Familefar, seiler og næringslivstopp Dag Poppe
Dag (64) var i godt humør og koste seg på restaurant i Strømstad. Det var siste gang noen så ham
Hvordan er det mulig at en ytterst seilvant og veltrent mann forsvinner sporløst med en stor seilbåt som er utstyrt med all verdens sikkerhetsutstyr?
Blant mer enn 100 handelsfartøyer og noen militære farkoster, i tross alt oversiktlige Skagerrak, forsvant seilbåten «Mytilus II» – fullstendig sporløst – i oktober 2000.
Om bord var den velbemidlede og teknisk begavede bærumsmannen Dag Fredrik Caspary de Poppe (64). Elektroingeniøren hadde jobbet i flere av Norges største bedrifter og hadde gjort seg bemerket for sine ideer og store kunnskaper.
Han sto bak utviklingen av et militært radiopeilesystem som senere ble patentert. Poppe var også sentral i utviklingen av mobiltelefonsystemet som gjorde det mulig for togpassasjerer å bruke telefonen gjennom den nybygde Romeriksporten – et teknisk fremskritt som ble regnet som stort i 1999.
Dag Poppe tok ut patenter i skipsnavigasjon, fiberoptikk, telefoni og miljømålinger. På grunn av sin kreativitet var han ettertraktet, og ble ofte benyttet på større prosjekter til både sivile og ikke minst militære formål.
Privat dyrket 64-åringen sin lidenskap for friluftsliv og fysisk fostring. Poppe var et utpreget friluftsmenneske og hadde flere ganger gjennomført sykkelrittet Trondheim-Oslo. Han drev også med paragliding og dykking. Og seiling, særlig med den 46 fot store seilyachten «Mytilus II». Det var i den forbindelse han sist ble observert i Strømstad gjestehavn lørdag 21. oktober 2000. Et ektepar på tur i en seilbåt fra Larvik var blant de siste som med sikkerhet så den sjøvante mannen i live.
Les også: (+) «Svein» (13) og tre andre unge gutter skulle bare gjøre et brekk. Det fikk fatale følger for Asbjørn (44)
Proppfull av sikkerhet
Poppes plan var å seile «Mytilus II» til Valderøy utenfor Ålesund der den skulle ligge i vinteropplag hos sønnen Kjetil Poppe. Larvik-
ekteparet så «Mytilus II» legge fra kai mellom klokken 12 og 14 denne lørdagen.
64-åringen hadde avtalt med sin bror Per Poppe at han hver dag skulle ta kontakt på telefon. Han holdt sitt løfte de første dagene. Men etter at han kastet loss i Strømstad, ble det taust. Først antok familien at stillheten fra den 46 fot lange, 20 tonn store tomasteren skyldtes tilfeldigheter, og at Poppe var mannen til å klare seg. Men så overtok frykten. Til slutt meldte familien 64-åringen savnet.
En kjempemessig redningsaksjon ble satt i gang. Men det var som å lete etter nåla i høystakken. Helikoptre, Orion-fly og en rekke fartøyer saumfarte hele Skagerrak og deler av Nordsjøen. Langs land sørget politi- og lensmannsetaten for at det ble undersøkt om det dukket opp vrakgods. Båtforeninger langs hele kysten ble bedt om å holde skarp utkikk.
Forsvinningssaken
23.10.2000 ble Dag Fredrik Caspary de Poppe (64) fra Bærum meldt savnet. Han skulle seile fra Bærum til Ålesund.
Siste observasjon: Gjestebryggen i Strømstad om formiddagen 21. oktober/utseiling via sundet mellom Saltholmen og Nord-Koster.
Savnedes båt: En hvitmalt Venus 46 fots med to master, kalt «Mytilus II», men skipsnavnet var ikke påført skuta. Han hadde med seg slepejolle og kajakk.
* Leteaksjonen ble avsluttet 30. oktober uten ett eneste funn.
* Den savnede ble erklært død 25. juni 2001.
* Politiet henla saken 8. november 2001.
Etter fire dagers intens leting kom frustrasjonen over manglende funn til syne i loggen til den svenske sjøredningstjenesten: «Redningssentralen på Sola ringer. De synes hele saken er merkelig. Båten kan jo ikke forsvinne. Finnes ingen tegn på at mannen skulle ha forsvunnet frivillig.»
Ikke en eneste gjenstand som med sikkerhet stammer fra den 46 fots tomastede seilbåten er noensinne blitt lokalisert. Om bord var både nødraketter, GPS, radar, mobiltelefon, sikkerhetsliner, redningsflåte, hestesko-livbøyer, nødpeilesender, VHF, flytedress og flere redningsvester. I tillegg til en kajakk og en 10 fots slepejolle.
Les også: (+) Ronald (71) ble brutalt drept i Larvik. I kjelleren gjorde politiet et bestialsk funn
Den siste kvelden
For politiet fremsto forsvinningen som en gåte. Det dreide seg om en nylig pensjonert elektroingeniør som hadde både kystskippereksamen og var særdeles sjøvant etter 30–40 års seilererfaring.
Seksjonsleder Tom Søreide ved Asker og Bærum politikammer fortalte til Dagbladet at etterforskerne vurderte flere teorier:
* Havari eller grunnstøting.
* Kollisjon med et handelsskip.
* Fall over bord etter uhell eller akutt sykdom.
* Kidnapping eller frivillig forsvinning.
Gjennomgang av Poppes telefoner og bankkonti viste null aktivitet. Han hadde heller ikke tatt ut noen større kontantsum.
Det er heller ikke registrert bruk av bank- eller kredittkort, selv om han under Strømstad-
oppholdet brukte penger. Han var innom både matvarebutikk og Systembolaget. Kvelden før han dro, spiste han middag i restauranten på daværende Rica Laholmen. Servitrisen husket godt at han spiste alene – og var i godt humør. Han forlot hotellet ved 22-tiden.
Les også: (+) Tabbene kostet 41 liv
Merkelig navigasjon
Etter avgang fra Strømstad skjedde imidlertid noen underlige ting. Poppe hadde vært i området flere ganger og burde være lokalkjent. Likevel ble «Mytilus II» observert i et forholdsvis smalt sund mellom Nord-Koster og Saltholmen, altså utenfor den vanlige skipsleia.
Losformann Mats Holm ved Kustverkets stasjon på Nord-Koster gjorde observasjonen. Holm hadde frivakt og var ute i sjarken for å trekke hummerteiner, men været ble så dårlig at han valgte å gå hjem igjen.
Spørsmålet er hvorfor Poppe valgte å stikke til havs med værmelding på opptil stiv kuling langs norskekysten, selv om vindstyrken ikke ville være kritisk for en så stor seilbåt.
Én grunn kan ha vært at Poppe ni dager etter avgang fra Bærum var frustrert over at han ikke hadde kommet seg lenger enn til Strømstad. Til sin brors venninne hadde han kvelden i forveien fortalt at det så langt på turen hadde vært vindstille, og at han for det meste hadde brukt seilbåtens motor.
Likevel ble Poppes oppførsel lagt merke til. Da han ankom Strømstad, ble han observert av Mats Holms far, Stig Holm, også han tidligere losformann og mangeårig fisker i Skagerrak.
– Jeg lå vest for skjæret Drammen da den store seilbåten kom innover for motor og med forseil oppe. Båten hadde kurs rett mot meg. Etter hvert ble jeg urolig for at den skulle kjøre på meg eller grunnstøte. Båten passerte så nær at jeg tydelig så mannen som sto bak roret. Jeg likte ikke navigeringen. Det gikk i sikksakk, fortalte Holm.
Dømt død
Den kristne dagsavisen Dagen betegnet senere forsvinningen som et mysterium som hadde et anstrøk av myten om den flyvende hollender.
– Våren 2001 seilte vi til Strømstad og kastet krans på sjøen og hadde en stille stund for Dag. Deretter ble Tanum kirke fylt til minnestund, forteller sønnen Kjetil Poppe.
Først 25. juni året etter forsvinningen fikk mysteriet en slags slutt. Da ble Dag Poppe formelt betraktet som «død» gjennom en avgjørelse i tinghuset i Sandvika utenfor Oslo.
«Retten finner etter dette at Dag Fredrik Caspary Poppe er forsvunnet under slike omstendigheter at det ikke er rimelig grunn til å tvile på at han er død», heter det i kjennelsen der Asker og Bærum skifterett fastslår at Poppe «antas å være død 21. oktober 2000.»
Les også: Spøkelsesskipet ingen vil ha
Fikk rigg i trålen
I januar 2003 gjorde en lokal, liten reketråler et funn som svensk politi og kystvakt mente kunne settes i forbindelse med «Mytilus II»: Fiskeren hadde trålet på ca. 100 meters dyp syd for Nord-Hellesø ved utløpet av Dynekilen, altså like nord for Strømstad.
Plutselig registrerte han et rykk i trålen. Da han halte trålen, fulgte det med deler av en rigg fra en seilbåt. Den nå avdøde fiskeren kunne ikke gi noen opplysninger om hvorvidt riggen var blitt dradd av en seilbåt eller om den lå løs på bunnen.
Fiskeren måtte kutte løs riggen og denne gikk tilbake i sjøen. Han registrerte hverken seilnummer eller andre detaljer.
Svenske myndigheter la sammen to og to og ville undersøke om man var på sporet etter «Mytilus II». Kustbevakningen satte ganske umiddelbart i gang et resultatløst søk med miniubåt for å gjenfinne riggen. Det eneste man klarte å lokalisere var kystvaktskipets egen ankerkjetting.
Observasjonen kunne vært interessant, men det foreligger også opplysninger om at en seilbåtrigg ble mistet i samme område for mange år siden.
Dermed er «Mytilus II»-forsvinningen fortsatt et stort mysterium.
Bare teorier
– Han var en real fyr, sier Dag Poppes adoptivsønn Kjetil i dag.
Poppe pleide stor omsorg for Kjetil og hans to andre søsken. Da Poppe giftet seg med deres mor, ble de adoptert av ham. Forsvinningen var selvsagt en stor tragedie for hans familie.
– Vi har aldri fått et sikkert svar, sier Kjetil Poppe
Vi Menn møter ham i Ålesund. Han har på mange måter fulgt i kjølvannet til sin far. Den værbitte 59-åringen er produksjonsleder i Hareid Elektriske Teknikk A/S og har i årevis vært en pioner i distriktets seilermiljø.
Snart 19 år etter at faren forsvant, er saken fortsatt levende hos de etterlatte:
– Vi søsknene har slått oss til ro. Etter så mange år har vi lagt den følelsesmessige delen bak oss. Den praktiske delen spinner likevel videre, men jeg kommer ikke lenger enn at vi ikke har fått noe sikkert svar, sier Kjetil Poppe.
Les også: (+) Gigantskipene som forsvant
Spekulasjoner
– Det finnes bare teorier om hva som skjedde med ham, sier sønnen.
Teoriene spenner fra kidnapping til at han stakk av. Faren var en sosial og utadvendt person.
– På det sosiale planet var han litt naiv, så han kunne nok blitt lurt, dersom det var snakk om den slags form for kriminalitet. Men tankegangen er helt unaturlig, ikke minst fordi det dreide seg om en seilbåt som var ute på den tiden av året. Jeg tror sannsynligheten er lik null for at dette er en kriminalsak. Det har heller aldri gått noen rykter om slikt. Min far var ingen impulsiv type. Jeg tror ikke han stakk av fra noe, sier Poppe.
Seilte i åpent farvann
Han minner om at det i forsvinningssaker alltid dreier seg om tre muligheter; ulykke, frivillig eller ufrivillig forsvinning.
– Jeg har aldri tenkt tanken på at han plutselig dukker opp igjen. Han som alltid levde et rimelig ordentlig liv, minnes sønnen.
– Slik jeg kjente ham, så var hans form for sikkerhet at fritt farvann var sikrere enn vanskelig navigerbart farvann. Hans kjennetegn var ikke å stryke langs land. Jeg vil tro at han har seilt tre-fire sjømil uti havet. Han har nok seilt med seks til åtte knops fart.
– Vinden var gunstig seilevind, han slapp å krysse og kunne i stedet balansere på vinden. Dette gjorde ham sikkert mindre observant på flytende gjenstander. Det har hele tiden vært min teori at han traff en tyngre, hard gjenstand. Når du seiler en 20 tonns seilbåt, kan en tømmerstokk slå hull i båten.
Fant noen vrakgods?
– Jeg lurer på om noen kan ha funnet noe vrakgods, sier Kjetil Poppe.
Kanskje henger det noe på en hytte langs kysten der noe er blitt funnet og tatt vare på, det kan være en redningsbøye eller andre flytende gjenstander, uten å sette funnet i forbindelse med «Mytilus II»-havariet. Saken ble jo ikke spesielt mye omtalt i mediene.
– Vi kjente ham også som en litt Petter Smart-type. Han gjorde stadige oppfinnelser; automatisk værvarslingsstasjon, kontrollsystemer eller ting innen skipsnavigasjon. Han var også innom militær radiokommunikasjon og oppfant en type utbrettbar antenne for både VHF og UHF-
samband.
Han var også tidlig ute i utviklingen av mobiltelefoni og var i et team som jobbet med forløperen til GSM-systemet. Internt fikk han flere priser og utmerkelser for sine oppfinnelser.
– Jeg håper inderlig at det meldes fra, dersom noen for eksempel har tatt hånd om en livbøye eller et markeringslys, er sønnen Kjetil Poppes oppfordring.
Politiet tror «Mytilus II» forliste
Politiets hovedhypotese er fortsatt at Dag Poppes seilbåt forliste så raskt at han ikke rakk å varsle noen.
Avdelingsleder Anders Lunnan Oksvold ved Oslo-politiets savnet-gruppe sier at forsvunne personer enten gjør det frivillig, begår selvmord eller blir utsatt for ulykke/kriminelle handlinger.
− De savnede som vi ikke kan gjøre rede for, kan i utgangspunktet ha vært utsatt for hva som helst. Likevel er det viktig å huske på at vi i mange eldre saker ikke har noe utgangspunkt å gå ut ifra. I forsvinningssaker på sjø og hav har vi dessverre en lav oppklaringsprosent. Det skyldes rett og slett at «havet tar», sier han.
Selv om en sak er henlagt, vil de som sitter igjen ha de samme spørsmålene etter to, ti eller kanskje 25 år.
Man sørger ikke lenger i det daglige, men man spør seg stadig vekk; hva skjedde?
To Orion-fly, ett fra basen på Andøya og ett fra Holland, samt et tysk overvåkingsfly, dekket hele Skagerrak og store deler av Nordsjøen på jakt etter Dag Poppe og Mytilus II. Redningshelikoptre fra Rygge og Sola deltok også. Det ble også søkt med fly fra flyklubbene på Kjevik og Grenland.
− Selv om alle eventualiteter er sjekket ut, så får man ikke svar på alt. Det er viktig å huske at det heller ikke finnes noe svar på alt, sier Oksvold.
Det er Kripos som fører registeret over savnede personer i Norge. Rundt 1500 personer er formelt meldt savnet. Den eldste saken er fra 1948. Registeret inneholder også for eksempel personer som ikke er funnet etter Partnair-ulykken og tsunamien i Asia, samt uidentifiserte ofre i brannen på «Scandinavian Star».