Sjakkmorderen
Alexander ville drepe 64 mennesker. Tallet var ikke tilfeldig
Alexander Pitjusjkin (50) bestemte seg for å drepe 64 mennesker. Han klarte det nesten.
Gravide Maria Viritsjeva var blitt slått i hodet og dumpet i en kloakkkum. Gjerningsmannen var en venn av Marias samboer.
Etter en desperat kamp for sitt eget og fosterets liv i kloakksørpen, hadde hun klart å mobilisere en siste rest av krefter for å bli berget i sikkerhet.
Men da hun satt klar til å anmelde samboerens venn, fikk hun en overraskelse: Politimannen hun snakket med, tvang henne til å erklære skriftlig at hun hadde falt ned i kloakkkummen ved et uhell. For politimannen ønsket ikke å etterforske saken.
Politimannens latskap ble fatal. For mannen som kastet Maria Viritsjeva i kloakken, var ikke bare identifisert. Han var en seriedrapsmann midt i sin mest aktive periode.
Hadde politiet pågrepet Alexander Pitjusjkin − mannen som senere ble kjent som «Sjakkmorderen», ville flere av hans 64 ofre blitt spart.
Men i stedet skulle «Sjakkmorderen» som begikk sitt første drap i 1992, spre redsel og gru i området rundt skogområdet kjent som Bitsa park i den sørlige delen av Moskva frem til 2006.
Da han ble på pågrepet, hadde han rukket å bli én av de verste seriedrapsmennene i Russlands historie.
Slapp med skrekken
«Sjakkmorderen» fra Moskva var bare 18 år gammel da han tok sitt første liv: 27. juli 1992 hadde Alexander Pitjusjkin avtalt å møte klassekameraten Mikhail Oditsjuk i Bitsa park. Pitjusjkin gikk med planer om å drepe et stort antall mennesker, og ville ha kameraten med på raidet.
De to hadde snakket om saken tidligere. Men denne dagen hadde Oditsjuk skiftet mening, og nektet å være med.
Pitjusjkin ble rasende over avslaget, han følte seg lurt av sin beste venn.
Uten videre kvalte han Oditsjuk, kastet liket ned i kloakken som rant like ved, og dro deretter hjem til morens leilighet ikke langt unna. Liket av unggutten ble aldri funnet.
Moskva-politiet etterforsket Mikhail Oditchuk forsvinning. Vitner meldte seg og forklarte at de hadde sett Oditchuk gå sammen med Pitjusjkin i retning Bitsa park. Tre dager etter at kameraten forsvant, ble så Pitjusjkin arrestert i morens leilighet.
I avhør bekreftet han å ha møtt Oditchuk, men påsto at de skiltes i parken, og han ikke hadde sett ham siden.
Uten et lik og uten håndfaste bevis, kom ikke politiet videre. 18-årige Alexander Pitjusjkin ble løslatt.
Kanskje ble Alexander Pitjusjkin skremt etter pågripelsen. For på denne tiden dømte fortsatt russiske domstoler drapsmenn til døden.
Fire år senere var ikke lenger en drapsdom ensbetydende med dødsstraff. Samtidig ble Pitjusjkins interesse for å drepe vekket til live.
Skadet hodet
Alexander Pitjusjkin kom til verden i Mytishchi i Moskva 9. april 1974. Han vokste opp i en liten leilighet i Khersonskaya-gaten, bare noen minutters gange fra den nordlige ende av Bitsa park. Som barn bodde Alexander sammen med sin mor Natalia Elmouradovna, sin yngre halvsøster, hennes mann og deres sønn i en toroms leilighet i femte etasje.
Pichushkin huskes for å ha vært et sosialt barn i sine første år. Dette endret seg imidlertid etter en hendelse der gutten fikk et stygt slag i hodet i en ulykke mens han lekte.
Eksperter har spekulert i at denne hendelsen kan ha skadet en viktig del av guttens hjerne, den delen som regulerer impulser, noe som ledet til aggressive tendenser. For etter ulykken ble Pitjusjkin langt mer aggressiv og impulsiv enn tidligere.
Ulykken fikk som konsekvens at Alexander ble overført fra vanlig skole, til en skole for barn med lærevansker, ikke minst fordi han etter ulykken var blitt mobbet av sine medelever som ertet ham og påsto at han var tilbakestående.
Sadist in spe
Da han kom i tenårene, flyttet Pitjusjkin fra moren og til sin bestefar. Han mente at gutten var svært intelligent, og oppfordret ham til å drive med intellektuelle aktiviteter, blant annet sjakk.
Unge Pitjusjkin ble svært opptatt av sjakk og viste seg å være en fremragende spiller. Sjakken ble en mestringsarena, selv om han fortsatt ble mobbet av sine tidligere medelever.
Bestefarens død ble det et tungt slag for Pitjusjkin, som måtte flytte tilbake til moren. Han registrerte seg inn som student, men det gikk ikke særlig bra. Påvirket av sorgen over bestefaren, og for å dempe sine aggressive tendenser, begynte den unge gutten å drikke.
Hans nye faste holdepunkt ble Bitsa-parken der sjakkspillere samlet seg for å spille utendørs. Alexander Pitjusjkins drakk store mengder vodka og spilte sjakkpartier – for det meste mot eldre menn.
På samme tid begynte Pitjusjkin å vise sadistiske tendenser. Han begynte å oppføre seg truende og brutalt mot mindre barn. Av og filmet han seg selv.
Ved en anledning som siden har blitt offentliggjort holdt han et lite barn i det ene benet, opp ned, og sa til kameraet: «Du er i min makt nå … Jeg skal slippe deg fra vinduet … og du vil falle 15 meter og dø …»
Slike videoer kunne han senere sitte og se på for å bekrefte sin makt.
Men etter hvert ble det ikke nok.
En siste slurk sprit
Etter at Russland opphevet dødsstraff for sivile forbrytelser, klarte ikke lenger Pitjusjkin å kontrollere trangen til å drepe.
17. mai 2001 satt Pitjusjkin som vanlig og spilte sjakk i Bitsa park. Motstanderen var 52 år gamle Jevgenij Pronin. Da partiet gikk mot slutten, inviterte Pitjusjkin sin motstander til å gå en tur. Han påsto at det var årsdagen for at hunden hans døde og at han ønsket å besøke graven lenger inne i parken.
Pronin fulgte ham til et nokså øde område i parken. Her skal Pitjusjkin ha dratt frem en flaske vodka og tilbudt ham en drink.
Mennene skålte for hunden, og kort etter slo Pitjusjkin flasken i bakhodet på Pronin. Da 52-åringen var død, kastet drapsmannen liket i en brønn i nærheten.
Dette var starten på en frenetisk volds- og drapsbølge for den unge mannen; Pitjusjkin var fortsatt bare 26 år gammel.
Mellom mai 2001 og september 2005 angrep «Sjakkmorderen» 36 ofre, og drepte alle unntatt tre.
De aller fleste av ofrene hans var eldre, hjemløse menn som vanket i miljøet i Bitsa park. Pitjusjkins fremgangsmåte var stort det samme: Han bød mennene på brennevin, tok dem med ut av syne for andre, gikk inn på dem bakfra og knuste skallen deres – enten med en flaske eller med en hammer han hadde med seg.
De aller fleste som ble drept, ble kastet ned i den åpne kloakken som rant gjennom deler av parken. Noen ganger drepte han også ved å dytte ofrene ned i kloakken, der de druknet.
Ved enkelt anledninger «signerte» han liket gjennom å stikke pinner, eller en tom vodkaflaske, inn i den knuste hodeskallen eller ned i halsen på de døde. I løpet av én eneste måned i 2001 skal han på denne måten ha drept seks mennesker.
Avslørt av metro-opptak
Pitjusjkin drepte ikke bare menn. Drapet på en 36 år gammel kvinne førte til at han ble arrestert.
I juni 2006 jobbet Alexander Pitjusjkin i et supermarked, blant annet sammen med Marina Moskalyova. Moskalyova skal ha hatt mistanke om at kollegaen ikke var helt «per kasse», men ble med på tur i parken da han inviterte.
Før hun dro, skrev hun en lapp til sønnen sin der hun fortalte at hun var sammen med Pitjusjkin og la igjen telefonnummeret hans. Pitjusjkin var klar over beskjeden, men brydde seg ikke om den.
Moskalyovas kropp ble oppdaget i Bitsa park 14. juni 2006.
Som vanlig hadde drapsmannen sørget for å legge igjen sin faste signatur på liket. Men denne gangen hadde han forregnet seg.
I klærne til den døde fant politiet en billett fra Moskvas metro. De begynte å søke gjennom overvåkingsvideoer, og oppdaget at hun var blitt filmet bare timer før hun døde da hun spaserte langs en plattform sammen med Pitjusjkin.
Alexander Pitjusjkin ble hentet inn til avhør. I begynnelsen nektet han for drapet, Men da han fikk se overvåkningsbildene, ga han seg, og gikk med på å vise politiet hvor han hadde drept Marina og mange av de andre ofrene sine. Han overrasket med å huske svært detaljert de fleste drapene og hvordan de ble begått.
Avhørene av ham ble filmet, og noen av dem ble senere vist på fjernsyn.
– For meg er et liv uten å drepe som et liv uten mat er for deg. Jeg følte meg som en far for alle disse menneskene, ettersom det var jeg som åpnet døren for dem til en annen verden, sa Alexander Pitjusjkin til etterforskeren som avhørte ham.
Ville yte ofre rettferdighet
Pitjusjkin ble i 2007 tiltalt for 49 drap, men hevdet selv at han hadde 63 liv på samvittigheten. Som begrunnelse for at han ville høyne drapstallet, nevnte han rettferdighet.
– Jeg tenkte at det ikke ville være rettferdig å glemme de siste 11 menneskene, sa han i retten.
Påstanden om over 60 drap understøttes av et beslag som ble gjort i leiligheten hans. Der fant politiet et sjakkbrett der alle de 64 rutene – med ett unntak – var utfylt med datoene for når drap hadde skjedd. Men ettersom tre av ofrene overlevde, kan det være snakk om 60 personer totalt.
Under rettssaken mot ham innrømmet Pitjusjkin at han trolig ikke ville gitt seg med drapene når brettet var fullt.
– Jeg ville nok ikke sluttet, aldri! De har reddet mange liv ved å fakke meg, sa drapsmannen som senere hevdet at han fikk orgasme når han drepte.
Det hører med til historien at de aller fleste av Pitjusjkins ofre var mennesker han kjente. Ti av ofrene hans bodde i det samme blokkomplekset i Khersonskaya-gaten. Andre var kjente blant annet fra Bitsa Park.
Mulig forbilde
Pitjusjkin mente at han hadde et aktverdig motiv for drapene.
– Jeg prøvde å samle åndene deres, deres sjeler. Jeg var følelsesløs da jeg drepte dem, sa han i retten.
Russiske medier har spekulert i om Pitjusjkin kan ha vært motivert av en annen av Russlands verste seriemordere – Andrej Sjikatilo. Han ble henrettet i 1994 etter å ha blitt funnet skyldig i å ha drept 52 kvinner og barn i årene fra 1982–1990.
Selv hevdet Pitjusjkin at det å bestemme om ofrene hans skulle leve eller dø fikk ham til å føle seg som Gud.
– I alle tilfeller drepte jeg av bare én grunn. Jeg drepte for å leve, for når du dreper, vil du selv leve, sa han i et avhør.
Om Mikhail Oditchuk, offeret for hans første drap, sa Alexander Pitjusjkin:
– Jeg sendte ham til himmelen. Det første drapet er som den første kjærligheten. Man glemmer det aldri.
24. oktober 2007 falt dommen.
Pitjusjkin ble dømt til fengsel på livstid for 49 drap og tre drapsforsøk, de første 15 årene i isolasjon. Selv syntes han straffen var for streng, han kunne tenke seg 25 år, sa han.
Unnslapp ved et mirakel
Gravide Maria Viritsjeva var 19 år gammel da hun unnslapp seriemorderen som ved et under.
Kvinnen møtte Alexander Pitjusjkin tilfeldig på en metrostasjon en kveld. Hun kjente Pitjusjkin som venn av sin samboer og fortalte ham at hun fryktet kjæresten skulle forlate henne.
I så fall ville hun stå på bar bakke og uten midler til å forsørge seg selv.
– Jeg så med en gang at hun var oppskaket og tilbød henne selskap, fortalte Alexander Pitjusjkin senere.
Etter hvert fortalte han Viritsjeva at han hadde tyvegods hun kunne selge og tjene penger på, og sammen gikk de to til en kum der «Sjakkmorderen» sa han hadde gjemt flere stjålne kameraer.
– Han løftet opp kumlokket, men da jeg skulle kikke ned i hullet, tok han i meg og prøvde å dytte meg ned, fortalte Viritsjeva over videolink da hun vitnet mot Pitjusjkin.
Hun forsøkte alt hun orket å holde fast i kumkanten, men da slo Pitjusjkin hodet hennes mot kanten. Kvinnen hadde ikke noe annet valg enn å slippe taket. I kloakkstrømmen åtte meter nedenfor, ble hun dratt med videre.
I flere sekunder var hun under i den illeluktende gjørma, men kom seg til overflaten og kunne igjen trekke pusten. Etter å ha kravlet seg frem et stykke, fant hun en jernstige som ledet opp til et annet kumlokk, så tungt at Varia Viritsjeva knapt klarte å flytte det.
Omsider klarte hun å skyve kumlokket litt til side. Gjennom glippen så hun en kvinne gå forbi og ropte på hjelp. Fortvilet og utslitt måtte Maria konstatere at kvinnen bare gikk videre.
Men kvinnen var bare gått for å hente hjelp. To sikkerhetsvakter fikk hjulpet Maria i sikkerhet og hun ble sendt på sykehus. Både hun og barnet overlevde dramaet.
På tross av at Viritsjeva kjente gjerningsmannen, ble ikke Pitjusjkin pågrepet. Under rettssaken mot ham fem år senere opplyste aktor at en politimann tvang Viritsjeva til å skrive under på en forklaring om at hun falt ned i kloakken ved et uhell. Politimannen ble senere satt under granskning for tjenesteforsømmelse.
De verste seriemorderne
Russlands to verste seriemordere gjennom tidene, var begge kvinner fra adelen.
Darya Saltykova torturerte og drepte etter alt å dømme 147 tjenere og arbeidsfolk på godset hun eide i Moskva. Drapene fant sted i årene 1756–1762. Olga Konstantinova torturerte og drepte 128 av sitt personale på bare fire år, fra 1818 til 1822. Forbrytelsene fant sted på flere ulike gods.
Russlands verste seriemorder i moderne tid er Mikhail Popkov, kjent som «Varulven.» Mellom 1992 og 2000 drepte han minst 78 mennesker i tre byer. Han tilsto alle drapene – pluss ytterligere tre, og ble dømt til livsvarig fengsel.
Andrej Sjikatilo drepte trolig minst 56 kvinner og barn over hele Sovjetunionen mellom 1982 og 1990. Han ble dømt for 52 drap og henrettet i 1994.
Pavel Skachevski og Artur Ryno var ledere av en gjeng høyreradikale skinheads som i 2006–2007 drepte 37 innvandrere.
Vasilij Komaroff, «Ulven fra Moskva,» var en hestehandler som i årene 1921–1923 drepte 33 menn. Han ble henrettet i 1923, samme år som han ble tatt.
Radik Tagirov klarte i løpet av 18 måneder i 2011–12 å drepe 31 kvinner, alle i alderen 75–90 år. Han gikk under navnet «Volga-galningen.»
Sergej Khasintsev ble dømt for «bare» åtte drap, men hadde trolig tatt livet av så mange som 59 kvinner og menn i årene 1975–87. Drapsbølgen startet da han slapp ut etter å ha sonet for sitt første drap. Han ble henrettet i 1992.
Kilder: The Independent, The Guardian, Nettavisen, Wikipedia
