TRUE CRIME
Eks-kjærester beskrev mannen som en truende, voldelig psykopat. Men var det nok til å få ham dømt for drap?
Mannen i varebilen hadde en dødelig dragning mot unge, blonde jenter. De fikk unngjelde for hans eget miserable liv, mente politiet. Men sterke beskyldninger og store ord er ikke alltid egnet som bevis.
Blant snøkrystaller og brøytekanter hutret den 19 år gamle jenta hjemover de få hundre meterne fra bussholdeplassen.
Februarkvelden var bitende kald. I en folketom sidegate, bare få meter unna varmen i egen leilighet, kom en mann opp bak henne.
Marsha McDonnell rakk aldri frem til tryggheten i sitt eget hjem 5. februar 2003. Rett før hun skulle sette nøkkelen i låsen til gatedøren, rammet en hammer den unge kvinnen flere ganger i hodet.
Hun ble forlatt livstruende skadet utenfor oppgangen.
Forbipasserende fikk varslet nødetatene, men Marshas liv sto ikke til å redde. Hun døde på sykehus av skadene hun pådro seg. Full drapsalarm ble slått.
Falsk løsning
For etterforskerne fremsto Marsha som et tilfeldig offer. Kort tid etter drapet ble en 16 år gammel nabogutt med rufset rulleblad, pågrepet etter å ha blitt observert i nærheten da Marsha ble overfalt.
− Vi trodde vi hadde oppklart saken raskt, medga sjefetterforsker Colin Sutton i et intervju med TV-dokumentaren «World’s Most Evil Killers».
− Men gutten kunne etter hvert sjekkes ut av saken. Vi sto på bar bakke.
Sutton og kollegene tenkte tilbake på en sak fra et par måneder i forveien: En ung jente hadde blitt funnet bevisstløs på isen, blødende fra et stygt sår i hodet.
Jenta husket selv ikke noe fra hendelsen. Politiet hadde først konkludert med at skadene måtte skyldes en ulykke.
− Nå mistenkte vi at hun ikke hadde sklidd på isen og slått hodet, men hadde råket ut for samme overfallsmann som Marsha.
Også en annen kvinne ble overfalt med hammer kort tid etter drapet på Marsha. Men heller ikke hun kunne gi et brukbart signalement av gjerningsmannen.
Les også: (+) Barn var nøkkelen til suksess for New Yorks første forbryterdronning
Nytt overfall ledet til løsningen
En sen kveld i mai 2004 gikk Kate Sheedy (18) av bussen nær hjemmet sitt i en forstad til London.
− Hun så en hvit varebil stå parkert ved fortauet fremfor seg. Et eller annet fikk henne til å få en dårlig følelse, og hun valgte å krysse veien, sa sjefetterforsker Colin Sutton.
Sekunder etter ble hun påkjørt. Men Kate overlevde og kunne fortelle etterforskerne at hun var blitt påkjørt av den samme bilen hun nettopp hadde krysset veien for å unngå.
Politiet reagerte på flere fellestrekk med blant annet drapet på Marsha et drøyt år tidligere.
Gjerningsmannen hadde byttet våpen fra hammer til bil. Men det var mange likheter, blant annet at samtlige av ofrene var unge, pent kledde jenter med blondt hår.
Alle syntes å være tilfeldige ofre. Ikke hadde de kjennskap til hverandre. Gjerningsmannen kunne dessuten umulig ha visst at akkurat de skulle dukke opp på tidspunktene han overfalt dem.
− Angrep på tilfeldige ofre er som regel de vanskeligste å oppklare, fordi man ikke finner gjerningsmannen i offerets nærmeste krets, påpekte Sutton.
Avslørt av eks
19. august 2004 ble en 22 år gammel fransk utvekslingsstudent angrepet og slått i hjel i Twickenham. Også hun hadde blondt hår og var pent kledd.
− Vi forsto at om vi ikke fikk fanget ham raskt, ville han kreve flere ofre, sa Sutton.
Etterforskerne samlet det lille de hadde, blant annet Kates beskrivelse av den hvite varebilen og bilder fra overvåkningskameraer, og gikk ut med en etterlysning av bil og gjerningsmann.
Da fikk politiet inn et avgjørende tips:
En kvinne mente at hennes eks Levi Bellfield kunne være drapsmannen.
Eksen kjørte en bil som passet til Kates beskrivelse, og kvinnen kunne fortelle at ekskjæresten flere ganger hadde kommet med seksuelt ladede bemerkninger mot unge, blonde jenter samtidig som han overfor henne hadde uttalt et hat mot dem.
Nærmere undersøkelser avdekket at mannens bil var blitt fanget opp av overvåkningskameraer ved flere av åstedene.
Bilen hans ble blant annet fanget opp et tyvetalls ganger ved åstedet der den franske utvekslingsstudenten Amelie Delagrange ble drept, både før og etter angrepet.
Han gjorde dessuten en tabbe ved dette overfallet: Etter overfallet på den franske utvekslingsstudenten stjal gjerningsmannen med seg den franske jentas veske. I den lå også offerets mobil. Vesken og mobilen ble dumpet i Themsen.
– Men data fra offerets mobil i tidsrommet fra overfallet og frem til den i Themsen havnet i Themsen, kunne holdes opp mot Levi Bellfields egne bevegelser i samme tidsrom.
Telefonens bevegelser samsvarte med Bellfields varebils passering av trafikkameraer.
− Dermed kunne vi sette ham i sammenheng med både dette drapet og øvrige overfall, sa etterforsker Sutton.
− Vi begynte å spane på ham, og så ham stadig kjørende rundt der han forsøkte å komme i kontakt med unge, blonde kvinner. Vi forsto at vi ikke kunne vente lenge med å pågripe ham.
Les også: Samantha (27) og Jazmine (4) ville vært i live om politiet gjorde jobben sin
Hatet kvinner
Levi Bellfield ble født i London i 1968. Som ung gutt var han liten og spinkel, og skal ofte ha følt seg utenfor og sosialt utilpass.
Alt som 13-åring havnet han i konflikt med loven, og var de neste årene inn og ut av straffeanstalter for soning av tyverier og innbrudd.Gjentatt misbruk av anabole steroider utover tenårene og et voldsomt temperament gjorde ham etter hvert til en fryktet voldsmann på byen.
Levi Bellfield hadde flere havarerte forhold bak seg. Blant flere av ekskjærestene gikk han for å være voldelig og manipulerende med et uttalt hat mot kvinner.
− Han var en ren psykopat, sa en av hans ekssamboere i et intervju med The Sun.
− Han var utrolig hyggelig og sjarmerende i begynnelsen. Men han endret seg snart til å bli kontrollerende, truende og voldelig.
− Etter tre år orket jeg ikke mer av misbruk og trusler og forlot ham. Han trakasserte og forfulgte meg i flere år etterpå. En dag leverte han et brev gjennom brevsprekken min der det sto «jeg skal drepe deg», sa en annen av Levi Bellfields ekser, Johanna Collings, til dokumentaren «World’s Most Evil Killers».
Levi Bellfield hadde tidligere jobbet som dørvakt, men drev nå eget hjullåsfirma som slo til mot ulovlig parkerte kjøretøy. Etterforskerne merket seg at Levi Bellfield hadde hatt lisens til å operere i områdene overfallene hadde funnet sted, og dermed kjente gatene inn og ut.
Les også: (+) Kvelden startet med en feiring med samboeren. 13 timer senere hadde mannen drept 22 uskyldige mennesker
Kort lunte
Men Levi Bellfield benektet enhver befatning med overfallene og drapene. Beviser som knyttet Bellfield til både åsted, handling og ofrene, fantes ikke.
Etterforskerne måtte dermed bygge opp en sak på indisier og sammenstilling av tilsynelatende løsrevne observasjoner og beviser.
For eksempel gjorde påtalemyndigheten et poeng ut av at Bellfield solgte en bil bare fem dager etter drapet på Marsha i 2003, og det til en brøkdel av prisen han hadde betalt for bilen kort tid tidligere.
Etterforskerne følte seg sikre på at de hadde rett mann. Men så skjedde det som ofte skjer når bevisrekken synes tynn; man smører på med kraftfullt språk og gruoppvekkende karakteristikker.
− Han hadde et massivt ego og tålte ikke at noen sa nei til ham. Slik jeg oppfattet ham, trodde han at han var Guds gave til verden, sa sjefetterforsker Colin Sutton.
– Da Kate krysset veien for å unngå ham, må han ha tatt det som en avvisning og som at hun følte hun var bedre enn ham, uttalte rettspsykologen Katherine Ramsland til dokumentaren Born To Kill. Mens andre ofre, som Marsha, så ut til å ha blitt angrepet uten noen foranledning.
Sakkyndige pekte på Bellfields egen usikkerhet og hat mot samfunnet og kvinner, som årsaken til at han gikk til angrep uten forvarsel.
Les også: (+) Bjarne og Heidi ble skutt på tur i parken. Bjarnes interesse for foto skulle lede til svaret på drapsgåten
Blånektet
Under rettssaken som startet i oktober 2007, blånektet Levi Bellfield fortsatt for alt.
– Jeg husker fortsatt det kalde og følelsesløse blikket hans da han erklærte seg ikke skyldig, sa sjefetterforsker Colin Sutton.
Frykten for at Bellfield kunne bli frikjent, var påtrengende blant etterforskerne. Men vitneforklaringen fra blant annet Kate Sheedy, overvåkningsbilder samt øvrige indisier og bevis i saken gjorde at juryen så bort fra Levi Bellfields utsagn om egen uskyld.
Han ble i 2008 dømt til livsvarig fengsel for to drap samt en rekke overfall, med en anbefaling fra dommeren om at han aldri må prøveløslates.
I 2011 ble Levi Bellfield tiltalt i en ny drapssak:
Milly Bowler (13) ble funnet drept i september 2002 etter å ha vært savnet siden mars samme år. I 2010 ble drapet på Milly koblet til Levi Bellfield, blant annet gjennom kjøretøyet han benyttet under bortføringen og drapet.
Rettssaken endte i ytterligere en livstidsdom for drapet på Milly. I 2016 kom en uventet vending; Levi Bellfield tilsto drapet fra fengselscellen og ga detaljerte beskrivelser av hvordan han hadde kidnappet og drept Milly. Kort tid senere trakk han tilståelsen tilbake.
Levi Bellfield knyttes også til flere uoppklarte drap og angrep på kvinner i årene 1990 til 2004. Flere anklager har endt i frifinnelser på grunn av svake beviser.
Sjefetterforsker Colin Sutton mente at Levi Bellfield nøt oppmerksomheten og å se de pårørende lide.
− Den mannen var ren og skjær ondskap.
Tilstått tre nye drap
Ifølge Sky News har det nå skjedd ny utvikling i saken. I fjor innrømmet Bellfield i en samtale med en besøkende i fengselet, at han også står bak drapet på 19 år gamle Elizabeth Chu som forsvant i London i 1999.
I etterkant leverte han en skriftlig innrømmelse der han ba om at etterforskere fra Metropolitan Police kom for å besøke ham i fengsel. Under besøket, som fant sted i begynnelsen av mai i år, skal han ha beskrevet hvordan han drepte henne, i tillegg til å vise etterforskerne et område på et kart hvor han hevder å ha begravd Chu.
Dette skjer knappe én måned etter at Bellfield tilsto drapet på Lin Russel og hennes seks år gamle datter Megan i juli 1996.
Kilder: The Sun, The Guardian, The Mirror, Wikipedia, “World’s Most Evil Killers», Born To Kill, BBC, Sky News
