Trekantdramaet som rystet britene:
Allison (21) ble funnet brutalt drept, men ektemannens alibi var vanntett. Så dukket hans elskerinnes dagbok opp
Var de unge, velstående søstrene dobbelt hjerteløse eller totalt uskyldige? Fortsatt er britene delt i synet på hva som egentlig hendte i leiligheten sør i London en sommerdag i 1991.
Da ektemannen kom hjem fra jobb, fant han kona brutalt drept.
Kollegaen som hadde gitt ektemannen skyss hjem og blitt med inn i leiligheten, angivelig «for å hilse på» kona, holdt henne nå i armene sine - kanskje for å se etter tegn til liv. Men intet liv fantes.
Men hvem som drepte Alison Shaugnessy (21) i hennes egen leilighet 3. juni 1991, skulle bli et av Storbritannias største drapsmysterier.
Et mysterium bestående av dødelig sjalusi, løgner, endrede vitneutsagn og et sterkt og kanskje urettmessig medietrykk som ingredienser.
Samt en bryllupsgjest som senere skulle utvikle og iverksette en dødelig plan, mente mange.
Giftet seg og ble drept
Alison Shaugnessy ble født inn i en irsk familie i London i 1969. 17 år gammel fikk hun jobb i en bank. Samme år møtte hun den ni år eldre John Shaugnessy, som nylig hadde flyttet til London fra nettopp Irland. De to ble raskt et par.
I 1990 giftet de seg. I januar året etter flyttet de inn i en leilighet i Battersea i bydelen Wandsworth sørvest i London. Der skulle Alison 3. juni 1991 bli funnet drept med 54 knivstikk, av rettsmedisineren fastslått å være langt flere enn nødvendig for å ta livet av henne.
Personlig motiv
Alison hadde forlatt jobben sin ved Barclay's Bank klokken 17.02 drapsettermiddagen 3. juni 1991. Etterforskerne antok at hun hadde ankommet leiligheten litt etter 17.30.
Hun ble funnet død av ektemannen og hans kollega tre timer senere.
Den overdrevne bruken av vold i form av 54 knivstikk, indikerte for etterforskerne at den eller de som hadde drept Alison, hadde næret et voldsomt hat mot henne.
Et personlig motiv måtte ligge bak, mente etterforskerne.
Mangelen på tegn til innbrudd antydet dessuten for etterforskerne at Allison frivillig hadde åpnet døren for sin drapsperson - en person Alison måtte ha følt seg trygg på.
En person hun kjente fra før.
Men Alison ble av sine nærmeste beskrevet som en sympatisk og snill person som var godt likt av alle rundt seg og som ikke hadde noe usnakket med noen.
Så, hvem ville henne egentlig så vondt?
Skjult affære
Alisons ektemann John Shaugnessy hadde vanntett alibi, og kunne tidlig utelukkes som gjerningsmann.
Men da etterforskerne gikk ektemannens nærmere krets etter i sømmene, kom de over noe interessant.
John Shaugnessy hadde tidligere bodd i en leilighet tilknyttet legesenteret han jobbet ved, The Churchill Clinic. Der hadde han vært nabo med en person etterforskerne alt hadde snakket med i forbindelse med likfunnet: Kollegaen som hadde kjørt John Shaugnessy hjem og som hadde vært med på å finne liket av Alison.
En kvinne ved navn Michelle Taylor. Og etterforskerne hadde stusset over at mens John Shaugnessy virket «i sjokk» og «helt ute av seg» etter likfunnet, hadde Michelle Taylor fremstått påfallende rolig og upåvirket.
Les også: Da Birna (20) ikke kom hjem, varslet foreldrene politiet. Forsvinningen rystet Island
Skrev ned dødsønske
Da etterforskerne gjennomgikk Michelle Taylors leilighet, fant de en dagbok. I dagboken oppdaget de noe interessant: Michelle Taylor hadde en elsker.
Da de leste videre, kom de over noe enda mer oppsiktsvekkende. Noe som må ha fått det til å gå kaldt nedover ryggen deres, og som straks fikk etterforskerne til å tenke i baner av et mulig drapsmotiv.
I dagboken sto det:
«Jeg hater Alison, den uvaskede kjerringa. Min drømmeløsning ville vært om Alison bare forsvant, som om hun aldri hadde eksistert. Kanskje jeg endelig kan få gitt alt til mannen jeg elsker.».
I tillegg, merket etterforskerne seg: Michelle Taylor hadde vært gjest i John og Alisons bryllup året før. Hun ville således ha vært en person Alison kjente og følte seg trygg på.
En person Alison neppe ville ha nølt med å åpne døren for.
Selv ikke i bryllupet ...
Utad kjernesunne Michelle Taylor (20) hadde levd et trygt og beskyttet liv i den velstående London-bydelen Forest Hill sammen med foreldrene og sin tre år yngre søster Lisa, som hun var sterkt knyttet til.
Michelle fikk jobb ved The Churchill Clinic. Der ble hun kjent med den ti år eldre John Shaugnessy. De to fremsto som kun gode venner. Men flere kolleger kunne fortelle at de hadde reagert på de kjærlige blikkene de stadig sendte hverandre.
Michelle Taylor tilsto etter hvert i avhør at John Shaugnessy var elskeren. Selv ikke under bryllupshelgen i Irland, hadde hun og John greid å holde seg unna hverandre.
Alison på sin side, skulle ikke ha ant noe som helst om affæren hennes kommende ektemann hadde med kollegaen han hadde invitert som gjest i bryllupet.
– Vi hadde sex både kvelden før bryllupet og morgenen bryllupet skulle stå, sa Michelle Taylor i avhør.
Men John hadde avsluttet affæren noen måneder senere. Det hadde fått hennes egne følelser for John til å kjølne, hevdet Michelle Taylor som benektet ethvert kjennskap til drapet på Alison.
Så kom to vitner på banen. Et stille vitne, og et ikke fullt stå stille et.
Vanskelig å bortforklare
En nabo kunne fortelle politiet at han hadde sett to unge jenter komme løpende ut fra ekteparet Shaugnessys oppgang klokken 17.45 drapsettermiddagen 3. juni 1991.
I en fotokonfrontasjon gjenkjente han den ene jenta som Lisa Taylor - søsteren til Michelle Taylor.
Lisa Taylor benektet å noensinne ha vært i leiligheten. Michelle Taylor på sin side hevdet kun å ha vært i leiligheten i forbindelse med likfunnet.
Men søstrene Taylor kan ikke ha visst om politiets stille vitne: etterforskerne hadde gjort funn av søstrenes fingeravtrykk på innsiden av dørkarmen i ekteparet Shaugnessys leilighet.
Det rimte åpenbart dårlig med Lisa Taylors forklaring om at hun aldri hadde vært i leiligheten. Konfrontert med dette, nektet Lisa Taylor å forklare seg videre overfor politiet.
Les også: (+) Bjarne og Heidi kom aldri hjem fra en tur i parken. Bjarnes interesse for fotografi ble nøkkelen i den brutale drapssaken
Slettes ikke avsluttet
Om Michelle Taylor hevdet at forholdet mellom henne og John Shaugnessy for lengst var et tilbakelagt kapittel, hadde John Shaugnessy en annen versjon.
– Sist vi hadde sex, var tre uker før drapet, hevdet John Shaugnessy.
Men, han og Alison hadde nå besluttet å flytte til hjemlandet Irland og stifte familie der.
Kort tid før drapet, hadde han derfor fortalt elskerinnen Michelle om planene samt gjort det klart at de ikke kunne treffes mer.
Planla og utførte sjalusidrapet
Politiet satte nå sammen et mulig hendelsesforløp:
Michelle Taylor, revet opp av sjalusi, innså at hennes «livs kjærlighet» John var i ferd med å glippe ut av hendene hennes. Hennes «siste, desperate forsøk» for å få stoppet dette, mente etterforskerne, var å drepe Alison. Og søsteren Lisa hadde sagt seg villig til å hjelpe til.
Drapsettermiddagen hadde søstrene Taylor kjørt til ekteparet Shaugnessys leilighet. Der hadde de funnet på et påskudd for å få komme inn i leiligheten.
Vel inne, hadde de overfalt og drept Alison før de flyktet åstedet - og ble observert av naboen. En kollega av Michelle Taylor forklarte senere i avhør at søstrene Taylor hadde ventet utenfor leiligheten hennes da hun kom hjem klokken 19 den kvelden, og bedt henne si til politiet at de hadde vært hos henne siden klokken 17 den ettermiddagen.
Slike grep for å skaffe seg alibi, før offeret i det hele tatt var funnet drept, ville kun drapspersonene ha tenkt på, mente påtalemyndigheten. De svarte med å ta ut tiltale for overlagt drap.
Enorm oppmerksomhet
Søstrene Taylor ble stilt for retten i The Old Bailey i 1992. Medieoppmerksomheten rundt rettssaken var enorm. To utad kjernesunne, uskyldsrene unge jenter sto tiltalt for et bestialsk drap. Et bestialsk og hjerteløst drap på en person som ikke hadde gjort annet galt enn å være gift med mannen den ene tiltalte ønsket for seg selv.
Media fråtset i overskrifter som «kjærlighetssyk elskerinne slakter kone», eller «morder i bryllupet» akkompagnert av et bilde av John Shaugnessy og Michelle Taylor som angivelig kysser hverandre i John og Alisons bryllup.
I retten ble et dystert bilde tegnet av de to søstrene Taylor. Søstrene skulle utover i oppveksten angivelig ha utviklet en forkjærlighet for vold.
Michelle skulle ha vært «besatt av kniver» og sovet med dem om natten. Søsteren Lisa på sin side, skulle ved en anledning ha knivdrept en hund.
Spekulerte i slu DNA-plan
Aktoratet hevdet at Michelle Taylors motiv for å bli med John inn i leiligheten drapskvelden, slettes ikke var «å hilse på» Alison.
Hun visste jo at Alison var død. Derimot hadde hun blitt med inn slik at funn av hennes DNA på åstedet, skulle ha sin forklaring.
Av samme årsak hadde hun holdt rundt liket av Alison, mente aktoratet. Biologiske spor etter henne funnet på Alisons lik ville jo nå kunne rettferdiggjøres.
Dømt
Søstrene Lisa og Michelle Taylor bedyret hardnakket sin uskyld under rettssaken. I retten endret Michelle Taylor forklaring vedrørende fingeravtrykk-funnet. Hun hevdet nå at søstrene hadde utført en vaskejobb i leiligheten «to til tre uker » i forkant av drapet. Dette ble tilbakevist av en ekspert på fingeravtrykk, som vitnet om at avtrykkene ble avsatt senest 72 timer før drapet.
En annen ekspert fastslo at drapet måtte ha blitt utført av en kvinne, grunnet den relativt beskjedne kraften bak knivstikkene.
Søstrene Taylors troverdighet hadde med dette fått et kraftig skudd for baugen.
I alle fall hos juryen, som brukte kun fem og en halv time på å nå en kjennelse: Begge søstrene ble funnet skyldig i overlagt drap på Alison Shaugnessy og dømt til livsvarig fengsel.
«Den perfekte tabloid-sak», fastslo The Sun.
Men saken sluttet likevel ikke der.
Uskyldige ofre?
Søstrene Taylors bedyret konstant sin uskyld mens de ventet på at ankesaken skulle komme opp. Flere og flere briter engasjerte seg i saken, og tok søstrenes parti.
Journalister gikk i bresjen for at dommen måtte være feil, og pekte på at svært få håndfaste beviser fantes og at søstrene for en stor del var dømt på indisier samt Michelle Taylors dagboknotater og erklærte hat overfor Alison. Drapsvåpenet har heller aldri blitt påvist.
At en mannlig omstreifer delvis skulle ha erkjent drapet overfor sin tilsynsfører, fungerte også som bensin på bålet for dem som mente at søstrene var blitt dømt for et drap de ikke hadde begått.
Flere hevdet dessuten at det enorme mediepresset hadde vært med på å forhåndsdømme søstrene.
Før den forestående ankesaken var dermed scenen satt for et nytt kapittel av drapssaken – med et utfall ingen kunne forutsett.
Rettferdig rettergang ikke mulig
I ankesaken i 1993 fremkom at politiet hadde holdt tilbake opplysninger, blant annet med henblikk på vitneobservasjonen.
Politiets kronvitne hadde nemlig endret forklaring underveis, blant annet vedrørende hudfargen på den ene av de to kvinnene han hadde observert utenfor Alisons leilighet minutter etter det angivelige drapstidspunktet. Dessuten, ble det nå trukket frem, hadde vitnet også forhørt seg om en utlovet vitnedusør.
I tillegg hevdet en annen nabo å ha sett Alison komme hjem klokken 18 drapsettermiddagen, og ikke 17.37 som var tidspunktet lagt til grunn i den første rettssaken. Naboen mente seg sikker i sin sak, fordi hun hadde sett 18-nyhetene på BBC.
Forsvaret mente søstrene Taylor hadde vanntett alibi for dette tidspunktet: de var blitt observert et godt stykke unna åstedet klokken 18.
Basert på dette samt at «mediedekningen potensielt kunne ha påvirket juryen», besluttet Høyesterett i 1993 at Michelle og Lisa Taylor umiddelbart skulle løslates fra fengsel.
En ny rettssak skulle heller ikke finne sted; etter rettens syn «ville det ikke lenger være mulig å få til en rettferdig rettergang».
Kunne ikke brydd seg
Michelle og Lisa Taylor ble etter løslatelsen forkjempere for andre antatt uskyldig dømte. De saksøkte senere myndighetene for tiden de måtte sone i varetekt og i fengsel, samt flere medier for det de hevdet var uriktig omtale - uten å vinne frem.
I årene etter løslatelsen har begge søstrene giftet seg og stiftet familier. I et intervju med The Independent sa Lisa Taylor at hun ikke «lenger hadde tiltro» til rettssystemet. På spørsmål om hva hun tenkte om påstander om at søstrene hadde sluppet fri grunnet en teknikalitet, sa hun:
– Så lenge mine nærmeste, min familie og de jeg er glad i, vet at jeg ikke gjorde det, kunne jeg ikke brydd meg mindre.
Aldri vært i tvil
Alison Shaugnessys familie har et annet syn på saken. De har i alle år stått fast ved sin oppfatning om at søstrene Taylor sto bak drapet på datteren. Alisons mor uttalte at også hun trodde datteren var uvitende om affæren ektemannen John hadde med kollegaen Michelle Taylor, og dermed ikke kan ha ant uråd.
– De (søstrene Taylor journ. anm.) vant hennes tillit, så drepte de henne. De vet godt hva de gjorde, hevdet Alisons mor i et intervju med The Irish Independent.
Alisons mor får støtte av Alisons ektefelle John Shaugnessy.
– De to (Michelle og Lisa Taylor journ.anm.) skulle aldri ha sluppet fri, uttalte han i forbindelse med lanseringen av en bok om drapet.
I boken hevdet en filmskaper at Michelle Taylor hadde «brutt sammen» og tilstått drapet overfor ham, etter at han konfronterte henne med funn av et brev hun angivelig hadde skrevet om drapet.
Kan neppe dømmes
Siden britene frem til 2005 hadde en såkalt Double Jeopardy-lov, som betyr at ingen kan dømmes for samme forbrytelse to ganger, kan søstrene Taylor i utgangspunktet ikke stilles for retten på ny.
Kun dersom nye, tungtveiende beviser kommer for dagen, vil drapssaker før 2005 kunne gjenopptas.
Drapet på Alison Shaugnessy regnes per dags dato for å være uoppklart.
Kilder: "The Murder of Alison O'Shaugnessy", Wikipedia, Det Nye (nr. 1/1994), The Independent, The Irish Independent
