke interessert i å snakke med noen som vil intervjue ham. Han vil kun ha fred, sier en venn som taler på Nessets vegne.

Fortsatt vanskelig

I Orkdal er sjuke- og aldersheim omdøpt til Orkdal Helsetun. Snart 35 år etter at bestyrer Nesset ble dømt, har de fleste pårørende i saken gått bort.

Men det er tydelig at mange fremdeles synes saken er et vanskelig tema, og tung å prate om. Det lokale historielagets leder blir brysk når Nesset bringes på banen. Flere andre har samme reaksjon.

– Noen sår er leget, men hos oss som husker saken fra nært hold, kan den være vanskelig å snakke om, sier tidligere landbruksminister Kåre Gjønnes (KrF). Han var ordfører i Orkdal i perioden 1980-1983, under opprullingen og domstolsbehandlingen av seriedrapet, og kjente alle ofrene ved navn.

– Det var svært dramatisk da saken pågikk. Den har nok kommet på avstand nå, men den ligger fremdeles latent i lokalsamfunnet, sier Gjønnes.

Svært religiøs

Tidligere leder av pensjonistforeningen i Orkanger, Ragnar Albin Johansen, og hans kone hadde personlige relasjoner til noen av ofrene.

– Jeg husker at vi knapt kunne tro at det gikk an. At en så stor sak kunne utspille seg her. Vi var vel sjokkerte alle sammen. Vi fikk det kastet i huet, sier Johansen.

Hans kone arbeidet under Arnfinn Nesset på Orkdal sjuke- og aldersheim. Dette er vanskelig å prate om, synes Johansen.

– Nesset var en svært religiøs mann. En kveld før denne saken ble rullet opp, kom han og ringte på døren hos oss. Han ville ha oss til å skrive under på en protest mot loven om selvbestemt abort. Han var veldig imot. Jeg har tenkt en del på det i ettertid, hvor merkelig det er å være så opptatt av å ivareta et ufødt liv, men samtidig angivelig være i stand til å drepe. Det er underlig, sier Johansen.

Mistanke i årevis

Det er 40 i år siden serien av mistenkelige dødsfall ved Orkdal syke- og aldershjem startet. Den da 41 år gamle sykepleieren Arnfinn Nesset var blitt ansatt som bestyrer.

På et aldershjem er det ikke uvanlig at beboere dør. Men dette var annerledes. Mange døde brått og overraskende. Noen med uforklarlige sprøytestikk på kroppen. Flere ganger døde pasienter etter at den nye bestyreren, sykepleierutdannede Arnfinn Nesset (41), hadde vært inne hos dem. De ansatte fikk flere mistanker. De mest erfarne pleierne begynte å snakke sammen om bestyrerens merkelige oppførsel, der han gikk rundt på sykehjemmet med blodprøvekurven sin.

Allerede våren 1977 har noen fattet mistanke, men ingen slo alarm. Mistanken sto i kontrast til hvordan Nesset fremsto i det daglige. Denne saktmodige mannen med det lune smilet som tilsynelatende alltid gjorde sitt ytterste for at pasientene skulle ha det bra.

En mann som fikk tillit hos den eldre garde. Med sitt kristne livssyn og iherdige kamp mot fri abort, manglet det ikke på samtaleemner. I timevis kunne han stå ved sengekanten og prate med beboerne. Eller ta dem med på handletur utenfor sykehjemmet for å kjøpe klær til dem. Han kunne være forbannet på pårørende som han mente ga blaffen i de gamle. Hvem kunne tro at han også var en kaldblodig morder?

I løpet av fire år døde et tyvetalls mennesker under mistenkelige omstendigheter. Arnfinn Nesset hadde uforstyrret bestilt store mengder av det åndedrettslammende medikamentet Curacit. Enda Curacit har like mye å gjøre på et eldresenter som håndgranater i en barnehage. I mars 1981 ble familiefaren arrestert.

– Det kom som et sjokk! Jeg er dypt skuffet over min mann, sa kona til Se og Hør.

Tilsto først 27 drap

Overfor politiet tilsto Nesset å ha drept 27 pasienter med Curacit. I avhør over til sammen 760 timer innrømmet Nesset at han noen ganger hadde drept pasienter av ren barmhjertighet, for å hjelpe den gamle «over den siste kneika». Andre ganger var det for å korte ventelistene. Nesset fortalte at han følte det var «to makter inne i ham som kjempet en kamp». På sykehjemmet overga han selv dødsbudskapet til de pårørende av pasienten han nettopp hadde tatt livet av.

«For meg var det et spenningsmoment å kunne spasere i korridorene på sjuke- og aldersheimen med oppbrettede ermer og sprøyta i lomma. Det var som å vandre på en knivsegg», sa Nesset til etterforskerne. I en skriftlig tilståelse, fortalte han at han følte angst og svettet så sterkt etter enkelte drap at han måtte dusje.

I retten beskrev kona ham som en noe trøblete personlighet. Han hadde en rolig fremtoning på jobb som bestyrer for Orkdal syke- og aldershjem. Men hjemme kunne han vise et ustyrlig temperament. Da det ble klart at hennes mann sto bak drapene, søkte hun umiddelbart om skilsmisse.

Men før rettssaken trakk han tilståelsene i samråd med sin forsvarer Alf Nordhus, erklærte seg uskyldig, og hevdet at politiet hadde presset ham til å tilstå. Under rettssaken gjorde han lite av seg der han satt sammensunket i en grå dress som han selv hadde sydd i fengselet på Tunga.

Det meste av tiden satt han nesten ubevegelig i samme stilling, halvt vendt bort fra tilhørerne, gråblek og dukknakket mens han noterte sine kommentarer i en kladdebok. Han fremsto mer som en lidende sjel enn en angrende synder, og kroppsspråket tilsa at han følte seg uskyldig og forfulgt, noterte folk som fulgte rettssaken i Frostating lagmannsrett. I 1983 ble bestyreren Arnfinn Nesset dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring for overlagt drap på 22 vergeløse eldre.

Mens han satt inne til soning, kjempet Nesset en innbitt kamp for å beholde verdiene han eide med sin fraskilte kone, blant annet en hytte i Berkåk i Sør-Trøndelag. Han fikk beholde hytta der han søkte tilflukt under permisjoner fra fengslet. Under soningen ble Nesset ansett som en mønsterfange. I 1993 ble han overført til åpen soning etter plettfri fengselsvandel og endelig løslatt i 2004.

– Slik en vennlig sjel

I en by på Østlandet i 2017 søker 80 år gamle Arnfinn Nesset ut fra kafeen, ut i godværet og setter seg ned i en park i nærheten. Han plukker et hjerteformet blad opp fra bakken, lar det gli varsomt gjennom fingrene, skyggen av et smil leker i munnviken hans. Han åpner hendene og bladet forsvinner i et lite vindkast. Han reiser seg og rusler mot en bussholdeplass, på vei hjem for å fortsette favorittsysselen: hagearbeid.

I nabolaget er Arnfinn Nesset en beskyttet mann.

– Jeg vet at han er dømt for 22 drap, selv om det er vanskelig for meg å tro det, sier en av Nessets nære naboer.

– Han er slik en vennlig sjel som kun tenker på andres beste. Han liker å ha det pent og ryddig rundt seg, og det virker som om han liker seg her. Hagen hans er den flotteste i nabolaget, og han er alltid behjelpelig med tips om vi lurer på noe. Dessuten virker han oppriktig glad for å bo rett i nærheten av lekeplassen og ha litt barnelatter rundt seg. Jeg ser ham smile ofte av det, i alle fall.

– Jeg må innrømme at jeg synes det var ubehagelig i starten da han flyttet hit, sier en annen nabo.

– En seriemorder i nabolaget, liksom? Ja, det var nok litt hvisking og tisking mellom naboene i begynnelsen. Man fyrte hverandre litt opp. «Pass på så du ikke blir forgiftet, da!», sa jeg til kona da hun skulle hjelpe ham med et ærend. Jeg skammer meg litt over det nå. Han er en svært hyggelig mann, selv om ingen av oss har hørt ham snakke om fortiden sin.

Irritert sendebud

Leger tiden alle sår? Kan man legge bak seg en serie på 22 drap? Når skal en historie som har skapt så mange sår få sitt punktum? Har han bedt om tilgivelse? Hos høyere makter? Hos ofrenes familier? Hvordan får han dagene til å gå? Hva slags vending tok hans nye liv gjennom 10 år i fengsel? Hvordan forholder folk rundt ham seg til at han er Norges største seriemorder? Vi Menn legger et brev i postkassa til Nesset, og forteller at vi jobber med en artikkel. Dersom han har lyst, kan han ta kontakt på telefon. Eller møte reporteren på et nærmere angitt sted kl. 12. 30 en angitt dag. Arnfinn Nesset møter ikke opp. Men det står en mann på rundt 60 år og kikker seg nysgjerrig rundt mens han titter på klokka. Det viser seg at han er sendt av Arnfinn Nesset.

– Ja, jeg vil betrakte meg som en nær venn av ham. Han har sonet sin straff og han er en fri mann. Han er viktig for mange mennesker i nærområdet.

Mannen er irritert. Han liker ikke at vi skal «rippe opp i en eldgammel sak».

– Dere kan bare glemme å få intervju, han snakker ikke med pressen. Det har han aldri gjort, han kommer ikke til å begynne nå, sier Nessets venn.

Men i et intervju med Dagbladet i 1995 sa han følgende om livet i et hus han kjøpte for dagpengene han fikk fra fengselet:

– Der bor jeg sammen med katten min og gitaren. En hageflekk gjør at jeg kan få stelle med blomster, noe jeg elsker. Jeg har gjort opp for meg, sonet den dommen jeg ble pålagt. Nå vil jeg være i fred.

Nessets venn sier følgende før han avslutter kontakten med oss:

– Arnfinn vil ikke ha noen påminnelse om den eldgamle saken. Han plages av dette. Jeg synes media er kynisk og råtten som graver den frem igjen. Jeg skjønner ikke hva slags nyhetsverdi en gammel mann som har sonet sin straff kan ha? Det eneste det fører med seg er mer hat og mer nag mot en mann som for lengst har sonet ferdig og søkt om tilgivelse hos Gud, sier vennen.

Under rettssaken kom det frem at Nesset er en dypt religiøs mann. Troen på Gud har han hatt med seg hele tiden. I 1993 ble seriemorderen overført fra Bastøy til frisoning ved pinsevennenes evangeliesenter på Dal i Eidsvoll. Etter løslatelsen ble han gjenopptatt som soldat i Frelsesarmeen. I dag er han også tilknyttet et lokalt misjonshus på stedet der han bor.

– Selv om vi aldri har snakket om handlingene hans, er jeg av den oppfatning at han ikke har gjort det han er dømt for. Og etter å ha kjent Arnfinn i årevis, tror jeg at jeg har rett i mine tanker, fortsetter mannen.

– En forferdelig tid

Nessets ekskone bor i dag i Midt-Norge, det samme gjør de to voksne barna. Arnfinn Nesset har i dag flere barnebarn, men det er usikkert om han tilbringer tid eller har noen som helst form for kontakt med dem eller sine to barn.

På Orkdal kirkes kirkegård i Fannrem ligger flere av ofrene i Curacit-saken. Blant annet hans siste offer, den 89 år gamle kvinnen som fikk en sprøyte av Nesset 11. november 1980. Tidligere leder i Orkanger pensjonistforening Roger Albin Johansen sier at generasjonen som opplevde dette på nært hold, er gammel nå, og prater svært sjelden om det som rammet trønder-bygda.

På den tidligere Domus-kafeen i Orkanger, nå spisestedet Glad i Deig, møtes mange av tettstedets godt voksne. Det er gemyttlig rundt bordene, men stemningen snur fort når Nesset-saken nevnes. Ingen vil uttale seg om saken med navn, men de som husker saken godt, er skjønt enige om at «det var en forferdelig tid». Alle Vi Menn prater med synes det er rart og nesten ubehagelig at Nesset er en fri mann.

Men; har han sonet sin straff, så har han sonet sin straff, lyder omkvedet i bygda som ble rammet av en av Norges-historiens mest omfattende serieforbrytelser.

– Arnfinn Nesset er en gåte

Børre Husebø har 40 års erfaring som rettspsykiater, og har vært sakkyndig i 1300 rettssaker, hvorav 145 av dem er drapssaker. I 1983 var han én av fire rettspsykiatrisk sakkyndige som både undersøkte Nesset, og deltok i rettssaken mot ham.

– Jeg har aldri brukt så mye tid på en sak, i drapssaker er det vanlig å ha to til fem samtaler med den mistenkte. Men Nesset-saken var selvsagt svært spesiell. Den kommer jeg aldri til å glemme, forteller Husebø.

– Overfor autoriteter var Nesset underdanig, servil og forsiktig. Men overfor personalet på sykehjemmet viste han en annen side. Da kunne han være svært bestemt og aggressiv, men aldri voldelig, sier Husebø.

Husebø legger til at Nesset var faglig dyktig i jobben sin.

– Men mannen var en gåte. Vi konkluderte med at Nesset var fullt ut strafferettslig tilregnelig. Ingen tegn til sinnssykdom, men han hadde helt klart en alvorlig personlighetsforstyrrelse, uten at den ble nærmere definert.

Rettspsykiaterne kom til at Nesset på det ubevisste plan hadde en innestengt aggresjon mot eldre kvinner. Det ble antydet at drapsimpulsen hadde sammenheng med oppveksten hans, da han måtte stelle sin syke bestemor.

– Det å gå rundt på sykehjemmet med curacitsprøyte i brystlomma på den hvite frakken og ringe hjem til kona for å si at «jeg tror jeg ikke kommer hjem til middag for han eller hun er dårlig», før han bestemte seg for om han skulle ta livet av vedkommende eller ikke, sier litt om at han hadde nok et visst spenningsnivå. At han kunne være en slags herre over liv og død, sier Husebø.

– Vi fant ingen tegn til skyldfølelse eller anger. Han var innadvendt og isolert og trivdes godt i eget selskap. Under rettssaken kom det frem at Arnfinn Nesset i ett tilfelle ringte hjem til de pårørende til en pasient og fortalte at pasienten var blitt alvorlig syk. I virkeligheten var pasienten ikke dødssyk. Men før de pårørende rakk frem, var pasienten død.

Jeg har tenkt mye på Nesset i etterkant også. Han har gjort opp for seg og fortjener å bli sett på som et vanlig menneske, mener Børre Husebø,

– Jeg tror ikke han utgjør noen som helst fare for andre mennesker i dag, og ønsker ham alt godt.