Seriemordernes særheter
Seriemorderen ringte selv politiet og tilsto alt. Fikk beskjed om å «ringe igjen senere»
En av dem vant reisesjekken, en annen møtte en presidentfrue og en av dem reddet en treåring fra å drukne. Ikke alle seriemordere er gærne einstøinger med sin døde mor mumifisert på kjøkkenet.
Noen mennesker har en dyp fascinasjon for seriemordere. Og så har du de folkene som tar den litt lenger. Det er de som lider av den psykologiske tilstanden hybristofili, som er en tiltrekning mot mennesker som utfører voldelig kriminalitet.
En seriemorder som får masse medieoppmerksomhet er rett i målgruppen til en hybristofil. Det er her Richard Ramirez kommer inn i bildet, mer kjent som «The Night Stalker». Han terroriserte Los Angeles og San Francisco i årene 1984/85 ved å bryte seg inn i tilfeldig utvalgte hus og slakte ned ofrene med det han fant tilgjengelig.
«En god person»
Først da 14 mennesker var drept, ble han tatt. I fengsel begynte han å brevveksle med flere utenfor murene, men spesielt én kvinne skilte seg ut – Doreen Lioy. Hun sendte Ramirez intet mindre enn 75 kjærlighetsbrev. Etter ti år bak lås og slå, fikk hun lov til å gifte seg med ham.
«Han er snill, morsom og sjarmerende. Jeg er sikker på at han er uskyldig, og han er en god person», sa Doreen. Da satt Ramirez på dødscelle, og begge visste at hans dager snart var talte. Hun lovet ham å begå selvmord den dagen han døde. Men det skjedde aldri. Etter 17 års ekteskap, skilte de seg, rett før Ramirez døde av lymfekreft i 2013.
Angrepille var cyanid
Den indiske sjarmøren Mohan Kumar var lærer og likte unge damer. Han lurte med seg damer til sengs for one-night-stands og omtenksomt nok hadde han klar en «angrepille» som han ga til damene dagen derpå.
Det var bare det at det slette ikke var en angrepille han ga dem, det var cyanidkapsler som førte til en sikker død. 20 damer led denne skjebnen før Kumar ble tatt i 2009.
Finner ingen bilder av han verken i DC-X eller scanpix, kutte ut avsnittet?
Rodney vant «Reisesjekken»
Er du gammel nok til å huske «Reisesjekken»? Det klamme programmet med den bebartede spilloppmakeren Helge Hammelow Berg? I USA er en variant av det programmet kalt «The Dating Game». I 1978 var Rodney Alcala ungkar og deltager i nettopp det programmet. Han vant konkurransen ved å beskrive seg selv som en banan som han ville at den kvinnelige deltageren skulle skrelle.
Heldigvis for Cheryl Bradshaw nektet hun å gå på date med ham etter at de to snakket sammen på pauserommet etter sending. Hun syntes rett og slett Alcala var litt for «creepy», som hun selv sa. Et godt valg. Alcala var allerede godt i gang med drapene, og i perioden 1977 til 1979 drepte han trolig i nærheten av 50 kvinner, selv om han «bare» ble dømt for fem drap.
YouTube: Klippet med Alcala på «The Dating Game» finner du her.
Møtte USAs førstedame
Selv om man nå kjenner John Wayne Gacy som en mann som drepte 33 mennesker og begravde de aller fleste under huset sitt, var Gacy en gang ansett som en nyttig samfunnsborger. Han eide et suksessrikt byggefirma, arrangerte storslåtte fester som gjorde ham populær i nabolaget, og på fritiden deltok han på veldedighetsarrangementer og barneselskaper utkledd som klovnen Pogo.
Ikke rart han i etterkant fikk tilnavnet «The Killer Clown». Som et resultat av det positive arbeidet for nærmiljøet, ble han sjef for den polske nasjonaldagsparaden i Chicago i 1975. Selv om han var arrestert for å ha voldtatt yngre gutter allerede på 1960-tallet, fikk han en «S»-pin festet på jakken da han som viktig samfunnsborger møtte selveste presidentfruen, Rosalynn Carter, Jimmy Carters kone, i 1978. «S»’en sto for sikkerhetsklarert. Da hadde Gacy drept over 30 mennesker.
Ringte selv politiet
«Selv etter at hun var død, sluttet hun ikke å bitche på meg. Jeg fikk henne ikke til å holde kjeft».
Sitatet kommer fra Ed Kemper, en kjempe på 140 kilo og 206 centimeter på strømpelesten. Han startet seriemordtokten da han var 15 år og drepte sine egne besteforeldre. Etter å ha blitt løslatt fra psykiatrisk sykehus, fortsatte han å drepe, og slaktet ned seks kvinnelige haikere som han hadde sex med etter deres død. Til slutt drepte han sin egen mor og hennes venninne, før han – som ingen seriemordere hadde gjort før ham – ringte politiet og tilsto alt sammen.
Politiet tok derimot ikke Kemper seriøst, og ba ham ringe tilbake ved en senere anledning.
Alarm-montøren
Dennis Rader er mest kjent som «The BTK Killer». BTK står for «Bind, Torture, Kill», som var selve signaturen til Rader. Samtidig jobbet han for ADT Security Services, som installerte alarmsystemer. En seriemorder herjet i Wichita, Kansas og stadig flere i nærmiljøet var redde for å bli rammet. Da ringte de Dennis, som kom og ordnet opp.
Dennis installerte alarmer, nettopp for å forhindre at folk som ham skulle bryte seg inn. Rader – som var speiderleder og bestyrer i det lokale kirkesamfunnet – tok livet av ti mennesker før han ble fakket. Han hadde tilgang til alle ofrene sine ved hjelp av nøkler og alarmkoder han selv hadde installert.
Kaldest av alle
Av alle seriemordere er Ted Bundy den som ligner den fiktive stereotypen mest; iskald, slu, overbevisende, sjarmerende og intelligent. Dessuten var han kjekk, karismatisk og god til å manipulere folk. Som en følge av dette klarte han å drepe 30 kvinner over hele USA og er mistenkt i enda flere drapssaker. Ann Rule er krimforfatteren som var en av dem som kjente Ted Bundy best. De hadde tidligere jobbet sammen på en kontakttelefon for selvmordskandidater.
I sin Bundy-bok «The Stranger Beside Me» forteller hun den merkverdige historien fra 1970, om da Bundy reddet en treåring fra å drukne. Gutten hadde vandret vekk fra foreldrene på en ferietur ved Green Lake i Seattle, og Bundy var en av de første som oppdaget at han var i ferd med å drukne. Han kastet seg i vannet og reddet barnet, en handling ingen ville ha forventet av en seriemorder uten empati og respekt for menneskeliv.
Det viste at selv en hakka gæren psykopat hadde en form for medfølelse, i alle fall i en periode av livet.
Serverte menneskekjøtt
Grisebonden Robert Pickton drepte 49 kvinner, og var skuffet over seg selv fordi han ikke klarte 50 – «viktig med et rundt tall, vet du» – som han sa da han ble tatt i 2007.
« Selv etter at hun var død, sluttet hun ikke å bitche på meg.
Siden Pickton hadde griser på gården, blandet han gjerne ut kjøttdeigen fra grisene med menneskekjøtt, som han både serverte de som var på besøk, og som han solgte på det lokale torget i Port Coquitlam i Canada. Flere av de drepte kvinnene ble dessuten foret til grisene.
Skrev om seriemord
Journalisten Vlado Taneski fra Makedonia dekket på midten av 2000-tallet drapene på middelaldrende kvinner. Alle tre kvinnene hadde blitt brutalt voldtatt og myrdet, de var alle vaskehjelper som lignet på hverandre. Alle hadde blitt kvalt med en telefonledning, stappet i søppelsekker og dumpet utenfor byen.
Taneski var en lavmælt og beskjeden fyr, men likevel var artiklene hans spekket med utrolige detaljer om drapene. Sakene han skrev trollbandt byens borgere. Etter hvert fattet politiet mistanker til det utstrakte detalj-
nivået, og tok en DNA-test av Taneski. Det ble full match, og Taneski havnet bak lås og slå. Han begikk selvmord før rettssaken kom opp da han druknet seg på cella i en bøtte med vann.
Følte seg ikke velkommen
Seriemorder og kannibal Richard Chase brøt seg bare inn i hus der dørene ikke var låst.
Hvis dørene var låst, følte han at han «ikke var velkommen» inn, men dersom døren var ulåst, så han på det som en invitasjon til å drepe – og spise – folk etter å ha drukket blodet deres. Ikke rart han fikk tilnavnet «Vampyren fra Sacramento». Chases spesialitet var å skyte ofrene, for deretter å voldta dem og skjære av kroppsdeler han siden spiste.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 20 2019
Denne saken ble første gang publisert 06/05 2019, og sist oppdatert 15/02 2021.
